Tenker ateistar over kvifor dei er ateistar?

[Superlammet]

fordi dei er "født inn i det" eller fordi dei høyrer "det berre er slik" utan at dei tenkjer over kva det eigentleg inneber?

Kan man ikke stille dette spørsmålet til de troende også?

[Elze]

Så, tenker ateistar eigentleg over livssynet sitt, eller er dei like "tanketomme" som dei pstår andre er?

Jeg er kanskje en slags ateist, men har aldri påstått at de som har et annet livssyn er tanketomme. Jeg har stor respekt for (mange) religiøse mennesker.

F.eks. er mye av grunnen til at jeg f.eks. ikke vil gifte meg i kirken at jeg har altfor mye respekt for det stedet til å bruke det kun som en vakker ramme rundt en seremoni som livssynsmessig ikke betyr noe for meg.

Så til spørsmålet - Ja, jeg har tenkt mye over livssynet mitt, men så kommer jeg også fra en familie med mange religiøse mennesker, f.eks. er faren min prestesønn.

Da jeg valgte å ikke konfirmere meg (var ikke så vanlig på den tiden, for over tjue år siden, vi var bare to i klassen som ikke ble konfirmert), møtte jeg kun respekt fra familie og venner, selv fra min bestefar presten. Og den respekten velger jeg å gi tilbake til folk som har et annet livssyn enn meg.

Når eg har vore i diskusjonar med ateistar så har dei aldri greidd å grunngi heilt kvifor dei trur det ikkje finst nokon gud

Men kristne klarer jo heller ikke å grunngi hvorfor de tror det finnes en gud - poenget er jo nettopp ordet "tro" - man kan ikke vite, men velger å tro. På det ene eller det andre. Og jeg klarer ikke å tro at det finnes en gud.

[Crazee]

Kan man ikke stille dette spørsmålet til de troende også?

Joda. Og det har det då blitt gjort òg.

[Crazee]

Men kristne klarer jo heller ikke å grunngi hvorfor de tror det finnes en gud - poenget er jo nettopp ordet "tro" - man kan ikke vite, men velger å tro. På det ene eller det andre. Og jeg klarer ikke å tro at det finnes en gud.

Tja - eg er ein av fleire kristne som ikkje greier å la vera å tru når eg ser på bevisa som finst. Der ligg det i grunnen rein logikk bak. Det er ikkje snakk om ei tru fordi eg ikkje veit - det er ei anna slags tru; tiltru til Gud, at Han gjer det Han seier Han skal gjera, ikkje berre ei tru på at Gud eksisterer. Eg han nemnd tidlegare i tråden ei god bok om akkurat dette.

[Nick Etmitt]

Tja - eg er ein av fleire kristne som ikkje greier å la vera å tru når eg ser på bevisa som finst. Der ligg det i grunnen rein logikk bak. Det er ikkje snakk om ei tru fordi eg ikkje veit - det er ei anna slags tru; tiltru til Gud, at Han gjer det Han seier Han skal gjera, ikkje berre ei tru på at Gud eksisterer. Eg han nemnd tidlegare i tråden ei god bok om akkurat dette.

Beviser? De må du gjerne dele med oss... og logikk? Hva er logisk med religioner? Du får opplyse oss, du som er innviet i denne hemmeligheten....

[Gjest Gjesta]

Jeg er ateist - og humanetiker - men jeg er på ingen måte passiv i forhold til religion og tro - og jeg føler meg ikke at jeg ikke har et bevisst forholdt til mitt livssyn.

Jeg har studert religion, fordi jeg syns det er et av de mest interessante temaene som finnes, og jeg tør påstå at jeg vet mye om religioner - og kanskje spesielt om kristendommen, fordi den interesserer meg veldig.

Det ligger mye refleksjon bak det at jeg kaller meg ateist. Jeg brukte flere år på å finne ut hva jeg egentlig tror når det gjelder liv og død, men nå er jeg ikke det minste i tvil på hvordan jeg ser på tilværelsen. På samme måte som en kristen fx er overbevist om at det finnes en Gud/en Skaper, så er jeg overbevist om det motsatte.

