Jeg har blitt misbrukt tidligere, bør jeg fortelle kjæresten?

[Anonym2022]

Jeg ble presset, nermest tvunget til sex da jeg var 16 år. Ble også psykisk mishandlet av denne gutten, lenge. 

Dette har gjort at jeg sliter veldig med angst og nærkontakt med mennesker, sånn generelt. En klem er også vanskelig.

Nå er jeg 20 år, og har funnet en jeg elsker høyt. Men jeg kjenner på en usikkerhet, et snev av ubehag når det blir for intimt.

Jeg vet ikke om han legger merke til dette, da vi har sex ofte. Men for meg er det enda veldig anstrengende. 

Han er en god gutt på alle måter, og jeg vet at han aldri ville presse meg til noe jeg ikke vil.

Bør jeg fortelle han om det? Han vet at første gangen min var dårlig osv.. Men jeg har ikke sagt hvordan det egentlig var. Det hadde kanskje vært lurt å si det, sånn at han ikke føler at han gjør noe feil om jeg skulle få et angstanfall en gang? 

Hva hadde dere gjort?

årh, synes dette er så vanskelig.. 

[Isambard]

Du kan bare si det🙂

Ikke la det ta alt for stor plass i forholdet. Han skal ikke være psykologen din. 

[Anonym2022]

8 minutter siden, Isambard skrev:

Du kan bare si det🙂

Ikke la det ta alt for stor plass i forholdet. Han skal ikke være psykologen din. 

Nei, det skal han få slippe. Men jeg tenker bare det kan være lurt å være åpen om sånne ting, i og med at det plager meg fortsatt. Så får han ihvertfall vite om det. 

[Dysnomia]

Ta deg god tid til å reflektere over hva du vil si og hva du ikke vil si, du trenger ikke si noe nå men burde kanskje la han få vite det etterhvert. Prøv å ta det i ditt tempo og husk at uansett hva du tenker så er det ikke din feil. 

 

Det er helt normalt å føle at man bærer på en hemmelighet som er mørk, men husk at dette er ikke noe som definerer deg .

Ikke fortell noe som du ikke føler deg klar for, om du har lyst så kan du også oppsøke noen å prate med og evt få dem til å fortelle kjæresten din.

 

[AnonymBruker]

La meg først si at jeg er lei meg for at du opplevde det, og at jeg virkelig håper du har det mye bedre i dag.

Jeg fortalte det, men angret. Jeg ville at kjæresten min skulle vite det for å forstå meg lettere og fordi at det var noe som hadde påvirket meg. Dessverre så ble det noe som ble tatt opp i feil sammenheng senere, syntes jeg, som en mulig forklaring på litt søkte ting i feil sammenhenger, og jeg følte nesten det ble brukt mot meg, som om jeg nå var skadet psykisk eller noe sånt.

Det endte opp med at jeg angret på at jeg hadde fortalt det, for kjæresten min taklet det så dårlig. i tillegg ble det mye unødvendig drama med at vi ikke kunne dra dit eller dit i tilfelle vedkommende kunne dukke opp, og kjæresten min taklet det mye dårligere enn jeg. Først tenke jeg at det var fordi det var vondt, men jeg følte jeg fikk lite sympati, egentlig, og at det var mer som om kjæresten min var forbanna fordi det skjedde og nesten brukte det mot meg. 

Jeg synes du skal tenke deg godt om før du deler dette, fordi det kan få ringvirkninger du ikke vet, hevntanker og mye annet, i tillegg til at du kan risikere at han takler det så dårlig at han anklager deg for å ha bidratt til misbruket selv ved å ikke ha protestert etc, selv om alle forstår at dette absolutt ikke var din feil i noen grad. Du er dessuten såpass ung at sjansen er stor for at dette ikke vil vare så lenge, så tenk deg godt om før du gjør det, er mitt råd, for du kan ikke ta tannkremen tilbake i tuben.

 

Anonymkode: 3dba2...f57

[Anonym2022]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

La meg først si at jeg er lei meg for at du opplevde det, og at jeg virkelig håper du har det mye bedre i dag.

Jeg fortalte det, men angret. Jeg ville at kjæresten min skulle vite det for å forstå meg lettere og fordi at det var noe som hadde påvirket meg. Dessverre så ble det noe som ble tatt opp i feil sammenheng senere, syntes jeg, som en mulig forklaring på litt søkte ting i feil sammenhenger, og jeg følte nesten det ble brukt mot meg, som om jeg nå var skadet psykisk eller noe sånt.

Det endte opp med at jeg angret på at jeg hadde fortalt det, for kjæresten min taklet det så dårlig. i tillegg ble det mye unødvendig drama med at vi ikke kunne dra dit eller dit i tilfelle vedkommende kunne dukke opp, og kjæresten min taklet det mye dårligere enn jeg. Først tenke jeg at det var fordi det var vondt, men jeg følte jeg fikk lite sympati, egentlig, og at det var mer som om kjæresten min var forbanna fordi det skjedde og nesten brukte det mot meg. 

Jeg synes du skal tenke deg godt om før du deler dette, fordi det kan få ringvirkninger du ikke vet, hevntanker og mye annet, i tillegg til at du kan risikere at han takler det så dårlig at han anklager deg for å ha bidratt til misbruket selv ved å ikke ha protestert etc, selv om alle forstår at dette absolutt ikke var din feil i noen grad. Du er dessuten såpass ung at sjansen er stor for at dette ikke vil vare så lenge, så tenk deg godt om før du gjør det, er mitt råd, for du kan ikke ta tannkremen tilbake i tuben.

