Finnes det egentlig seksuelt dominante hetero kvinner?

[AnonymBruker]

Som mann med klare sub preferanser har jeg gjennom et halvlevd liv hatt to lange forhold. Begge kvinnene datet jeg i minst et år før vi ble et par, og således utviklet det seksuelle forholdet seg slik at vi lærte hverandre godt å kjenne før vi flyttet sammen. Begge visste om mine preferanser og spesielt den ene hevdet seg selv som klart dominant mens den andre syntes dette var «superspennende»

Jeg har ikke sansen for lakk/lær og kostymer man ofte forbinder med denne typen seksualitet....heller ikke roping og kjefting. For meg er det vissheten om at «hun bestemmer» som danner grunnmuren og er utgangspunkt for leken...enten den blir utøvd ved helt vanlig myk og god sex, eller om det ligger utfordringer, seksuelle tjenester (som slikking)eller straff (feks orgasmenekt på meg) i luften....med andre ord ikke så ekstremt avansert.

felles for begge disse forholdene er at de i starten var preget av 70% normal god sex (med en ørliten tone av at hun bestemte) og 30% litt psykisk og fysisk dominans....noe begge parter tilsynelatende syntes var godt og spennende.

Også felles for begge forholdene var at kort tid etter at de var godt etablert og innflyttet i min enebolig så tok interessen for dominans og seksuell kreativitet slutt og ble erstattet av tv-kos og joggedress....samt kosesex under dyna på soverommet et par ganger i uken.

Av og til synes jeg at jeg er respektløs når jeg tenker at kvinnene har løyet seg inn i et samboerskap. Andre ganger tenker jeg de er respektløse som visste hva mine preferanser er, men velger å ignorere de til tross for at jeg åpnet meg, fortalte og utleverte det innerste i meg slik at de skulle vite hvem jeg er.

Begge er ressurssterke utdannede kvinner som ikke hadde behov for å få seg en mann med enebolig og god inntekt for å ha det bra i livet....hadde det vært motsatt kunne jeg forstått hva som var driveren.

Nå går jeg i tanker om å bryte forholdet og leve som singel siden jeg stort sett går rundt og er skuffet. Etter nesten et tiår i denne situasjonen kjenner jeg at empatien er lavere enn den burde være, og tanker om at hun er her på falske premisser kommer oftere  og oftere.

Vi har et greit liv med alt av materielle goder og forsåvidt lavt konfliktnivå....gode venner og noen felles interesser har vi også.

men det er et sort hull inni meg...først og fremst fordi jeg mangler grunnsteinen i min seksualitet og fordi jeg tenker at jeg er blitt lurt.

prate sammen tenker dere sikkert...

Jeg kan love at jeg i de første årene etter at denne siden av vårt seksualliv forsvant forsøkte å prate. Men det var alltid ett eller annet forbigående problem som måtte på plass først.... Nå føler jeg meg skamfull og lurt fordi jeg åpnet enda mere av meg selv, forsøkte...og ble avvist og løyet til.

Mulig dere tenker at jeg er en sutrekopp, og det er her jeg trenger hjelp fra andre. En realitycheck kan du si.

Er jeg helt på jordet når jeg tenker at det må gå an å finne et liv hvor det finnes plass til også min seksualitet, eller skal jeg bare rett og slett prøve å glemme dette og heller sette pris på det jeg har?

Anonymkode: 43102...b28

[SlemUlv]

fetlie.com smil-norge.no

[AnonymBruker]

To kvinner og du stiller spørsmål ved kombinasjonen dominans og heterofilitet??

Er så drittlei dårlige overskrifter fra menn som ikke forstår seksualitet.

Anonymkode: b8533...3bb

[AnonymBruker]

Selv er jeg ganske så vanilje, men syns ikke det du ber om er kinky eller mye i det hele tatt, så det kan godt hende partneren din kunne stilt opp i større grad.

Nå skriver du at dere har vært sammen i et tiår, og man kan vel tenke seg at hele sexlivet kan dabbe litt av etter ti år, og at det innimellom trengs en vitamininnsprøyting eller to. Er du sikker på at partneren din ønsker å være dominant? Kanskje hun bærer på et hemmelig ønske om å være den submissive? Kan dere bytte på å være dominant?

