Vær så snill og hjelp meg! Trening

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere hatt spiseforstyrrelse. Og jeg har allerede et litt forvrengt syn på kropp.. 

Jeg har aldri vært kjempestor, 78.8 kg på det meste, og den grensen nådde jeg i februar i år. Er 171 høy.

Nå har jeg gått ned 10kg, med hard trening og riktig kosthold. Ingen sykdomstegn der mao. 

Nå begynner jeg å gå i motsatt retning oppi hodet.. jeg ser meg i speilet, og jeg ser mindre ut.  Jeg ser nedover meg selv uten speil, og jeg begynner å se liten og smal ut. Likevel føler jeg meg som en feit gris.men jeg merker selvsagt på klær at jeg passer det jeg passet en gang, dvs, en av de periodene jeg var mindre.

Jeg har alltid trent, men hatt litt rare matvaner osv. Jeg er fullstendig klar over hva jeg tenker og hvor destruktive tankene kan bli.

Men pga treningsform kanskje, så forbrenner jeg og minsker kroppen på en annen måte nå. Lår feks, de bare krymper. Mage, midje, alt, bare forsvinner hen. Jeg er glad jeg kommer nærmere målet, men innerst inne også redd for at dette går på styr. 

Jeg vil absolutt ikke utvikle sykdomme  mer, men sykdom, ligger i hodet osv. 

Jeg har aldri noen sinne oppnådd disse resultatene med mye spising ogmye trening,  så er veldig uvant.

Mitt spm, uansett hvor rart det må høres ut, hva er grensen før det tipper over til det motsatte? Er det mulig å bli besatt av trening, selv når man gjør det riktig? Og når vet man at man skal stoppe?

Anonymkode: 22911...1e1

[AnonymBruker]

Og hvor mange kg bør jeg stoppe på? 

Jeg vil ikke se ut som en strikkepinne,  men jeg vil føle meg "riktig med meg selv " om dere skjønner. 

Anonymkode: 22911...1e1

[AnonymBruker]

Jeg merket ikke noe før i etterkant. Altså, da forstod jeg at jeg hadde vært fullkomment sprø når det kom til trening. 
Har dessverre ingen gode tips til deg, men vær forsiktig. 

Anonymkode: c4084...990

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg merket ikke noe før i etterkant. Altså, da forstod jeg at jeg hadde vært fullkomment sprø når det kom til trening. 
Har dessverre ingen gode tips til deg, men vær forsiktig. 

Anonymkode: c4084...990

Kan du utdype litt? 

Ts

Anonymkode: 22911...1e1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du utdype litt? 

Ts

Anonymkode: 22911...1e1

Nei, når jeg trente ble jeg mer og mer sprø. I begynnelsen skulle jeg bare trene 2 dager i uken for helsens skyld, og spise som normalt. Etterhvert sluttet jeg med brus, så med saft, drakk altså kun vann, begynte å telle kalorier/makroer (karbo/fett/protein), veide meg hver dag, målte alt mulig hele tiden, obsessed med speilbildet, tok formbilder hele tiden, ble helt nazi på å hele tiden ha helt sykt mye fremgang, spiste INGENTING usunt (kunne ikke ta en cupcake i et bryllup en gang), trente mer og mer (til slutt hver dag, ofte flere ganger daglig) +++

Tenkte liksom ikke noe over det før jeg skadet meg og måtte gi meg.

Anonymkode: c4084...990

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, når jeg trente ble jeg mer og mer sprø. I begynnelsen skulle jeg bare trene 2 dager i uken for helsens skyld, og spise som normalt. Etterhvert sluttet jeg med brus, så med saft, drakk altså kun vann, begynte å telle kalorier/makroer (karbo/fett/protein), veide meg hver dag, målte alt mulig hele tiden, obsessed med speilbildet, tok formbilder hele tiden, ble helt nazi på å hele tiden ha helt sykt mye fremgang, spiste INGENTING usunt (kunne ikke ta en cupcake i et bryllup en gang), trente mer og mer (til slutt hver dag, ofte flere ganger daglig) +++

Tenkte liksom ikke noe over det før jeg skadet meg og måtte gi meg.

