De som sier de er like glad i stebarn som i egne barn...

[AnonymBruker]

Jeg er stemor, vi har barnet 50% og mor er aktivt med i bildet. Jeg har vært i barnets liv siden hun var tre år gammel, nå er hun ti. 

Jeg har alenetid med henne, tar henne med på ting, jeg kjøper klær og utstyr til henne på lik linje med mine egne barn. Om jeg er på kjøpesenter og ser et klesplagg jeg vet hun kommer til å elske kjøper jeg det, selv om jeg ikke har kjøpt noe til mine egne barn. Jeg behandler henne likt, kysser godnatt, gir klemmer, hjelper med lekser og leser bøker. Jeg forskjellsbehandler aldri. Men jeg føler ikke den samme altoppslukende kjærligheten til henne som til mine egne barn. Jeg er veldig glad i henne, stiller opp for henne og har mange gode samtaler med henne. Jeg er en viktig person i hennes liv, og hun i mitt. Men jeg er ikke moren hennes. 

Anonymkode: d5fe7...de4

[AnonymBruker]

2 timer siden, Siri_H skrev:

Jeg har en sønn som ikke er biologisk min (jeg er medmor) og som har autisme. Altså har jeg verken båret han fram (som noen andre mente var nødvendig) eller hatt langvarig øyekontakt med han pga diagnosen. Snodig at jeg likevel kan elske han så høyt at det til tider gjør vondt. Og at det er helt 100% sammenlignbart med søsteren hans (som biologisk er min og gir øyekontakt).. 

Men likevel hvis du er som en mor for han så blir det annerledes. 

Anonymkode: b419e...92e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forskjellen er at man som regel ikke har barnet 100%. Barnet har en mamma og pappa. Rollen er allerede fylt. Adoptivbarn har man hele tiden. Stor forskjell! 

Anonymkode: b419e...92e

Og det er prosenten man har dem som avgjør? Så da er man ikke like glad i de biologiske barna man har fra et tidligere ekteskap, som da bor noen prosent hos moren og faren sin, som de biologiske barna som man har hos seg selv? Og man er i så fall mer glad i de adoptivbarna som man har 100% enn de som er hos faren sin annenhver helg? Spenstig teori, men jeg tror ikke på den. 

Jeg var et stebarn som bodde 100% hos min mor og stefar, hvordan fordeles kjærligheten til meg?

Anonymkode: 411a4...0d9

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener at dersom du kan bli like glad i stebarn (andres barn), som du er i dine egne, ditt eget kjøtt og blod som du har båret i ni måneder og har hatt i armene dine for første gang. Da er du ingen god mor... 

Dere som kan si at dere elsker stebarn like mye som egne barn kan ta dere en bolle. Jeg tror ikke på dere.. Dere lyger. 

Jeg elsker stebarna mine, men kjærligheten for egne barn kan ikke sammenlignes.

 

Anonymkode: 23c57...0e8

Hele dette innlegget forteller at DU Ikke evner å være en god stemor, og at du mangler evnen til å se at noen mennesker er bedre mødre- og medmennesker enn det du er..

jeg synes synd på stebarna dine - og håper inderlig at de bare er bonusbarn. Å ha deg som stemor måtte vært vondt

Å påstå at jeg er en dårlig mor fordi jeg er akkurat like glad i min høyt etterlengtede datter som ble født i Colombia som i datteren jeg selv fødte er sårende og skuffende . 

Håper ingen som føler det slik som deg blir ekte steforeldre... 

Anonymkode: f2943...4d7

[AnonymBruker]

Adoptivbarn og stebarn kan jo ikke sammenliknes?? Adoptivbarn har jo deg som mamma/pappa. Stebarn har allerede foreldre. Hvordan er det mulig å ikke skjønne det?

Anonymkode: 31be0...3e0

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er stemor, vi har barnet 50% og mor er aktivt med i bildet. Jeg har vært i barnets liv siden hun var tre år gammel, nå er hun ti. 

Jeg har alenetid med henne, tar henne med på ting, jeg kjøper klær og utstyr til henne på lik linje med mine egne barn. Om jeg er på kjøpesenter og ser et klesplagg jeg vet hun kommer til å elske kjøper jeg det, selv om jeg ikke har kjøpt noe til mine egne barn. Jeg behandler henne likt, kysser godnatt, gir klemmer, hjelper med lekser og leser bøker. Jeg forskjellsbehandler aldri. Men jeg føler ikke den samme altoppslukende kjærligheten til henne som til mine egne barn. Jeg er veldig glad i henne, stiller opp for henne og har mange gode samtaler med henne. Jeg er en viktig person i hennes liv, og hun i mitt. Men jeg er ikke moren hennes. 

Anonymkode: d5fe7...de4

Endelig noe som er ærlig 👍🏻

Anonymkode: 23c57...0e8

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Adoptivbarn og stebarn kan jo ikke sammenliknes?? Adoptivbarn har jo deg som mamma/pappa. Stebarn har allerede foreldre. Hvordan er det mulig å ikke skjønne det?

Anonymkode: 31be0...3e0

Hvorfor blir man mer glad i noen uten andre foreldre? Jeg forstår ikke logikken. Hvis man blir like glad i adoptivbarn, selv om man ikke føder dem, så burde de samme reglene gjelde for stebarn. 

Anonymkode: 411a4...0d9

[AnonymBruker]

13 timer siden, Outlander skrev:

Hvordan kan man misforstår "dårlig mor"? 

Hva er det du snakker om? Er da ikke snakk om noen dårlig mor i HI. 

Anonymkode: ed0b9...f42

[Silkebris]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det du snakker om? Er da ikke snakk om noen dårlig mor i HI. 