 

Anonymkode: 3dba2...f57

Det er jo veldig urettferdig at det ble brukt mot deg. Men jeg skjønner. Kjæresten min virkelig veldig forståelsesfull, men han er også ganske så sjalu av seg. Kan det rett å slett hende at han blir sjalu? At han tror at jeg ikke gjorde nok motstand osv? Han så jo ikke når dette skjedde, men jeg vet at jeg kjempet for harde livet.. Kanskje det er vanskelig for han å tro på. Jeg har det bedre, men det påvirker meg når det blir for intimt. Da kan jeg få en uggen følelse, og noen bilder i hodet jeg ikke liker.. 

[Gjest BearMama]

7 timer siden, Anonym2022 skrev:

Jeg ble presset, nermest tvunget til sex da jeg var 16 år. Ble også psykisk mishandlet av denne gutten, lenge. 

Dette har gjort at jeg sliter veldig med angst og nærkontakt med mennesker, sånn generelt. En klem er også vanskelig.

Nå er jeg 20 år, og har funnet en jeg elsker høyt. Men jeg kjenner på en usikkerhet, et snev av ubehag når det blir for intimt.

Jeg vet ikke om han legger merke til dette, da vi har sex ofte. Men for meg er det enda veldig anstrengende. 

Han er en god gutt på alle måter, og jeg vet at han aldri ville presse meg til noe jeg ikke vil.

Bør jeg fortelle han om det? Han vet at første gangen min var dårlig osv.. Men jeg har ikke sagt hvordan det egentlig var. Det hadde kanskje vært lurt å si det, sånn at han ikke føler at han gjør noe feil om jeg skulle få et angstanfall en gang? 

Hva hadde dere gjort?

årh, synes dette er så vanskelig.. 

Jeg ville fortalt det uten å gå i detaljer slik at han får forståelse av at visse ting kan trigge reaksjoner fra deg som kan oppleves som avvisende uten at det er meningen.

 

[Gjest BearMama]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

La meg først si at jeg er lei meg for at du opplevde det, og at jeg virkelig håper du har det mye bedre i dag.

Jeg fortalte det, men angret. Jeg ville at kjæresten min skulle vite det for å forstå meg lettere og fordi at det var noe som hadde påvirket meg. Dessverre så ble det noe som ble tatt opp i feil sammenheng senere, syntes jeg, som en mulig forklaring på litt søkte ting i feil sammenhenger, og jeg følte nesten det ble brukt mot meg, som om jeg nå var skadet psykisk eller noe sånt.

Det endte opp med at jeg angret på at jeg hadde fortalt det, for kjæresten min taklet det så dårlig. i tillegg ble det mye unødvendig drama med at vi ikke kunne dra dit eller dit i tilfelle vedkommende kunne dukke opp, og kjæresten min taklet det mye dårligere enn jeg. Først tenke jeg at det var fordi det var vondt, men jeg følte jeg fikk lite sympati, egentlig, og at det var mer som om kjæresten min var forbanna fordi det skjedde og nesten brukte det mot meg. 

Jeg synes du skal tenke deg godt om før du deler dette, fordi det kan få ringvirkninger du ikke vet, hevntanker og mye annet, i tillegg til at du kan risikere at han takler det så dårlig at han anklager deg for å ha bidratt til misbruket selv ved å ikke ha protestert etc, selv om alle forstår at dette absolutt ikke var din feil i noen grad. Du er dessuten såpass ung at sjansen er stor for at dette ikke vil vare så lenge, så tenk deg godt om før du gjør det, er mitt råd, for du kan ikke ta tannkremen tilbake i tuben.

 

Anonymkode: 3dba2...f57

 Da tenker jeg at dette ikke var rett person for deg. For elsker man noen så elsker man dem ubetinget og støtter dem. Spesielt når noen har opplevd noe så traumatisk og jævlig og stoler så mye på dem at de deler det.

[AnonymBruker]

Det er smart å si litt av det, så han kan forstå og hjelpe deg hvis du reagerer på spesielle ting som trigger eller blir veldig sint. Har du vært til psykolog? Nei, hvis han blir sjalu for dette Ts, da er han ikke en god kjæreste. Unngå detaljer, det trenger kun du selv og en psykolog å vite. 

Anonymkode: 3ec3f...91f

[Liven_]

Hva er poeng med å si det? 

[AnonymBruker]

9 timer siden, Anonym2022 skrev:

Det er jo veldig urettferdig at det ble brukt mot deg. Men jeg skjønner. Kjæresten min virkelig veldig forståelsesfull, men han er også ganske så sjalu av seg. Kan det rett å slett hende at han blir sjalu? At han tror at jeg ikke gjorde nok motstand osv? Han så jo ikke når dette skjedde, men jeg vet at jeg kjempet for harde livet.. Kanskje det er vanskelig for han å tro på. Jeg har det bedre, men det påvirker meg når det blir for intimt. Da kan jeg få en uggen følelse, og noen bilder i hodet jeg ikke liker.. 

Er kjæresten din er god gutt så er det ikke noen problem. Alle som har litt empati vil forstå at overgrep skaper traumer og at et offer ikke kan noe for at overgrep skjer.

Anonymkode: 2ac66...7ec

[Anonym2022]

9 timer siden, Liven_ skrev:

Hva er poeng med å si det? 

I tilfelle jeg får en reaksjon en gang, et angstanfall osv.. Da er det jo greit at han vet hvorfor.