Anonymkode: c4084...990

Hmmm. Ok. 

Jeg hsr aldri spist mye søtsaker eller sukker-ting. Bare mat. Jeg teller ingenting, og tør bare gå på vekten ca hver mnd.

Jeg tar meg 1 rute kokesjokolade hver dag feks, gjerne sjokomelk, noe annet godt, samt noe fett, som bacon feks. Går ned ca 1,5 i uken.

Men om feks 2 mnd , om jeg holder på som nå, så er jeg plutselig nede i alt for lite kg. Trenger jo selvsagt mindre mat jo mer jeg går ned (?), men jeg lurer på hvordan i all verden jeg skal sette grensen...

 

Ts

Anonymkode: 22911...1e1

[AnonymBruker]

1,5 kg siste ukene mener jeg.  Vekten sto stille de 2 første mnd... 

Jeg skjønner ærligtalt ikke hva jeg gjør 🤔 

Ts

Anonymkode: 22911...1e1

[Inwe]

Her bør du forhøre deg med en lege eller annen fagperson. Det blir vanskelig for oss å gi gode råd når det er sykdom inne i bildet. Det jeg gjør kan være helt galt for deg, men jeg har aldri sliti med lavt matinntak (mer det motsatte).

[AnonymBruker]

Snakk med en lege eller ernæringsfysiolog. Du trenger en fagpersons syn på saken, ikke hør på forståsegpåere. Siden du allerede har en forhistorie med spiseproblemer bør du være forsiktig.

Anonymkode: 06a54...681

[AnonymBruker]

Seint svar, men tusen takk til dem som har tatt seg bryet 😊 

Ja, jeg får rådføre meg med lege.  For nå når kiloene forsvinner mer, så blir det mer og mer manisk oppi hodet mitt. Ingenting er tynt nok-følelse.. så jeg ringer og bestiller legetime imorgen. Og så tar jrg det derfra.

 

Ts

Anonymkode: 22911...1e1

[Wiggins]

Hva som er optimal vekt for deg avhenger av kroppsbygningen din, om du har bredt eller smalt skjelett. Uansett bør du nok ikke veien noe særlig mindre enn 60 kg når du er 171 cm høy.

Det er fullt mulig at treningen kan gå over styr. Det er ikke bare toppidrettsutøvere som blir overtrent (f. eks. Petter Northug, som trente for mye og for intenst i høyden før 2016/2017-sesongen, det hender også at mosjonister klarer det. Hvis du konstant kjenner deg sliten etter forrige økt og ikke blir fullt restituert av to dager med hvile er det godt mulig du har blitt overtrent. Det gjelder derfor å stoppe før du kommer dit.

Jeg har trent til dels ganske hardt i mange år, fordi jeg liker å delta i sykkelkonkurranser (på lavt amatørnivå, men det krever likevel mye trening å henge med i teten der). Likevel har jeg aldri vært i nærheten av å være overtrent. Det nærmeste jeg har kommet var etter å ha deltatt i et etapperitt med 5-6 etapper på like mange dager. Hver etappe var ganske lang og hard. Neste uke dro jeg ut på treningstur, men da jeg hadde syklet 1,5 av det som skulle blitt 10 mil kjente jeg at det var null futt i beina. Da var det bare å sykle rolig hjem og ta det med ro i 3-4 dager, så kom overskuddet igjen.

Det er også viktig å spise tilstrekkelig mat for å tåle hard trening. Vibeke Skofterud (hvis du husker henne) var som junior like lovende som Marit Bjørgen. Skofterud utviklet imidlertid en spiseforstyrrelse; hun fikk en idé om at hun ville prestere bedre hvis hun veide mindre, som til en viss grad er sant, avhengig av hva slags løype og distanse man skal gå. Hun fikk dermed store deler av karrieren ødelagt, mens Marit Bjørgen ble tidenes mestvinnende vinterolympier.

