De som har opplevd MA - Erfaringer og hvor lenge etter ble dere gravid på nytt?

[AnonymBruker]

Jeg hadde nylig en MA oppdaget uke 8 + 3 på tidlig UL. Fosterets hjerte hadde dessverre sluttet å slå få dager før 😢 Er fortsatt knust da jeg så hjertet slå to uker før, og føler meg nå litt desperat etter å bli gravid på nytt i nærmeste framtid. Hadde medisinsk abort for et par dager siden og vet jo man bør vente med samleie med tanke på infeksjon... Så da har jeg noen spørsmål til dere som har hatt MA/SA. 

1. Hvor lenge etter medisinsk abort/utrskrapning/blødning fikk dere eggløsning om dere vet og når fikk dere mensen?

2. Hvor lenge etter MA/SA ble dere gravide på nytt?

3. Tips til å komme over sorgen.

 

(Jeg trenger ikke kommentarer om at det var såppass tidlig osv. Er jo takknemlig for at kroppen fikser opp selv da fosteret må ha vært veldig sykt..)

 

😊 Takk for alle delte erfaringer!

Anonymkode: aecf1...351

[AnonymBruker]

1. Jeg fikk mensen rundt 4 uker etter at aborten ble gjennomført.

2. Det har nå gått ca. 3 måneder og jeg har fortsatt ikke blitt gravid igjen, men jeg brukte lang tid på å bli gravid i utgangspunktet og har nå ustabil syklus.

3. For meg hjalp det å komme tilbake i jobb relativt raskt, slik at jeg klarte å holde tankene litt på avstand ihvertfall den tiden jeg var på jobb. Hadde gradert sykemelding i tre uker slik at det var mulig å tilpasse, siden jeg var og fortsatt er mye sliten. Utover det har jeg fokusert på å bruke tid med partner, familie og noen få nære venner, og å unngå for mye alenetid og grubling.

Anonymkode: 23d16...731

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. Jeg fikk mensen rundt 4 uker etter at aborten ble gjennomført.

2. Det har nå gått ca. 3 måneder og jeg har fortsatt ikke blitt gravid igjen, men jeg brukte lang tid på å bli gravid i utgangspunktet og har nå ustabil syklus.

3. For meg hjalp det å komme tilbake i jobb relativt raskt, slik at jeg klarte å holde tankene litt på avstand ihvertfall den tiden jeg var på jobb. Hadde gradert sykemelding i tre uker slik at det var mulig å tilpasse, siden jeg var og fortsatt er mye sliten. Utover det har jeg fokusert på å bruke tid med partner, familie og noen få nære venner, og å unngå for mye alenetid og grubling.

Anonymkode: 23d16...731

Takk for dine svar og en god klem til deg ❤ 

Anonymkode: aecf1...351

[AnonymBruker]

Har gått gjennom dette 8 ganger til nå mellom uke 9 og 13 - blir gravid igjen mellom 4 - 6 mnd etter MA/SA, men for oss har det dessverre ikke resultert i annet enn sorg til nå men vi fortsetter prøvingen. 

Anonymkode: c8b13...ddc

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har gått gjennom dette 8 ganger til nå mellom uke 9 og 13 - blir gravid igjen mellom 4 - 6 mnd etter MA/SA, men for oss har det dessverre ikke resultert i annet enn sorg til nå men vi fortsetter prøvingen. 

Anonymkode: c8b13...ddc

Takk og god klem til deg også ❤ Leit å høre at det har skjedd såpass mange ganger til dere, helt forferdelig!! 💔

Men av ren nysgjerrighet. Har dere fått videre hjelp til utredning og evt. hva? Mener å huske gynekologen min sa at om det skjer 4-5 ganger på rad så får man henvisning videre til utredning osv..

