Gå til innhold

Sunn og trygg sex - Hvordan legge voldtekten bak seg?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Det er vanskelig å starte dette innlegget, da alt dette alt for lenge har vært vanskelig å erkjenne bare overfor meg selv. Jeg har visst at det var et problem, en stor betent byll som har ødelagt forhold og romantiske relasjoner, og delvis også vennskap og ting som ikke er seksuelt i det hele tatt, men jeg har ikke orket å ta på det, tenke på det, eller forholde meg til det. Nå har jeg møtt en mann som jeg vil skal bli min, en mann jeg vil ha et sunt, trygt og godt forhold til og jeg merker at sexen skaper avstand og ekle følelser. Jeg er villig til å konfrontere dette problemet nå, ikke for ham, men for meg, fordi jeg vil videre, jeg vil elske noen igjen, også med kroppen min, la noen komme helt nær meg, at seksualiteten min skal være MIN også med følelser. Derfor skriver jeg denne tråden for å høre om andre har erfaringer med å komme dit at sex er trygt og sunt og fint og godt, og med følelsene påkoblet, selv etter voldtekt og årevis med destruktiv sex og problem knyttet til sex. 

Det er (herlighet, jeg var ikke klar over at det var gått SÅ lenge! Det bare brenner inni meg å tenke på at det har gått hele) seks år siden jeg ble voldtatt. Det var dråpen i begeret etter en traumatisk barndom og oppvekst og allerede 3 år før dette ble jeg alvorlig psykisk syk. Voldtekten førte meg til selvmordsforsøk og flere år fullstendig uten funksjonsevne, det er et under at jeg fremdeles er i livet. Det jeg ble utsatt for var ikke veldig voldsomt, og ofte tenker jeg at det er rart at jeg skal slite så mye med dette når det tross alt var så "mildt". Jeg ble ikke slått, og fikk ikke skader, men jeg fryktet for livet og var reellt redd for at jeg skulle bli drept, kanskje irrasjonelt, men i det noen bryter alle sosiale normer og alle mellommenneskelige regler og fortsetter å ta på deg og kysse deg selv når du sier nei, så blir man redd for hva mer personen kan finne på. Det er rart å være så inderlig redd for å bli drept, og deretter få uker senere selv prøve å ta sitt eget liv, men det sier noe om hvor traumatisert man blir og hvor ødeleggende det er. Mitt siste livsoppholdelsesinstinkt ble på en måte drept. Det som er brent fast i meg, er hvordan jeg var bokstavlig talt livredd sitter og febrilsk prøver å finne en vei ut av det hele med tunga hans i munnen min. Den panikken som lever i brystet mitt da. Og den panikken ligner merkelig nok på opphisselsen man føler med noen man er forelsket i. Det er en ting å være tent i kroppen, noe annet å være tent i psyken. Derfor har jeg hatt en del sex etterpå, jeg har fått orgasmer med andre menn, det er ikke noe i veien der. For jeg skrur av følelsene. Jeg har gjort ting jeg ikke ønsket fordi jeg skrudde av følelsene og skrudde av grensene. Det var som at hvis jeg frivillig lå med mange nok menn, og gjorde mange nok grensesprengende ting så kunne også den gangen jeg sa nei bli til noe jeg egentlig valgte. Jeg vet ikke hva som gjør dette logisk, men det er noe med å erkjenne at man sa nei igjen og igjen og igjen og igjen, men at denne personen likevel kysset deg, likevel tok av deg klærne, likevel presset seg inn i deg, og sprutet sæden sin inni deg, at å erkjenne det er mer smertefullt enn å frivillig bryte egne grenser, for selv om jeg ikke ville ha sex med mennene jeg i ettertid har hatt sex med så beviste jeg likevel hver gang for meg selv at det var jeg som valgte det. Jeg kunne nesten late som jeg ikke hadde et vanskelig forhold til sex. Og nå når jeg er mer voksen kan jeg se at det ikke var bra for meg, det var skadelig, jeg trykket bort følelsene, jeg brøt grensene mine, men jeg klandrer meg heller ikke. Men nå er jeg ikke bare klar til å aldri behandle meg så dårlig igjen, jeg vil også få til den sunne sexen, men jeg aner ikke hvordan. Fordi når jeg nettopp har følelser for noen, når jeg tillater de gode følelsene å være der, da blir sex med en gang kjempevanskelig. Da går jeg ikke mekanisk eller utelukkende kroppslig gjennom bevegelsene, da vil jeg føle, og føler jeg ja, da blir jeg livredd igjen. 