Jeg synes du forklarer veldig bra og tydelig hva du ønsker, og hvis du er like tydelig overfor partner så det er nok ikke der det ligger.. Du må nesten bare finne ut hvorfor hun ikke virker interessert lenger, og ut fra svaret må du finne ut om det er noe du kan leve med. Ikke vær anklagende eller dømmende når dere prater, ellers får du ikke ærlige svar.

Anonymkode: 3c926...c73

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

To kvinner og du stiller spørsmål ved kombinasjonen dominans og heterofilitet??

Er så drittlei dårlige overskrifter fra menn som ikke forstår seksualitet.

Anonymkode: b8533...3bb

Beklager at jeg ikke uttrykte meg slik du ønsket.

Mitt beste råd til deg som blir så opprørt når noe ikke følger din standard er å holde kjeft når du egentlig ikke har annet enn nedsettende verbal møkk å spre. 🙂

Anonymkode: 43102...b28

[Fjompen]

Det er jo ingen hemmelighet at "samboerskap og hverdagen" er drepen for de aller fleste D/s-relasjoner, og ikke minst de der fordelingen av kink-interesse er så lav som du anslår. Det er absolutt ingen kunst å holde intensiteten oppe en kveld, en natt eller en helg. Kanskje til og med en uke, hvor man er dedikert til hverandre, og felles energi. Men, med hverdag, jobb, forpliktelser osv, så kreves det små grep for å holde det gående. Selv merker jeg, uansett hvor streng og slem jeg kan være i sessions og helger, at hverdagsfellen ofte kommer, fortere enn du aner.

 

Jeg har full forståelse for at du har et "sort hull" inni deg, og forstår godt at du føler at dette er en relasjon inngått på falske premisser. Selv har jeg, etter noen relasjoner nå, lært meg å være veldig klar på hva jeg forventer, og godtar ikke noe "jeg er ikke der helt nå, men det vil komme". Sannsynligheten for at det faktisk vil komme er liten. Det vil alltid være "noe" som forhindrer det, og noen som uten bekymring kan si nei til noe, vil med det aller minste ubehag ofte si nei. 

Jeg tror ikke du magisk kan snu lange samboerforhold rundt, med mindre du setter "kniven på strupen" og forteller din motpart akkurat hvordan du har det, og hva du tenker på. Men jeg vil anbefale deg å tenke nøye igjennom det før du bryter ut! Det er definitivt ikke slik at det står en streng domina og venter på deg rundt neste hjørne, stort sett er fornuftige dominante damer i et ganske mindretall, slik at livet som singel ikke nødvendigvis er den festen det kan fortone seg som. Men så klart, det er en verdi i å leve som singel og tilgjengelig til å hoppe på de muligheter som måtte by seg. 

Selv har jeg brutt ut av flere forhold som ikke har gitt meg det jeg trenger, og har vel etter noen år innsett at jeg ikke kan bli gammel i noe jeg ikke trives i. Å kunne leve fullverdig, for alle mine sider, er langt for verdifullt. Det kan være smertefullt, men for min del var det absolutt verdt det. 

[FluffyJuggernaut]

Ja, selvfølgelig finnes dominante heterofile damer. 

Og det virker mer som at dere har blitt innhentet av hverdagen og rutiner enn at hun har ført deg bak lyset. Du får prøve å snakke om henne om dette igjen, spesielt om det er så alvorlig at du har begynt å bli bitter mot henne. Og om det er andre ting som må på plass først, så må dere enten begge jobbe for det eller så må dere gå i fra hverandre. Jeg skjønner at du er frustrert, tipper hun kjenner på det samme. Selv om du er den submissive, så kan ikke du gi henne all ansvar for sexlivet deres. Dere må se om dere kan berike begges sexliv.

Sekualitet kan være veldig flytende. Kan det være at noe har endret seg for henne? Du er naturligvis ganske fokusert på at dine behov ikke blir møtt. Men er du opptatt av å møte hennes også? Kanskje hun trenger noe for å slippe seg løs igjen? Kanskje dere må bli kjent med hverandre på nytt igjen, snakke om fantasier og lyst. Dere hadde nok hatt godt av en ferie hvor dere får brutt rutinene og vært kjærester igjen, hvor dere pynter dere for hverandre, opplever nye ting og snakker sammen.