Anonymkode: aecf1...351

[AnonymBruker]

Jeg fikk mensen igjen 5 uker etter. Mistet i uke 11. Dette var i mars. Er fortsatt ikke gravid. Tror det er en myte at man blir raskt gravid igjen etter abort. Jeg var sykemeldt i en måneds tid. Vi har prøvd siden sist sommer, og jeg hadde akkurat begynt å tenke at vi straks var over de 3 månedene, hvor det er trygt og faren for abort er liten. Så jeg var veldig trist. Men går bedre nå som vår og sommer kom. Litt lettere til sinns og vi prøver igjen  

Lykke til  

Anonymkode: 481a1...3f0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk mensen igjen 5 uker etter. Mistet i uke 11. Dette var i mars. Er fortsatt ikke gravid. Tror det er en myte at man blir raskt gravid igjen etter abort. Jeg var sykemeldt i en måneds tid. Vi har prøvd siden sist sommer, og jeg hadde akkurat begynt å tenke at vi straks var over de 3 månedene, hvor det er trygt og faren for abort er liten. Så jeg var veldig trist. Men går bedre nå som vår og sommer kom. Litt lettere til sinns og vi prøver igjen  

Lykke til  

Anonymkode: 481a1...3f0

Takk 😊 Ja det hjelper at det ikke lenger er mørkt og vinter! Lykke til der også.

Anonymkode: aecf1...351

[Waldfee]

Jeg hadde medisinsk abort etter MA med oppstart cytotec 10/4, blødde 2 uker litt av og på. Mistet uke 7, etter IVF. Fikk egglsning først 16. mai og håper å rekke et nytt IVF forsøk før sommeren. Var sykmeldt bare den uka det tok med cytotec-opplegget. Var veldig tungt, men går bedre nå - ser fremover og tenker på nye muligheter. Sender deg en klem, ta deg tid til å ha det tungt og så går det bedre etterhvert. 💗

[AnonymBruker]

1. Det tok ca 10 uker før mensen var tilbake. 

2. Ble aldri gravid igjen.

3. Syns det var trist, men tenkte mye på at sånt stort sett skyldes alvorlig genfeil hos fosteret. Hadde det vært litt friskere hadde jeg kanskje ikke abortert med fått et sykt barn osv. 

Anonymkode: feb9b...a65

[AnonymBruker]

Hadde en MA i november (oppdaget uke 11 men antagelig død før uke 6), fikk mensen 4-5 uker etter medisinsk abort, ble gravid igjen i mars (endte i SA), på nytt i august (nok en SA) og så satt spiren for godt i januar litt over et år etter MA. 

Anonymkode: d3ed8...46f

[AnonymBruker]

Hadde en MA rett før jul. Oppdaget i uke i 12, hadde ikke vært liv siden uke 9. Hadde en utskraping. Fikk mensen 6 uker etterpå, og har ikke blitt gravid enda. Gynekologen min sa det jeg måtte belage meg på at det kunne ta tid å bli gravd igjen.

Det var et sjokk for meg og jeg tok det veldig tungt. Men som det heter, tiden leger alle sår. Jeg fokuserte på alle de fine menneskene jeg allerede har i livet mitt. Det at jeg har et barn fra før av gjorde det også lettere.

Anonymkode: 72b26...04b

[AnonymBruker]

TS her. 

Tusen takk for delte erfaringer og lykke til videre i prøvinga 💗 😊

Er glad jeg har hatt denne langhelga her for å komme meg litt på, men synes det er ekstra sårt for både jeg og et annet nært familiemedlem ble gravide ganske likt, henne et par uker etter meg og selv om jeg er utrolig glad på deres vegne så føler jeg meg redd for å bli "misunnelig" når jeg ser hennes mage vokse.. Å bli påmint at jeg skulle vært gravid samtidig.. Liker ikke den følelsen. Vi hadde prøvd like lenge og gledet oss til å være gravide samtidige. 

Noen andre som har vært i en lignende situasjon? 

Prøver å se framover og gleder meg til mens for en gangs skyld slik at syklusen er i gang igjen! 😜

Anonymkode: aecf1...351

[AnonymBruker]

Hei. 

Trist at du har mistet. Det er dessverre mer vanlig enn det man ønsker å tro.
Jeg har selv mistet 5 ganger de siste to årene.

Har tatt alt fra 4 uker til 6 mnd å bli gravid på nytt.

