Hun er HELT LIK ei han var forelsket i

[AnonymBruker]

Og jeg tror jeg egentlig bare bør slutte å håpe. Jeg har veldig lave tanker om meg selv generelt, og selv om han har vist en viss interesse for å bli bedre kjent med meg og spurt flere ganger, har jeg tatt på meg masse jobb eller gjort meg opptatt med venner i stedet. Har jo angret litt, men jeg vet jeg ikke hadde blitt en god kjæreste. Jeg hadde blitt kontrollerende, sjalu og alltid ventet på å bli dumpet. 
Nå har det begynt ei ny på jobben hans, som er HELT LIK ei han var forelsket i for 5 år siden! Skulle nesten tro hun var tvillingen. 
Har vært sjalu til hver gang det har kommet nye kvinnelige bekjentskaper i kretsen hans. Har ofte tenkt at dette er ei har er forelsket i, eller som han har noe på gang med. Men så dukker det opp ei ny som jeg ser som en trussel og slik går det. Da er plutselig de forrige "truslene" glemt, og jeg tenker at denne dama er noe han vil prøve seg på...... Hva er det med meg?

Anonymkode: a5af7...c0c

[AnonymBruker]

Nå glemte jeg jo å tilføye at hvordan han ikke kan falle for denne dama når hun er helt lik ei han datet for 5 år siden? 
Jeg ser nemlig selv etter en som er helt lik han her, men finner det ikke noe sted. 
 

Anonymkode: a5af7...c0c

[AnonymBruker]

Øh..

Du ser etter en mann som er helt lik han du ga opp..? Og du sier du ikke hadde vært en god kjæreste, fordi du blir kontrollerende og manipulerende. Hva er forskjellen som utgjør at du ikke hadde blitt dette med en ny mann, spesielt om du ser etter en som er «helt lik» han du beskriver her?

Og denne nye jenta, er hun lik utseendemessig eller mer som person? Er sikker på at hun ikke er «helt lik» som hun 1. han var forelsket i. Og om han kan falle for hun nye? Sikkert! Men helt umulig å svare på samtidig..

Anonymkode: 07453...b9b

[Gjest supernova_87]

Altså slik leser jeg situasjonen du beskriver: 

Du nekter å møte ham og gjør deg utilgjengelig samtidig som du viser en viss interesse sånn at han skal holdes på gress. Du er ikke interessert i et forhold men vil bare ha bekreftelse. Og denne mannen som du ikke engang møter og ikke tillater å få kjenne deg, han er du sykelig sjalu over. Når han ikke er "din" har du ingenting med å bli sjalu over hvem han møter og ikke møter. Du har muligheten til å bli kjent med ham, la han kjenne deg, gjør deg sårbar. Avvisning svir, men det som er sikkert er at du får ham i alle fall ikke hvis du ikke tar i mot det han gir. 

Du skriver som at sånn må det alltid være. Men det er opp til deg. Kanskje er du sykelig sjalu og føler at du bare MÅ sjekke hvem han snakker med og alt mulig. Men vi må ingenting. Det finnes hjelp for sånt. Det er opp til deg å velge om du handler på tankene og impulsene dine. Enten kan man være syk eller tvangspreget eller drevet av impulser eller så kan man ta kontroll i livet sitt, være sjefen som seilet skuta. Det er ikke lett, men det er så verdt det å ikke bli drevet hit og dit fordi man MÅ ditt og datt. Og tenk på alt du går glipp av på denne måten.  Her er en topp fyr og du velger alt annet enn å være med nettopp HAM. Det er opp til deg å endre på dette. Det virker ikke noe godt å leve sånn.