Anonymkode: ed0b9...f42

Joda, bare se her; 

«Jeg mener at dersom du kan bli like glad i stebarn (andres barn), som du er i dine egne, ditt eget kjøtt og blod som du har båret i ni måneder og har hatt i armene dine for første gang. Da er du ingen god mor... «

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klart man kan elske bonusbarn like mye som egne barn. Kanskje ikke alle evner å gjøre det? Men tror de er i mindretall. 

Anonymkode: 9ebda...51a

Det er ikke normalt å elske stebarn like mye som egne barn! 

Anonymkode: 8e577...6cb

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor det? Det er barn, under din omsorg, som du ikke har født selv. Hva mener du er forskjellig?

Anonymkode: 411a4...0d9

At stebarn har en mamma og en pappa fra før. 

Anonymkode: 8e577...6cb

[Gjest BearMama]

Er det ingen som ser at det er situasjonsbetinget og hva slags forhold en utvikler til barnet? Stebarn eller ei?

Det finnes ingen fasit. Et menneske kan føle det sånn og et annet kan føle det sånn.

Noen vil elske et stebarn på lik linje som egne barn. Andre ikke.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

At stebarn har en mamma og en pappa fra før. 

Anonymkode: 8e577...6cb

Ikke alle stebarn. Noen stebarn har bare mamma og stefar eller pappa og stemor. Det at flere personer kan være glad i barnet, bør ikke styre hvor glad du er i barnet. Det gjør det ikke til en dårlig mor, men det gjør deg til et dårlig menneske. Det at man selv har en liten rekkevidde på kjærligheten og ikke klarer yte slik kjærlighet til andre, gjør ikke en til en bedre mor eller far, heller tvert imot. Jeg er veldig glad for at det finnes stemødre og stefedre som elsker barna de har i sin omsorg, biologisk, bonus eller adoptiv, alle som en  Det er kjærlighet, det. 

Anonymkode: 411a4...0d9

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke alle stebarn. Noen stebarn har bare mamma og stefar eller pappa og stemor. Det at flere personer kan være glad i barnet, bør ikke styre hvor glad du er i barnet. Det gjør det ikke til en dårlig mor, men det gjør deg til et dårlig menneske. Det at man selv har en liten rekkevidde på kjærligheten og ikke klarer yte slik kjærlighet til andre, gjør ikke en til en bedre mor eller far, heller tvert imot. Jeg er veldig glad for at det finnes stemødre og stefedre som elsker barna de har i sin omsorg, biologisk, bonus eller adoptiv, alle som en  Det er kjærlighet, det. 

Anonymkode: 411a4...0d9

Jeg er TS, og jeg elsker stebarna mine.. Men den kjærligheten kan ikke sammenlignes med den jeg har til min egne barn. Selv om jeg sier det, så betyr det jo ikke at jeg ikke bryr meg, er glad i de, stiller opp og tar meg av de som mine egne... 

Anonymkode: 23c57...0e8

[AnonymBruker]

Enig med trådstarter.  Selvfølgelig elsker man sine egne barn mest.stebarna har ei mor.  Du kan være glade i de, men si e egne er noe helt annet. Man er da ikke like glad i svigermor som i sin egen mor heller.  Her snakker jeg sånn  generelt.  Ikke om unntakene. Blod er tykkere enn vann.  Det forundrer meg at ikke alle tenker sånn. Morsrollen er stor. Den største som finnes. Til mine stebarn sa jeg at jeg har altfor stor respekt for Morsrollen til å bli noen mor.  Et adoptivbarn blir noe  annet. Her adopterer du , og blir formelig barnets  mor. Naturstridig og rart dersom  man ikke føler mer kjærlighet for sine egen barn.

Anonymkode: 44523...e88

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er TS, og jeg elsker stebarna mine.. Men den kjærligheten kan ikke sammenlignes med den jeg har til min egne barn. Selv om jeg sier det, så betyr det jo ikke at jeg ikke bryr meg, er glad i de, stiller opp og tar meg av de som mine egne... 

Anonymkode: 23c57...0e8

Men selv om du ikke har evne til å føle så sterk kjærlighet, så betyr ikke det at andre er en dårligere mor enn deg? Du er ikke en bedre mor fordi du føler mindre kjærlighet. De som kan elske sine stebarn like høyt som sine egne barn, føler sterkere kjærlighet, og da er det vel strengt talt de som er bedre foreldre enn de som ikke klarer det det. 

Anonymkode: 411a4...0d9

[Outlander]

Om dette er vanlig tankegang for de fleste stemødre, og jo flere barn vokser opp i et skilt hjem nå enn noensinne, har jeg enda mer forståelse på hvorfor så mange barn vokser opp til å bli helt ødelagt voksne.

[Outlander]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Hva er det du snakker om? Er da ikke snakk om noen dårlig mor i HI. 

Anonymkode: ed0b9...f42

Kanskje du skal lese HI på nytt. 

[Gjest Mass]

Man kan da ikke sammenligne adoptivbarn og stebarn? Adoptivbarn adopterer man og får fri mulighet til å knytte seg til dem som om de skulle vært deres egne, mens stebarn.. der er det andre elementer som gjør at man (ubevisst kanskje?) holder igjen og ikke kan knytte samme type bånd. Barnet har jo to foreldre og det ligger jo i bakhodet. 

[Outlander]

Bare jeg som synes det er utrolig merkelig at folk prøver å si hvordan andre skal føler seg over sine egne barn og stebarn?  Passer på dine egne saker sier jeg - om det er mødre der ute som elsker sine stebarn like mye som sine egne har det absolutt INGENTING med dere mammanasister å gjøre.  Hvorfor må alt som har med kvinner å gjøre være en kamp om hvem er den flinkeste?  Herregud jeg er så glad jeg har flere menn som venner enn kvinner.