Fikk høre fra leger på sykehuset at flere anbefaler å ha opptil tre menstruasjoner etter man har mistet, før man prøver å bli gravid igjen. Men han siste jeg var hos sa at det er ingen medisinsk begrunnelse for dette. Er nok mer for at psyken skal være på plass.  Vi kjørte på så fort vi kunne hver gang iallefall.

Tips for å komme over sorgen er vanskelig å komme med, det er jo så individuellt hvordan man reagerer. Her har det hjulpet veldig at jeg og partneren min har vært helt åpne om forventninger til graviditeten, følelser i prosessen, og prøve å sette ord på reaksjonen man har når det har gått galt. Så er det å legge det bak seg så fort som mulig! 

Vi leste oss også mye opp om temaet abort og alt man kan møte på av risiko og komplikasjoner. Jeg nærmer meg 40, så jeg er jo i en mer utsatt gruppe for SA/MA. Jeg har snakket med fastlegen min og lege på sykehuset.

Etter å ha snakket mye med partneren min fant vi ut at vi rett og slett måtte senke forventingene og ikke ta noe for gitt. Så de neste gangene jeg ble gravid hadde vi hele tiden i bakhodet at det er ikke sikkert dette går bra, samtidig som vi var glade for at vi igjen hadde klart å bli gravide!  Nå før helgen fikk jeg vite at det igjen hadde gått den gale veien og jeg gikk gjennom en medisinsk abort i går. 
Klart det er tøft, og man føler seg veldig motløs når man får den beskjeden for femte gang. Men vi vet at vi ikke kunne ha gjort noe annerledes. Alle vitaminer og kosttilskudd er på plass. Jeg har holdt meg unna mat man ikke skal spise. Sovet godt. Vært OK aktiv. Så det var da rett og slett ikke meningen denne gangen heller.

Så kanskje det går neste gang...?

Lykke til med videre prøving til deg!  

Anonymkode: fdb80...b4c

[AnonymBruker]

På 21.5.2018 den 22.01, AnonymBruker skrev:

Hei. 

Trist at du har mistet. Det er dessverre mer vanlig enn det man ønsker å tro.
Jeg har selv mistet 5 ganger de siste to årene.

Har tatt alt fra 4 uker til 6 mnd å bli gravid på nytt.

Fikk høre fra leger på sykehuset at flere anbefaler å ha opptil tre menstruasjoner etter man har mistet, før man prøver å bli gravid igjen. Men han siste jeg var hos sa at det er ingen medisinsk begrunnelse for dette. Er nok mer for at psyken skal være på plass.  Vi kjørte på så fort vi kunne hver gang iallefall.

Tips for å komme over sorgen er vanskelig å komme med, det er jo så individuellt hvordan man reagerer. Her har det hjulpet veldig at jeg og partneren min har vært helt åpne om forventninger til graviditeten, følelser i prosessen, og prøve å sette ord på reaksjonen man har når det har gått galt. Så er det å legge det bak seg så fort som mulig! 

Vi leste oss også mye opp om temaet abort og alt man kan møte på av risiko og komplikasjoner. Jeg nærmer meg 40, så jeg er jo i en mer utsatt gruppe for SA/MA. Jeg har snakket med fastlegen min og lege på sykehuset.

Etter å ha snakket mye med partneren min fant vi ut at vi rett og slett måtte senke forventingene og ikke ta noe for gitt. Så de neste gangene jeg ble gravid hadde vi hele tiden i bakhodet at det er ikke sikkert dette går bra, samtidig som vi var glade for at vi igjen hadde klart å bli gravide!  Nå før helgen fikk jeg vite at det igjen hadde gått den gale veien og jeg gikk gjennom en medisinsk abort i går. 
Klart det er tøft, og man føler seg veldig motløs når man får den beskjeden for femte gang. Men vi vet at vi ikke kunne ha gjort noe annerledes. Alle vitaminer og kosttilskudd er på plass. Jeg har holdt meg unna mat man ikke skal spise. Sovet godt. Vært OK aktiv. Så det var da rett og slett ikke meningen denne gangen heller.

Så kanskje det går neste gang...?

