Gå til innhold
AnonymBruker

Hva er deres definisjon på "sterk psyke"?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Mennesker som ikke har det tøft psykisk? Mennesker som ikke lar problemene sine gå utover andre? Mennesker som ikke lar seg knekke? Mennesker som knekker men som reiser seg igjen? Mennesker som holder problemene inni seg, og som later som at alt er fint og flott? De som går gjennom vanskelige situasjoner med som ikke blir nedbrutt psykisk? De som aldri gråter? 

Anonymkode: 53abf...825

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Å tåle de trøkkene som livet kan gi, uten å bli avstumpet.

Litt av svakheten med det oppbrukte sitatet av Nietche, er at hvis en har opplevd mye dritt så kan en fort bli avstumpet og kynisk.

Anonymkode: 0a534...3e7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Mennesker som gjør det beste ut av situasjonen de er i. Jeg har for eksempel en kronisk syk venninne som ikke bruker den lille energien hun har på å syte og klage men på å ha kvalitetstid med venner og familie. Både for sin og deres skyld.

Det kan også være en sterkt deprimert person som likevel kjemper og har et håp om at ting kan bli bedre selv når alt ser svart ut.

Ja, jeg tror det må være definisjonen min: en som ser det bittelille lyset der fremme selv om det virker mørkt der de er nå.

Anonymkode: 838f8...b45

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg har en venninne jeg anser som sterk, hun ser litt annerledes ut en andre men er så stødig, smart, inkluderende og «stor» at hun aldri fikk noen kommentarer da vi var i skolealder og unger generelt ble ertet for mindre ting enn det man kunne «tatt» henne på. Hun virker nesten litt uangripelig. Hun har hatt noe motstand som voksen også, har en krevende jobb og gikk gjennom et kjipt samlivsbrudd uten at hun noen gang sa noe stygt om noen, hun fokuserte på det som var bra og på seg selv oppi alt og jeg bare anser at hun har «sterk psyke», hun er stødig som fjell. 

Anonymkode: cf5dc...9f9

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bonusmammaen

Jeg vil si de som har god innsikt i eget sjeleliv. De som vet om sine mangler og henter hjelp når det trengs. De som klarer å finne løsninger fremfor å grave seg ned i problemer. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mennesker som gjør det beste ut av situasjonen de er i. Jeg har for eksempel en kronisk syk venninne som ikke bruker den lille energien hun har på å syte og klage men på å ha kvalitetstid med venner og familie. Både for sin og deres skyld.

Det kan også være en sterkt deprimert person som likevel kjemper og har et håp om at ting kan bli bedre selv når alt ser svart ut.

Ja, jeg tror det må være definisjonen min: en som ser det bittelille lyset der fremme selv om det virker mørkt der de er nå.

Anonymkode: 838f8...b45

Å finne dette lille håpet er veldig viktig, ja. For mange er det følelsen av håp om at noe kan bli bedre det som forandrer situasjonen.

TS

Anonymkode: 53abf...825

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
1 time siden, Bonusmammaen skrev:

Jeg vil si de som har god innsikt i eget sjeleliv. De som vet om sine mangler og henter hjelp når det trengs. De som klarer å finne løsninger fremfor å grave seg ned i problemer. 

Jeg er godt enig i dette. Samtidig er det enkelte ting som faktisk ikke har en løsning, men som man må lære å leve med. Da er det vanskelig å ikke grave seg ned. 

TS

Anonymkode: 53abf...825

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bonusmammaen
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er godt enig i dette. Samtidig er det enkelte ting som faktisk ikke har en løsning, men som man må lære å leve med. Da er det vanskelig å ikke grave seg ned. 

TS

Anonymkode: 53abf...825

Hva finnes det ikke løsning på da? Feks holdnings endring er jo en løsning :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tibbie

Jeg tenker at det er mennesker som ikke lar seg påvirke av småting, eller lett begynner å gråte.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Mennesker som vet hvordan de lever med følelsene sine uten å fortrenge dem, men heller ikke bli overveldet av dem. Det er en kunst å bruke alle følelsene sine som hjelpemiddel, å ikke ha en stadig kamp mot dem. Når man kan leve med alle de vanskelige og kaotiske følelsene sine, så får man en slags indre ro som ligner den man har etter meditasjon. Man får en stødigere fot og klarer lettere bearbeide vanskelige situasjoner. 

