Har ingen venner, føler meg verdiløs og trist.

[Jadzia]

Skulle tro du var meg! Jeg var/er helt lik. Jeg har i dag to gode venninner. Jeg er fremdeles utenfor samfunnet på mange måter. Men når jeg slutta å lete etter venner blant de som er som jeg trodde folk skulle være, og heller gi de som er som meg en sjanse, så gikk det i hvert fall fra 0 til 2. Jeg har lite familie uten om mann og barn. Og dør jeg i dag, vil det nok ikke dukke opp mer enn 15-20 stykker her heller. 

 

Men ser jo vi er flere her inne som kjenner på det samme. Vennskap er så mange ting. Ikke bare det å finne på ting, men også det å ha noen å snakke med. En av mine to venninner bor 65 mil unna meg. Likevel er hun den jeg alltid går til hvis det er noe. 

 

Så derfor vil jeg oppfordre alle her som sliter med dette, til å gi nettvennskap en sjanse. Det kan fort utvikle seg videre. Spesielt om man har god kjemi og/eller bor ikke så langt fra hverandre. Så da går jeg helt utenfor komfortsonen min og utfordrer dere til å sende meg en melding. Om alle sender til alle, så kanskje det oppstår et vennskap et sted

[Nera]

Det er INGEN ting galt med deg, eller din personlighet. Personlighet hadde faktisk ikke hatt noe å si om man var dirt pen. Da blir man fort populær også. Sorry, men slik er verden. Så du skal bare fortsette å være deg selv. Ja, du tenker sikkert at det er flere som er styggere enn deg, men har fortsatt venner. Det er kanskje det du ser og tror, men det er ikke slik for denne personen. Jeg snakker kun fakta. Jeg villa ha gitt opp og ventet og heller ventet på at folk skal komme til meg, skal ikke slikke ræv første gangen for da er man kanskje ikke så lenger intressanf og personen ønsker å gå over til noen andre.Det er faktisk slik at noen mennesker prøver å være venn med deg fordi du kanskje virker baketrukkent og når du gir dem opperksomhet og ikke er det lenger er de vekk. 

[exictence]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Har aldri noen som ringer og feks spør om vi skal spise lunsj eller se på kino,

Gjør du det?

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

har jeg bursdag så er det ingen som vet om det en han annet enn familien min. Føler jeg ikke har noen, og lurer på hva er det FEIL MED MEG? Hva har jeg gjort galt?? Forstår det bare ikke:(

Anonymkode: 2ec73...89c

Er du selv flink til å huske og gratulere andre med dagen?

Det er ikke noe som helst feil med deg. Å knytte vennskap handler mye om å by på seg selv. Det virker som du er flink på mange måter. Det er ofte forskjell på hvor "flinke" folk er å ta initiativ til å finne på noe. Det betyr ikke alltid at de ikke vil være med på ting, men at de kanskje ikke finner på ting, er kanskje redd for å bli avvist, redd for å dumme seg, føler et ansvar hvis det er de som har funnet på, eller at de bare ikke er så initiativrik. 

Vis at du kommer med forslag på å gjøre konkrete ting, ikke bare spør og dermed viser at du hiver ballen (ansvaret til å ta initiativ videre) over på de andre. 

Er det venner jeg treffer på som sier at vi må treffes snart, det hadde vært hyggelig å møtes osv., så forventer jeg at det er de som skal ta initiativet videre til å treffes. 

Vær den som sørger for at andre trives og føler seg fine, flinke og føler seg vel. Ta initiativ til å gjøre noen glad. Andre kan og vente på initiativ fra venner. Vær en venn

 

[Bonusmammaen]

Sosiale samspill kan være komplisert. Det kan bli vanskelig for de som har mindre forståelse for humor og sensitive for kritikk, men det er enormt mange aspekter som skal klaffe. Det er vondt å se hvor mange ensomme mennesker det er. 

Nå kan man dessverre ikke sitte i egen sofa å synes syndt på seg selv, man er nødt til å handle. Ta kontakt med grupper som er i tilsvarende situasjon, ut å finne en sosial interesse( feks matlaging eller  tv-spill).

Hvis man har sosialangst, Finn mennesker som forstår deg og er i lik situasjon. Tenker du veldig mørkt om ting, få behandling. De fleste danner ikke nye vennskap som er negative, suger ut energi, lite interessante eller har laget seg en hjemmesnekret falsk utad. Det blir gjennomskuet. Alle har potensiale til å bli en bedre versjon av seg selv. 

[Bonusmammaen]

3 timer siden, Nera skrev:

Det er INGEN ting galt med deg, eller din personlighet. Personlighet hadde faktisk ikke hatt noe å si om man var dirt pen. Da blir man fort populær også. Sorry, men slik er verden. Så du skal bare fortsette å være deg selv. Ja, du tenker sikkert at det er flere som er styggere enn deg, men har fortsatt venner. Det er kanskje det du ser og tror, men det er ikke slik for denne personen. Jeg snakker kun fakta. Jeg villa ha gitt opp og ventet og heller ventet på at folk skal komme til meg, skal ikke slikke ræv første gangen for da er man kanskje ikke så lenger intressanf og personen ønsker å gå over til noen andre.Det er faktisk slik at noen mennesker prøver å være venn med deg fordi du kanskje virker baketrukkent og når du gir dem opperksomhet og ikke er det lenger er de vekk. 