Og jo mer jeg leser om religion og dens vesen, jo mer overbevist blir jeg, og det er ikke bare noe jeg sluker rått, dette er tanker jeg jobber mye med.

Men jeg har all mulig respekt for folk som har en annen overbevisning enn meg selv, det være seg muslimer eller kristne, for å nevne noen. For jeg vet hva det vil si å ha en overbevisning.

K

[Gjest Anonymous]

Jeg tror du er inne på noe her, M. Godt spørsmål synes jeg. Alikevel har TomKrus også et svært godt poeng her også.

Men jeg er helt enig med deg at, ikke bare gjeldende dette spesifikke temaet - men av vi ofte overveier ting, i minste laget.

Du såvell som TomKrus viser til, 'født inn i'. Selv har jeg for vane, i relevante øyeblikk - å stille spørsmål om hva 'adam' ville gjort eller tenkt. Grunnen til at jeg navngir ham 'adam', er fordi jeg peker på et menneske som er helt alene og da uten påvirkning fra andre.

Ie: Besluttningen er opp til ham selv. Alene.

Jeg liker ofte å forestille meg et eksperiment hvor man tok et nyfødt barn (kun som tanke-eksperiment selvsagt) og gav det en helt egen lukket verden. I denne verden eksisterte kun dette ène og alene menneske. Hvilke slike tanker hadde det gjort seg da?

Et annet poeng man ikke burde la passere i sammenhenger lik dette, er at vi mennesker er svært selektive. Troende leser sin bibel like 'selektivt' som ikke troende. Man velger ofte hva man selv vektlegger utifra hva man er gitt. Det synes jeg man ofte ser i diverse debatter her i dette forumet også. En trådstarter kan godt komme med spørsmål lik: "Hva synes du om krig og fred" I de fleste tilfeller vil majoriteten av svarene lyde: "Jeg liker ikke krig, og krig er noe dumt"

Man velger seg altså ut hva som veklegges. Grunnene er mange, der følelser spiller en stor rolle, samt påvirkningskraften fra de rundt deg, noe du selv og TomKrus er inne på. Personlig synes jeg både jeg selv, og svært mange andre stiller for få spørsmål, og ikke minst stiller oss selv altfor få slike. Det er uhyre viktig å veie ting for og imot, ellers har 'svaret' som sådann man gir, ingen betydning overhodet.

[Nick Etmitt]

Eller har ateistane eit gudslaust livssyn fordi dei er "født inn i det" eller fordi dei høyrer "det berre er slik" utan at dei tenkjer over kva det eigentleg inneber?

Tipper det gjelder i akkurat samme grad som mange kristne ikke har tenkt godt gjennom sitt livssyn. Tror du ikke mange kristne blir "født inn i det" og er påvirket av sine omgivelseer? Hvorfor tror du det er en større tetthet av religiøse på sørlandet i forhold til Finnmark for eksempel? Kan det har noe med ytre påvirkning tro?

Når eg har vore i diskusjonar med ateistar så har dei aldri greidd å grunngi heilt kvifor dei trur det ikkje finst nokon gud - flesteparten har berre prøvd å koma med argument mot livssyn som inkluderer ein gud (og då særleg det kristne livssynet) utan at dei har overbevist med kunnskapane dei har om religion (og då altså særleg om kristendomen) Det er helst stråmenn dei argumenterer mot.

Ateister har ingenting å bevise eller argumentere for. Det er det de religiøse som har.

Så, tenker ateistar eigentleg over livssynet sitt, eller er dei like "tanketomme" som dei pstår andre er?

Sier ateister at andre er tanketomme? Jeg har et godt gjennomtenkt livssyn, antakelig mer gjennomtenkt enn de fleste. Jeg er vel ikke ateist i ordets rette betydning, men er overbevist om at de etablerte religioner ikke har svarene.