Lykke til med videre prøving til deg!  

Anonymkode: fdb80...b4c

Takk for gode ord! Trist å høre at du har mistet flere ganger.. 

Mener å huske de sa på sykehuset at det lille fosteret skulle obduseres slik at man kunne se om det var noe grunn til MA..

 

Føler jeg fikk så lite informasjon når jeg var der og gjennomførte medisinsk abort. Det var bare sånn "hadet, ja nå er du er ferdig og kan dra hjem"

Hva er dine erfaringer rundt dette?

 

Lykke til der også! 😊

Anonymkode: aecf1...351

[AnonymBruker]

On 5/21/2018 at 8:05 PM, AnonymBruker said:

TS her. 

Tusen takk for delte erfaringer og lykke til videre i prøvinga 💗 😊

Er glad jeg har hatt denne langhelga her for å komme meg litt på, men synes det er ekstra sårt for både jeg og et annet nært familiemedlem ble gravide ganske likt, henne et par uker etter meg og selv om jeg er utrolig glad på deres vegne så føler jeg meg redd for å bli "misunnelig" når jeg ser hennes mage vokse.. Å bli påmint at jeg skulle vært gravid samtidig.. Liker ikke den følelsen. Vi hadde prøvd like lenge og gledet oss til å være gravide samtidige. 

Noen andre som har vært i en lignende situasjon? 

Prøver å se framover og gleder meg til mens for en gangs skyld slik at syklusen er i gang igjen! 😜

Anonymkode: aecf1...351

Jeg er og har vært i samme situasjon. Samtidig som jeg selvfølgelig gleder meg over de nye barna som kommer, kan det å være i situasjoner der andres graviditet er i fokus føre til at det blir utfordrende å klare å holde mine egne følelser og reaksjoner rundt tapet på avstand. Jeg kan også føle meg veldig avkledd ettersom jeg mistet sent, og alle rundt meg vet om at disse situasjonene må være vanskelige for meg. Derfor har jeg skjermet meg selv ved å omgås gravide i nær familie og omgangskrets sjeldnere enn jeg ellers ville gjort. Om du sliter med de samme reaksjonene som meg, synes jeg du bør gi deg lov til å kjenne på dette og ta vare på deg selv uten å kalle det "misunnelse".

Og hvis det blir utfordrende for deg å følge graviditeten til ditt familiemedlem, så kan det kanskje være til oppmuntring å vite at for meg ble den følelsesmessige koblingen til egen graviditet og abort mye svakere etter at barna ble født. Uansett håper jeg at du raskt får en ny graviditet å glede deg over.

Sender en stor klem til deg!

Anonymkode: 23d16...731

[AnonymBruker]

Mistet i uke 8+2. Fikk eggløsning akkurat 4 uker senere. Ble gravid med en gang og er nå fem måneder på vei. For meg hjalp det å tenke at det trolig var en feil med embryoet som gjorde at det ikke levde. Fikk sykemelding så lenge jeg ville av legen, men var tilbake på jobb etter fire dager når den verste blødningen hadde gitt seg. Hjalp å tenke på andre ting. 

Begynte prøvingen på ny med en gang blødningen stoppet (tok en uke), og fikk fort fokus over på det igjen slik at jeg egentlig glemte at jeg hadde vært gravid. Nå er det rart å tenke at jeg egentlig skulle hatt to måneder igjen til termin istedenfor fire som jeg har nå. 

Anonymkode: 0864c...52d

[Gjest22]

Lurer på det samme selv TS

Hadde en MA som ble oppdaget 11+3 forrige uke, de trodde hjertet hadde sluttet å slå den siste uken. Hdde utskrapning og blødde minimalt etterpå og kroppen føles fin. Utrolig vondt å oppleve, men vi føler oss klare til å prøve igjen. lykke til Ts:) 

[Gjest22]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mistet i uke 8+2. Fikk eggløsning akkurat 4 uker senere. Ble gravid med en gang og er nå fem måneder på vei. For meg hjalp det å tenke at det trolig var en feil med embryoet som gjorde at det ikke levde. Fikk sykemelding så lenge jeg ville av legen, men var tilbake på jobb etter fire dager når den verste blødningen hadde gitt seg. Hjalp å tenke på andre ting. 