Jo mer følelser jeg har for en person jo vanskeligere blir det å ha sex. Jeg kan ikke bare slå av de vanskelige følelsene, for da slår jeg samtidig av forelska- og glad i-følelsene. Og slår jeg ikke av følelsene fryser jeg til, hele kroppen spenner seg, jeg mister tid og sted og personen jeg har foran meg virker fremmed. En enkel mild berøring virker utrygg. Denne mannen som jeg nå virkelig ønsker å få det til med, vi hadde sex ganske tidlig, fordi vi har en enorm kjemi og jeg hadde så lyst på ham, jeg hadde enda ikke så mye følelser og jeg ble revet med, jeg tror jeg slår av følelsene for å greie å gjennomføre det, det er en fysisk tenning, men ikke en psykisk, jeg kjenner lite i brystet der redselen og opphisselsen og forelskelsen sitter, men så plutselig slår de inn. Jeg blir kvalm og holder på å kaste opp, det er kjempeekkelt å ha ham inni meg, jeg kjenner ham ikke igjen, og jeg merker at jeg jobber for å skru av hele systemet, krise, liksom. Jeg klarer ikke si noe, det er vel dette man kaller freeze-mode. Heldigvis merker han det, og han slutter. Jeg ligger apatisk, før jeg til slutt begynner å grine, noe jeg tror er en god ting, for det betyr jo at jeg er i kontakt med følelsene mine i stedet for at jeg stenger av, og å stenge av er ikke løsningen. Etter dette har vi gått tilbake til start. Men jeg merker at jeg ikke klarer å tro på at vi kan ta det totalt i mitt tempo. Jeg føler at det er "slemt" å ikke gi ham sex, enten oralsex eller lignende. Men det samme problemet finnes der. De vonde følelsene kommer og kan komme bare av kyss hvis forelskelsen er der samtidig. Derfor har nå forelskelsen vært fraværende i sex-situasjoner, for det blir for mye, og det jeg merker er jo at jeg dermed ubevisst trekker meg bort fra ham, finner grunner til at vi ikke fungerer sammen, ikke slipper ham inn. Og jeg vil ikke det. Jeg vil la følelsene mine blomstre, men jeg innser at jeg kan ikke gjøre det samtidig som vi er der vi er seksuelt. Og til å være en så seksuell person som jeg er, og han også er, så er det ingen løsning å velge bort sex. 

Hva kan man gjøre? Hva har andre gjort som har opplevd voldtekt, og blir trigget av forelskafølelser og trigget av sex med følelser, til en sånn grad at man får flashbacks og mister tid og sted og fryser helt. Hva gjør man for å gjøre sex til en fin greie man kan dele med noen man er glad i? Er det i det hele tatt mulig, eller er sex ødelagt for meg for alltid? Burde jeg avslutte forholdet til denne mannen fordi jeg unner ham noe mer enn å være med meg som har en sånn vanskelig seksualitet? (Han sier jo at det må være opp til ham, og han må jo virkelig like meg og være glad i meg som igjen og igjen påpeker at vi skal ta dette i mitt tempo.) Jeg blir så frustrert og sint for at dette skjedde. Jeg føler at selve situasjonen er OK, det var ikke voldsomt, det var ikke veldig dramatisk, men samtidig ser jeg jo konsekvensene det har fått for meg, det har ødelagt noe av det vakreste i livet. Å ligge med noen man er glad i og være så nær dem som det går an, å være fri og trygg. Kan jeg aldri få det igjen?

Kvinne 25

Anonymkode: 065c2...d2b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Først og fremst ville jeg ha fortalt om at du har blitt voldtatt tidligere og har fortsatt problemer i etterkant av den episoden. Å bygge en god relasjon og trygghet til en man skal være sammen med må man starte med å være ærlig. Hvis han forstår deg, så er det en keeper. 

Etter det ville jeg ha oppsøkt psykolog for p få snakket om vanskene og hvilke situasjoner som oppstår og når de oppstår. 

Det kan være at når du blir trygg på kjæresten og han vet om episoden, at dere tar tiden til hjelp, steg for steg og bygge tillit. Han er der for at han er glad i deg og respekterer dine grenser, og du blir trygg på at dine grenser blir hørt og slipper å gjemme deg bak et skall. 

Anonymkode: cc80d...e2f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må bare fortelle han alt sammen, fortelle hvordan du reagerer etc. etc. etc. Og så tar du det i ditt tempo. Her har du faktisk ikke noe valg hvis du ikke vil ødelegge forholdet. Det er ikke det at du tar det i ditt tempo som ødelegger, men hvis du IKKE gjør det, da ødelegger du dine egne følelser for han og forholdet går rett i dass.

Anonymkode: 7a0ac...b37

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...