[Gjest Anonymous]

Nick Etmitt

Sier ateister at andre er tanketomme?

Du feiler i dette å ta debatten utenfor et personlig plan.

§

Jeg har et...

Jeg tror nok ikke innlegger pekte spesifikt på 'deg' som enkeltperson. Dersom ikke dette er gjeldene deg, så må du se debatten fra et synspunkt som peker på andre som har ulik oppfattning enn hva du åpenbart er motsridene til. Ok, så gjelder ikke denne betengelsen deg, men da du selv peker på at ikke alle er som innlegger beskriver, må du også være åpen for at mulighetene da tilsier at kansje ikke alle er som deg selv - heller.

[Gjest Anonymous]

Hvorfor tror du det er en større tetthet av religiøse på sørlandet i forhold til Finnmark for eksempel? Kan det har noe med ytre påvirkning tro?

Svært godt poeng! Nå kjenner jeg ikke til dette spesifike ekemplet, men at det kan være slik - det er jeg helt sikker på.

[Gjest Chrizzy]

Eller har ateistane eit gudslaust livssyn fordi dei er "født inn i det" eller fordi dei høyrer "det berre er slik" utan at dei tenkjer over kva det eigentleg inneber?

Det varierer selvfølgelig, noen liker bare å kalle seg noe, adopterer bare fra foreldre eller mennesker de ser opp til, det kan være (som tidligere sagt) geografisk- eller kulturbetinget. Andre har vært gjennom en helt annen prosess for å finne ut hva de står for. Akkurat slik tror jeg det er med kristne å

[Cherubino]

Enig chrizzy! Folk flest arver livssyn på samme måte som de arver dårlige spisevaner fra sine foreldre.

[Gjest Anonymous]

Enig chrizzy! Folk flest arver livssyn på samme måte som de arver dårlige spisevaner fra sine foreldre.

:o Oj, ja det hørtes ikke bra ut. Men - dersom vi hjelper deg, kan du ikke forandre spisevanene dine da?

[Gjest M.]

Ateister har ingenting å bevise eller argumentere for. Det er det de religiøse som har.

Ei vanleg feiloppfatting. Om ein ikkje bryr seg eller tenker over livssynet, så blir det tilsvarande at ein ikkje bryr seg eller tenker over om det finst nokre argument eller bevis for sitt syn.

Dersom ein vil finna ut "kva som er rett" (for å formulere grovt) så tek ein utgangspunkt i følgjande: Eg veit ikkje kva som er rett. Korleis finna ut det?

Tek ein utgangspunkt i at det ikkje finst nokon gud, så har ein allereie teke eit standpunkt med utgangspunkt i tru. Tilsvarande om ein tek utgangspunkt i at det finst ein gud òg, sjølvsagt. Difor har ateistar like mykje å argumentere for eller bevise som religiøse.

Så, tenker ateistar eigentleg over livssynet sitt, eller er dei like "tanketomme" som dei pstår andre er?

Sier ateister at andre er tanketomme? Jeg har et godt gjennomtenkt livssyn, antakelig mer gjennomtenkt enn de fleste. Jeg er vel ikke ateist i ordets rette betydning, men er overbevist om at de etablerte religioner ikke har svarene.

[coda]

Hvorfor tror du det er en større tetthet av religiøse på sørlandet i forhold til Finnmark for eksempel? Kan det har noe med ytre påvirkning tro?

Jeg lurer på om du blander litt begreper her i forhold til hva du egentlig ville si? Jeg har nemlig ofte kommet borti utsagn om at det er stor tetthet av kristne i ulike varianter på Sørlandet, og det stemmer nok i forhold til kriterier som ofte blir satt i forhold til å avgjøre hvem som er kristne.

Men det er vanskeligere for meg å være med på at det er lavere tetthet av religiøse i Finnmark enn andre steder, rett på meg dersom jeg tar feil, men mitt inntrykk er at folketroen fremdeles lever sterkt samtidig som det finnes mange kristne, mange muslimer, mange som tilhører andre religioner også i dette området.