Begynte prøvingen på ny med en gang blødningen stoppet (tok en uke), og fikk fort fokus over på det igjen slik at jeg egentlig glemte at jeg hadde vært gravid. Nå er det rart å tenke at jeg egentlig skulle hatt to måneder igjen til termin istedenfor fire som jeg har nå. 

Anonymkode: 0864c...52d

Testet du med eggløsningstester? Jeg hadde en Ma som ble oppdaget forrige uke 11+3, hvor hjertet hadde sluttet å slå maks en uke tidligere. Fikk beskjed om at jeg kunne ha hcg i kroppen i mange uker fremover, og tenker det vil tulle med utslag på EL-testene? 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Gjest22 skrev:

Testet du med eggløsningstester? Jeg hadde en Ma som ble oppdaget forrige uke 11+3, hvor hjertet hadde sluttet å slå maks en uke tidligere. Fikk beskjed om at jeg kunne ha hcg i kroppen i mange uker fremover, og tenker det vil tulle med utslag på EL-testene? 

Ja, brukte sånne digitale med blinkefjes og fast fjes. Grunnen til at jeg kjøpte de var at jeg hadde det jeg trodde var menssmerter i flere dager, men aldri mensen. Var tydeligvis eggløsningssmerter (aldri kjent det tidligere)    Har lest i ettertid på nett at flere kjenner eggløsning etter abort sterkt  

Hadde fremdeles svak positiv graviditetstest da jeg fikk eggløsning igjen (altså fire uker etter blødningen startet). Noen dager etter eggløsning var graviditetstesten helt negativ og noen dager etter det igjen tok jeg en cb digital som viste 1-2 uker. 

Anonymkode: 0864c...52d

[AnonymBruker]

On 5/23/2018 at 10:59 AM, AnonymBruker said:

Takk for gode ord! Trist å høre at du har mistet flere ganger.. 

Mener å huske de sa på sykehuset at det lille fosteret skulle obduseres slik at man kunne se om det var noe grunn til MA..

 

Føler jeg fikk så lite informasjon når jeg var der og gjennomførte medisinsk abort. Det var bare sånn "hadet, ja nå er du er ferdig og kan dra hjem"

Hva er dine erfaringer rundt dette?

 

Lykke til der også! 😊

Anonymkode: aecf1...351

Jeg har tatt de medisinske abortene hjemme hver gang (3 ganger nå).  
Følte at jeg ble veldig godt fulgt opp på sykehuset i forkant. Fikk godt med informasjon om forløpet, hva jeg kunne forvente og telefonnummer hvor jeg kunne henvende meg om det var noe jeg lurte på. Har også en fabelaktig fastlege som følger meg opp til alle døgnets tider! :) 
Kan dog tenke meg at det blir litt mer "brutalt" om man tar den medisinske aborten på sykehuset. For de må jo "kaste deg ut" til slutt når du ikke trenger å ligge der lengre. Men jeg mener jo at de da kanskje kunne tatt deg inn til en samtale og hørt litt hvordan det sto til. Holder gjerne med fem minutter, bare man føler at noen ser deg.

En obduksjon på et embryo på 8-9 uker har jeg aldri hørt om. Men som sagt så har jeg tatt alle de medisinske abortene hjemme så kjenner ikke rutinene rundt å gjøre det på sykehuset.
Følte det var trygt å gjøre det hjemme, og hadde samboeren min hos meg hele tiden. Hamstra opp med godis, brus, puter, tepper, film på TV, et arsenal av bind og en bøtte med smertestillende. Skulle jeg først gå gjennom noe så jævlig så skulle jeg jaggu gjøre det så "koselig" jeg kunne. ;)

Håper det går riktig veien for deg neste gang.
Jeg tok siste medisinsk abort for bare halvannen uke siden, så her venter vi på negativ graviditetstest og positiv eggløsningstest for å prøve igjen. :)

 

 

 

Anonymkode: 51ccd...4ab