Det høres ut som du fremdeles har et problem, ikke vektmessig, men i hodet, så jeg håper du har kvalifiserte personer du kan ta kontakt med for hjelp og råd.

[Gjest Tamsi]

Basert på egne erfaringer tror jeg noe av det verste man kan gjøre er å veie seg. Jeg har havnet på det kjøret der flere ganger, men etter jeg sluttet å se på tallene på vekta og heller se meg i speilet, har jeg fått det utrolig mye bedre. På vekta ser man bare et tall som alltid kan bli liiiitt lavere. Plutselig er det bittelitt høyere enn i går - og da gikk iallfall jeg en dag med mindre mat.

Vekta kan sikkert motivere når man har 20+ kilo å gå ned, men når jeg vil ha bort ca 3, og får opp de nøyaktige tallene ved hjelp av vekta, ender det alltid i en slippery slope og jeg mister kontroll. Idag jogger jeg mye, men spiser også plenty. Spiser is og drikker brus uten å tenke noe mer på det, spiser gjerne noe mer drittmat før jeg skal løpe fordi jeg vet at kroppen må ha noe å gå på. Men jeg vet at om jeg hadde gått på vekta hadde tankene kommet. "lurer på hva det står i morgen om jeg dropper middag". 

[blinkskuddet]

Her tenker jeg det er viktig å ha samarbeid med f.eks. de som er på treningssenter. Du har et uvirkelig syn på deg selv da trolig hjernen spiller et puss her. Da er det viktig å høre på f.eks. en treningsveileder, lege osv. I tillegg kan du faktisk forholde deg til centimetermål rundt livet, rundt armer, bein osv som også kan gi en god indikasjon. en Tanitavekt måling kan også gi indikasjon på om du er innenfor eller utenfor normalen.

[AnonymBruker]

On 6/20/2018 at 1:27 AM, AnonymBruker said:

Jeg har tidligere hatt spiseforstyrrelse. Og jeg har allerede et litt forvrengt syn på kropp.. 

Jeg har aldri vært kjempestor, 78.8 kg på det meste, og den grensen nådde jeg i februar i år. Er 171 høy.

Nå har jeg gått ned 10kg, med hard trening og riktig kosthold. Ingen sykdomstegn der mao. 

Nå begynner jeg å gå i motsatt retning oppi hodet.. jeg ser meg i speilet, og jeg ser mindre ut.  Jeg ser nedover meg selv uten speil, og jeg begynner å se liten og smal ut. Likevel føler jeg meg som en feit gris.men jeg merker selvsagt på klær at jeg passer det jeg passet en gang, dvs, en av de periodene jeg var mindre.

Jeg har alltid trent, men hatt litt rare matvaner osv. Jeg er fullstendig klar over hva jeg tenker og hvor destruktive tankene kan bli.

Men pga treningsform kanskje, så forbrenner jeg og minsker kroppen på en annen måte nå. Lår feks, de bare krymper. Mage, midje, alt, bare forsvinner hen. Jeg er glad jeg kommer nærmere målet, men innerst inne også redd for at dette går på styr. 

Jeg vil absolutt ikke utvikle sykdomme  mer, men sykdom, ligger i hodet osv. 

Jeg har aldri noen sinne oppnådd disse resultatene med mye spising ogmye trening,  så er veldig uvant.

Mitt spm, uansett hvor rart det må høres ut, hva er grensen før det tipper over til det motsatte? Er det mulig å bli besatt av trening, selv når man gjør det riktig? Og når vet man at man skal stoppe?

Anonymkode: 22911...1e1

Jeg tenker at det er ikke ille å være besatt av å være i aktivitet. Det viktige er variasjon og å føle på kroppen hvor mye den klarer og gjøre ting slik at du bygger opp kroppen og ikke bryter den ned  

Om man er i aktivitet 10 timer pr dag er det ikke noe problem så lenge man varierer og kroppen synes dette er ok. blir man sliten må man selvfølgelig ta hensyn til dette. Og i tillegg følge med på at BMI ikke bikker over til underernært  

Anonymkode: e8bea...082