Det er egentlig en kunst som vi har glemt. De fleste skyver unna følelsene sine og kaller dem ulogiske og ubeleilige. Vi har glemt hvordan bruke sinne og tristhet til noe som kan gi oss et nytt fokus og lære oss noe om oss selv. Å bruke følelsene våre på en måte som gir oss noe. Nå bare dytter vi dem vekk og ser på de som noe som forvirrer oss

Anonymkode: b4008...bd7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
25 minutter siden, Bonusmammaen skrev:

Hva finnes det ikke løsning på da? Feks holdnings endring er jo en løsning :) 

F.eks hvis noen har en kronisk sykdom så er det kanskje ikke mulig å bli frisk. Eller hvis en person dør så kan denne aldri komme tilbake. 

TS

Anonymkode: 53abf...825

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
7 minutter siden, AnonymBruker said:

F.eks hvis noen har en kronisk sykdom så er det kanskje ikke mulig å bli frisk. Eller hvis en person dør så kan denne aldri komme tilbake. 

TS

Anonymkode: 53abf...825

Det er sant, men som Bonusmammaen sier vil jo da en holdningsendring likevel være løsningen. Man kan lære seg en «Det kunne alltids vært verre»-type tankegang. 

Anonymkode: f5ce1...7f9

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
2 hours ago, AnonymBruker said:

Mennesker som knekker men som reiser seg igjen

Anonymkode: 53abf...825

Dette er nok min definisjon. Det krever en sterk psyke å takle psykisk sykdom, selv om noen sikkert vil se på det som en svakhet. Jeg kan tenke at jeg er fysisk sterk, men det vet jeg ikke før jeg må løfte tungt. Sånn tror jeg det er med psyken også. Vi får utdelt ulike kamper, men de jeg ser på som sterke mennesker er de som jobber seg ut av det eller lærer seg å håndtere det, uansett hvor lang eller kort tid det tar. De som til slutt klarer å lande på føttene. 

Anonymkode: ed106...a7a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Anonymus Notarius

Folk som gjennomfører det de har begynt på og ikke gir opp ved minste motstand. Folk som tåler motgang uten å legge seg ned. Folk som ikke bruker alt mulig som unnskyldning for at de ikke kan prestere/bidra på linje med andre (snakker ikke om alvorlig syke folk her). 

Hvorvidt man gråter ofte eller sjelden har null med sterk/svak psyke å gjøre. Hos noen renner tårene oftere enn hos andre. Kvinner gråter i snitt mer enn menn, men det betyr ikke at de har svakere psyke av den grunn. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Stort sett ikke de som mener selv at de har sterk psyke. De slår meg som regel som kalde, egoistisk og avstumpede mennesker som bare unngår både egne og andres problemer, mer enn at de takler dem så bra på noen måte. De jeg ser som sterke er de som går gjennom ting i stedet for rundt og klarer å holde en ro i prosessen. 

Anonymkode: d7a5f...a00

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stort sett ikke de som mener selv at de har sterk psyke. De slår meg som regel som kalde, egoistisk og avstumpede mennesker som bare unngår både egne og andres problemer, mer enn at de takler dem så bra på noen måte. De jeg ser som sterke er de som går gjennom ting i stedet for rundt og klarer å holde en ro i prosessen. 

Anonymkode: d7a5f...a00

Mhh det siste det var godt sagt. "De som står i det istedenfor å gå rundt". Det er så lett å ignorere problemet, unngå det, stupe inni det osv- fordi man ikke vet hvordan man skal forholde seg til følelsene. 

TS

Anonymkode: 53abf...825

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Å stå opp hver dag og kjempe akkurat samme kampene som dagen før, det syns jeg er sterkt. For veldig mange mennesker har det sånn, om det så er psyke eller kropp som butter imot. 

Anonymkode: ad792...5a2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det kan være så mangt.

Men de som stadig reiser seg igjen, etter gjentatte fall. 

Anonymkode: 8d17b...6c5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

De som har psykiske og/eller fysiske problemer er hvertfall garantert de som har sterkest psyke uten tvil. Det å daglig måtte kjempe en psykisk/ fysisk kamp, kan ikke sammenlignes med utfordringer friske mennesker står overfor oft psykiske. Man blir ikke psykisk syk av å være svak, der er det veldig mange som misforstår f.eks. Psykisk sykdom er noe vi alle kan bli rammet av. T.o.m den «sterkeste». 

Anonymkode: ceb0f...543

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det kan være så mangt. De som tør å elske igjen etter å ha blitt såra, de som gråter seg til søvne hver natt men fortsatt klarer å stå opp og gå på jobb/skole dagen etter, de som tør å være sårbare, men likevel ikke lar seg knekke, de som har hatt en vanskelig barndom men likevel klarer å være snill mot andre, de som alltid klarer å holde motet oppe uansett om alt raser ned rundt dem.

Anonymkode: e6a08...12b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her