Hva bør jeg gjøre - vil helst si opp jobben

[AnonymBruker]

Har i dag en jobb som Renholder, sliter med angst, mindreverdighetsfølelse i jobben og redd sjefen. I tillegg går jeg på aap og har ingen god kontakt med min rådgiver/veileder/lærer. Jeg jobber i stor grad med min egen angst ved å stå i de vanskelige situasjonene på jobb som fremkaller angst. Og jeg føler det har blitt bedre. Prøver å rose meg selv for det jeg oppnår og klappe meg selv på skuldrene for at jeg gjennomfører. Grunnen for at jeg er redd min egen sjef er at vedkommende blir sint (tar en skarp, brå tone) da jeg har meldt meg syk. Dette med fører at jeg ikke lenger kommuniserer når og hvordan jeg har det vondt. Vil ikke skape surstemning på jobben eller for de rundt meg heller. Jeg går samtidig i en arbeidspraksis via nav oppå min lille faste stilling og vil på noen måter søke på andre stillinger innad i bedriften men er så tom og aner ikke hva jeg skal skrive om meg selv... Rådløs og motløs. I går kveld når jeg kom hjem brast jeg i gråt uten at jeg visste selv at jeg hadde holdt følelsene mine så langt inne hele dagen. Følt meg rolig og kontrollert. Jobber på teambil med en av utenlandsk opprinnelse og som ikke helt forstår alt jeg sier selv om jeg legger om til bokmål samt å prøve å snakke roligere enn vanlig. Trenger råd. Vil skrape sammen til privat psykolog. Sjefen min har henvist meg til bht da jeg jobber senere enn vanlig noe hun har fått informasjon om mer eller mindre fra starten av. Føler jeg kveles av alt dette fasadespillet mitt om at alt er bra bestandig. Vet at ingen er perfekte eller har alt. Jeg ønsker i utgangspunktet å jobbe mer der jeg er nå men tror ikke lenger det er mulig. Har snart gått i praksis i et år og mista/utsletta meg selv som person. Jeg vet ikke lenger hvem jeg er eller hva jeg står for

Anonymkode: 38feb...b0a

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har i dag en jobb som Renholder, sliter med angst, mindreverdighetsfølelse i jobben og redd sjefen. I tillegg går jeg på aap og har ingen god kontakt med min rådgiver/veileder/lærer. Jeg jobber i stor grad med min egen angst ved å stå i de vanskelige situasjonene på jobb som fremkaller angst. Og jeg føler det har blitt bedre. Prøver å rose meg selv for det jeg oppnår og klappe meg selv på skuldrene for at jeg gjennomfører. Grunnen for at jeg er redd min egen sjef er at vedkommende blir sint (tar en skarp, brå tone) da jeg har meldt meg syk. Dette med fører at jeg ikke lenger kommuniserer når og hvordan jeg har det vondt. Vil ikke skape surstemning på jobben eller for de rundt meg heller. Jeg går samtidig i en arbeidspraksis via nav oppå min lille faste stilling og vil på noen måter søke på andre stillinger innad i bedriften men er så tom og aner ikke hva jeg skal skrive om meg selv... Rådløs og motløs. I går kveld når jeg kom hjem brast jeg i gråt uten at jeg visste selv at jeg hadde holdt følelsene mine så langt inne hele dagen. Følt meg rolig og kontrollert. Jobber på teambil med en av utenlandsk opprinnelse og som ikke helt forstår alt jeg sier selv om jeg legger om til bokmål samt å prøve å snakke roligere enn vanlig. Trenger råd. Vil skrape sammen til privat psykolog. Sjefen min har henvist meg til bht da jeg jobber senere enn vanlig noe hun har fått informasjon om mer eller mindre fra starten av. Føler jeg kveles av alt dette fasadespillet mitt om at alt er bra bestandig. Vet at ingen er perfekte eller har alt. Jeg ønsker i utgangspunktet å jobbe mer der jeg er nå men tror ikke lenger det er mulig. Har snart gått i praksis i et år og mista/utsletta meg selv som person. Jeg vet ikke lenger hvem jeg er eller hva jeg står for

Anonymkode: 38feb...b0a

hvorfor ikke se det positive ved å være renholder, det faglige som du står i er selvsagt det sentrale. Prøv å se utover deg selv ved å legge merke til positive ting rundt deg og som du verdsetter. Prioriter å si gode ord til dine kollegaer, og verdsett sjefen din. Hvis du har som mål å bli fast ansatt og er fornøyd med din lønn eller vil forsterke din faglige rolle ved å ha god lønn, så hvorfor ikke være fornøyd med det. Hvis du ikke har gode venner, så jobb med å finn dem, prioriter dem, og verdsett dem. Det som er negativt hiver du rett ut døren og stenger døren fysisk igjen. Og si dem har ikke autoritet lenger å gjøre vondt mot deg, vær streng mot deg selv og det som tillater å plage deg, slik at det ikke skal plage deg mer. 

Anonymkode: 7eb21...771

[origin]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

hvorfor ikke se det positive ved å være renholder, det faglige som du står i er selvsagt det sentrale. Prøv å se utover deg selv ved å legge merke til positive ting rundt deg og som du verdsetter. Prioriter å si gode ord til dine kollegaer, og verdsett sjefen din. Hvis du har som mål å bli fast ansatt og er fornøyd med din lønn eller vil forsterke din faglige rolle ved å ha god lønn, så hvorfor ikke være fornøyd med det. Hvis du ikke har gode venner, så jobb med å finn dem, prioriter dem, og verdsett dem. Det som er negativt hiver du rett ut døren og stenger døren fysisk igjen. Og si dem har ikke autoritet lenger å gjøre vondt mot deg, vær streng mot deg selv og det som tillater å plage deg, slik at det ikke skal plage deg mer. 