Flisespikkeri, kanskje.

[Nick Etmitt]

Men det er vanskeligere for meg å være med på at det er lavere tetthet av religiøse i Finnmark enn andre steder, rett på meg dersom jeg tar feil, men mitt inntrykk er at folketroen fremdeles lever sterkt samtidig som det finnes mange kristne, mange muslimer, mange som tilhører andre religioner også i dette området.  

Flisespikkeri, kanskje.

Du tar faktisk feil. Nord-Norge ble kristnet sent, og de har en større andel "hedninger" enn gjennomsnittet i Norge.

[coda]

Da tror jeg du misforstod poenget mitt. Jeg mener ikke at det er mange kristne i Finnmark, etter det jeg vet er det tvert i mot svært få. Men derfra og til å si at det er få religiøse - det er jeg ikke med på.

Kristen og religiøs er to forskjellige begreper, og jeg tror det var det første du egentlig ville bruke da du henviste til Sørlandet som eksempel.

[Englepus]

Jeg kan jo ikke bevise at det ikke finnes en gud eller flere, men jeg finner det meget usannsynlig.

Da tror jeg mer på The Big Bang og evolusjonsteorien.

For meg er religion noe mennesker har funnet på for å forklare fenomen de ikke forstår, trøst når noen dør og for å få mot til å gå i krig.

[Gjest Anonymous]

Jeg kan jo ikke bevise at det ikke finnes en gud eller flere, men jeg finner det meget usannsynlig.  

Da tror jeg mer på The Big Bang og evolusjonsteorien.  

For meg er religion noe mennesker har funnet på for å forklare fenomen de ikke forstår, trøst når noen dør og for å få mot til å gå i krig.

Ja, men jeg ser heller ikke bort ifra at det skulle være Gud nok for noen og enhver?

I bibelen kan man lese;

"Basilei o qeon entos umwn estin"

-eller med andre ord,

"The kingdom of heaven is within your inmost being"

Kansje man skulle kunne si at Gud som sådann skulle kunne defineres som;

'en trøst'

'mot'

-og 'tanke' eller 'intellekt'.

Vi mennesker har lett for å tolke Gud, og himmelriket som noe utenforstående. Noe som ligger så langt unna, at kun avsluttningen (død) vil lede oss dit. Hva som er merkelig, er at vi ikke ser nærmere på hva vi vet, og hvor vi befinner oss pr idag. Altså 'her', og i 'livet' slik vi 'er'.

Jeg tror Gud for mange, er nettopp dette. Et sted man besøker, som alltid holder døren oppe for deg når du trenger 'trøst', eller kansje 'mot' til å fortelle noen at man er glad i de. F.eks.

Dersom det nå finnes en Gud, så har jeg vanskelig for å tro (betyr ikke at jeg ser bort ifra det) at Gud som sådann satt oss her, med kun 1 formål - og det være seg å vente på å komme oss vekk herifra igjen.

Personlig ser jeg heller ikke at The Big Bang og evolusjonsteorien, nødvendigvis skal måtte stå som motvekt til Gud. B.B. og evulusjon gjør ikke annet enn å bekrefte at det eksisterer noe slikt som 'endring', og 'videreutvikling' av noe som har vært og vil komme til å bli. Hvem har vel sagt at verden i Guds bilde var ment å stå stille?

[Gjest Gjesten]

Sorry, orka ikkje lese heile tråden, så eg vil berre sei at eg er agnostiker og humanist. Eg har tenkt nøye gjennom dette, har lese Bibelen, og innsett at det kristne kallar bevis er ikkje bevis for noko som helst for meg. Samstundes er skaparverket såpass flott at eg ikkje kan benekte ei større makt over meg. Men den makta har ingenting med Jesus og den bibelske guden å gjere.

Religion handlar om tru. Livssyn handlar om tru, og det blir litt rart for meg om nokon prøver å overbevise meg om å bli kristen på grunnlag av bevis for ein guddom.