Jeg klarer ikke bestemme meg...

[AnonymBruker]

Jeg elsker han, men følelsene svinger veldig til tider. Han har sviktet tilliten min ved to anledninger tidligere, ikke utroskap, men på grensen. Han har lagt seg flat og virkelig prøvd å rette det opp. Siste tillitsbrudd var november. Jeg tror oppriktig ikke han kommer til å gjøre noe slikt igjen. Eller, ikke med det første. Jeg er bekymret for framtiden. Dersom forholdet har vart i mange år, hverdagen og barn kommer, ting er kjedelig.. vil han da igjen ha behov for bekreftelse og spenning? Tilliten min er fortsatt ikke der.

Han er en veldig snill mann. Men han har sine dårlige sider. Det har jeg og. Han har "driftet" de siste par årene, uten noen særlig retning for livet sitt. Skal sies at han har vært og fortsatt er deprimert. Nå de siste par ukene har han begynt å ta seg sammen, gjør mye for å få orden på økonomi og framtiden. 

Men jeg vet ikke om jeg klarer å se en framtid med han. Selv om det er det jeg vil. Men for meg nå så virker det som det blir alt for komplisert. Per nå må jeg så og si dra lasset alene økonomisk. Jeg vet det ikke alltid vil være sånn, men. Samtidig krever familien hans mye av han (både økonomisk og med tanke på å stille opp sånn ellers). Det er en side jeg beundrer ved han, at han gjør dette for familien (er snakk om foreldre og søsken). Samtidig tror jeg de alltid vil være førsteprioritet. Det er liksom ikke noe rom for at vi to kan bygge en framtid sammen. Ikke per nå i alle fall. Og for alt jeg vet kan dette være evig pågående. Jeg aner virkelig ikke.

Jeg klarer bare ikke bestemme meg. På en måte er han alt jeg vil ha. Vi kan funke så utrolig godt sammen, men det er når vi ikke krangler. Han er morsom, snill, intelligent, empatisk og veldig omsorgsfull. Men det er dette med tilliten. Den er ikke der for fullt fra min side, og jeg er usikker på om jeg noen gang kommer til å få full tillit til han.

Så er det dette med økonomi, framtidsplaner osv. Det vil i hvert fall gå ett par år til før jeg kan ha noen som drar lasset 50/50 med meg. Og samtidig vil nok familien fortsatt kreve en del av han. De er per nå i en vanskelig situasjon, pluss at de er veldig sammensveiset og stiller opp for hverandre.dette er jo bra. Men jeg kan ikke se min plass i dette. Hvordan og når kan han og jeg fokusere på oss? Spare penger til egenkapital sammen, kjøpe noe sammen, ha råd til barn sammen. Min økonomi får ikke til dette alene. Vi er forresten i slutten av 20-årene.

Det er så mye. Jeg føler meg til tider dypt ulykkelig i dette forholdet. Samtidig elsker jeg han. Jeg vil virkelig at det skal funke. Men jeg ser ikke hvordan. Og jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg skal fortsette å være tålmodig og "vente" på han. Eller om jeg skal gå videre på egenhånd. Finne en mann som ikke har det så komplisert rundt seg, og kanskje først og fremst en som aldri har brutt tilliten min på den måten han har gjort. 

Er det noen som har noen gode råd for hvordan jeg skal klare å ta en beslutning? For jeg vingler bare fram og tilbake. Helt målløs. Jeg trenger ikke at noen forteller meg hvilket valg jeg skal ta. Men hvordan kan jeg komme fram til et valg???

Anonymkode: 89b58...ec0

[petterm]

Etter å ha lest en gang sitter jeg igjen med:

Du har en mann som er snill og som du er glad i. 

Han er deprimert, men han jobber med saken. 

Pr i dag er du økonomisk ansvarlig for dere begge, og sånn jeg leser det, på en måte for hans familie også. Du er usikker på når, evt om det vil endre seg. 

Han har sviktet deg/vært "nesten" utro, ikke en, men to ganger. Du er usikker på om du kan /tør stole på han i det lange løp. 

Du nærmer deg 30, og hvis du skal prøve å finne en "ny" mann du kan stifte hjem og familie med så bør du bestemme deg i løpet av ikke alt for mange år... Det hender det tar tid å finne ny kjæreste og å lage barn. 

Prøv å se for deg 5 år fra nå... Har dere fått "orden" på økonomien på den måten at dere har råd til barn og det du ellers ser for deg? Er han frisk nok til å være pappa og den mannen du trenger/gi deg støtten du trenger som mor? Småbarn kan være tøft for forholdet.. Er han villig til å prioritere deg og den nye familien framfor foreldre og søsken? 

Jeg tror du har konkludert inne i deg. 

Lykke til!