Her er du på helt feil spor. Om man er "drit pen" som du skriver, så kan man ikke leve lenge på dette uten sjarm og god personlighet.

Det fungerer kanskje på ungdomsskolen til en viss grad og gir en inngangsport til en jobb basert på utseende. Kanskje du ser på sosiale medier som insta at en eller annen pen jente har mange følgere. Jeg kjenner en slik jente og i virkeligheten har hun ingen venner. 

Hvis man gir opp og venter på at venner skal komme til deg, så kommer du ikke veldig langt og kanskje ender opp med null venner. Et godt vennskap er basert på mange faktorer. Empati og være snill med andre, da kommer man veldig langt å blir godt likt. Vær nysgjerrig, mindre selvsentrert. Har man blitt tung og bitter så er det vanskelig å sanke venner, da må man rydde opp i livet sitt og ikke velge å være offer for resten av livet. Da kan det være god hjelp med psykolog for å få innsikt.

[Consider me..]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ha ha ha. Du svarer ikke på spørsmålet mitt. Du derimot, blir skikkelig sur når noen påpeker hva det kan være og hvordan du virker. Jo, du virker en smule bitter. Hvor ekte du er vet jeg ikke.  

Hvorfor er folk etter deg her inne? hmm.. kanskje fordi du virker veldig sur når du svarer. 

Jeg har problemer selv ja, venter på time hos psykolog. Og jeg sparker ikke folk som ligger nede. Og hvis du ligger nede må du reise deg opp, med mindre du har brukket noe...

Anonymkode: 313d0...2a0

Enig med Skorstein, du har en ufyselig og kranglete oppførsel. Virker ikke som om du helt ser det selv, så oppfordrer deg til å ta i mot konstruktiv kritikk.

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er voksen med familie og barn. Jeg er ei hyggelig og snill dame, men jeg har dessverre ingen venner. Virker som om folk liker meg i starten og vi er venninner ei stund så glir det alltid over, jeg forstår bare ikke hva det er galt med meg, hva gjør jeg feil. Jeg er ikke masete heller:( Føler meg så mislykket, dør jeg så kommet det kanskje maks 15 personer i begravelsen min. Jeg hr ikke problemer med å snakke og bli kjent med nye mennesker, men ingen ønsker å beholde meg som venn. Har aldri noen som ringer og feks spør om vi skal spise lunsj eller se på kino, har jeg bursdag så er det ingen som vet om det en han annet enn familien min. Føler jeg ikke har noen, og lurer på hva er det FEIL MED MEG? Hva har jeg gjort galt?? Forstår det bare ikke:(

Anonymkode: 2ec73...89c

Bare se på mennesker med mange venner. Vil du være en av dem? Finn heller en eller to som du kan snakke med og vær litt kresen, vær tålmodig. Jo flere venner jo dårligere mennesker er min erfaring.

Anonymkode: 2f7b6...5f0

[AnonymBruker]

4 timer siden, Consider me.. skrev:

Enig med Skorstein, du har en ufyselig og kranglete oppførsel. Virker ikke som om du helt ser det selv, så oppfordrer deg til å ta i mot konstruktiv kritikk.

Ja ja, det er nå kg. Det er fult av mennesker med ustabile følelser , og er et sted man sitter og støtter hverandre i negativiteten. 

Jeg ville påpeke at hun kanskje har en oppførsel som gjør at folk skremmes vekk, eller tenke at det ikke trenger å være hennes feil at folk ikke holder kontakt. 

Men igjen, det er kg.. Offrene må ha støtte

Anonymkode: 313d0...2a0

[Nera]

14 timer siden, Bonusmammaen skrev:

Her er du på helt feil spor. Om man er "drit pen" som du skriver, så kan man ikke leve lenge på dette uten sjarm og god personlighet.

Det fungerer kanskje på ungdomsskolen til en viss grad og gir en inngangsport til en jobb basert på utseende. Kanskje du ser på sosiale medier som insta at en eller annen pen jente har mange følgere. Jeg kjenner en slik jente og i virkeligheten har hun ingen venner. 

Hvis man gir opp og venter på at venner skal komme til deg, så kommer du ikke veldig langt og kanskje ender opp med null venner. Et godt vennskap er basert på mange faktorer. Empati og være snill med andre, da kommer man veldig langt å blir godt likt. Vær nysgjerrig, mindre selvsentrert. Har man blitt tung og bitter så er det vanskelig å sanke venner, da må man rydde opp i livet sitt og ikke velge å være offer for resten av livet. Da kan det være god hjelp med psykolog for å få innsikt.

Poenget mitt er, om du er «veldig pen» så gir de deg sjansen for å bli kjent med deg og gir ikke fort opp, dermed synes de at du er interessant og henge med da telles personlighet og utseende. Om du ikke er så pen gidder ikke de fleste å prøve å bli kjent med deg i over lang periode. Om du er pen gidder de å holde ut, og de begynner å like din personlighet for du gir 100% av deg selv til noen som virker som aksepterer deg. Derfor er det bra at de holder ut lenge, da betyr det at de har godkjent deg.

Endret 20. juni 2018 av Nera