Anonymkode: 7eb21...771

Hei og takk for svar. Følte jeg bare måtte ha det ut. Har nevnt for sjefen at jeg søker andre jobber og at jeg kanskje skal flytte. Jeg er til vanlig blid og positiv. Men i alt det her mister jeg bare meg selv som person. Jeg ser ikke noe galt i å være Renholder men er demotivert av all praksisen og dårlig oppfølging fra nav. Stoler heller ikke på min egen sjef etter det jeg har vært igjennom. Føler og at kollegaene mine blir lei. Ønsker å gå til privat psykolog men vet som sagt det er dyrt. Prøver å oppdage nye aktiviteter på fritiden som kan engasjere meg og utvide horrisonten - noe meningsfylt. Akkurat som om jeg har mista all glød og interesse for ting rundt meg

[AnonymBruker]

Du legger jo skylden over på alle andre. Dårlig oppfølging fra Nav, sjefen er dum, alt hadde blitt bedre om du hadde hatt en privat psykolog osv... 

Ingen kan trylle, ei heller en privat psykolog. 

Skjønner at jobben kan være kjedelig, men den er samtidig inngangsporten til en annen jobb. Gode referanser er nesten det aller viktigste. 

Anonymkode: 53303...bc4

[AnonymBruker]

Du kan bytte veileder på NAV, og det synes jeg du bør gjøre. Ellers bør du søke etter andre jobber. Har du spart på noen av de gamle søknadene så kan du lese noen av dem for inspirasjon.

Har selv vært nede i gjørma, og det er ikke så lett å bare fokusere på det som er positivt. Jeg foreslår at du endrer litt på hva du gjør på fritiden. Gå en tur i skogen/parken, lag syltetøy, kaker, eller såper eller noe. Hvis du ikke jobber på søndag, ta deg en "meg dag", hvor du ikke søker på jobber og kun pleier deg selv. Ansiktsmaske, fotbad, Netflix hele dagen, du har ingen ansvar (untatt å dekke basale behov til barn og kjæledyr og ikke minst deg selv). Denne dagen skal være din dag. Det øker faktisk litt på selvfølelsen å ha en slik dag, selv om det kan virke litt småteit i starten.

Anonymkode: 6ae3e...1b1

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Du legger jo skylden over på alle andre. Dårlig oppfølging fra Nav, sjefen er dum, alt hadde blitt bedre om du hadde hatt en privat psykolog osv... 

Ingen kan trylle, ei heller en privat psykolog. 

Skjønner at jobben kan være kjedelig, men den er samtidig inngangsporten til en annen jobb. Gode referanser er nesten det aller viktigste. 

Anonymkode: 53303...bc4

Høres ut som sjefen og oppfølgingen faktisk er dårlig, da

Ellers høres ts mer på randen av suicidal ut, så hvordan dette eller råd om å lukte på blomster skal hjelpe lurer jeg på

Anonymkode: 33d8b...a0b

[AnonymBruker]

For det første hadde jeg villet bytte veileder fra NAV. Det er kjempeviktig at man har noen å snakke med. Hele poenget er jo å finne ut om/hvor mye du kan jobbe, og det er jo vanskelig å finne ut når sjefen blir sur om man viser sine sårbare sider. Ting blir jo ikke bedre ved at du settes sammen med noen som ikke skjønner hva du sier! Altså, i den situasjonen du er i nå, burde du jo bli satt sammen med noen som kan dra lasset litt mer enn deg, slik at du faktisk kan se hva og hvor mye du klarer! Nå høres det ut som om du så vidt klarer å holde hodet over vann. Du skriver at du har lyst til å søke annen stilling innad i bedriften, det høres lurt ut. Prøv å få til et møte med din veileder, der du forteller hvordan du har det, og at du ikke klarer mer av situasjonen du er i. At du faktisk blir sykere av å gå sånn.I og med at du er i arbeidstrening via NAV i denne bedriften, kan det være at de kan hjelpe deg inn i den andre stillingen du ønsker. Eller at du i hvert fall får prøvd den ut via aap. Min erfaring er at NAV er veldig hjelpsomme med å finne en løsning når man har en liten plan på hva man vil, slik som du har. Du må bare tørre å spørre om den hjelpen.

Anonymkode: acd77...02a

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som sjefen og oppfølgingen faktisk er dårlig, da

Ellers høres ts mer på randen av suicidal ut, så hvordan dette eller råd om å lukte på blomster skal hjelpe lurer jeg på

Anonymkode: 33d8b...a0b

Enig. «Tenk positivt»-folka viser i tråder som dette hvor liten innsikt/forståelse de har. 

Håper så for deg TS at du får noen du kan lufte problemstillingene med. Ta kontakt med nav, de skal faktisk følge deg opp når du er på arbeidstrening. Har du god kommunikasjon med fastlegen, kanskje bestill time der og ta opp hvordan situasjonen er. 

Jeg kjenner meg igjen i det du sier om det du opplever på arbeidsplassen og hvordan det forverrer angsten man allerede har når arbeidsgiver ikke evner å snakke til en på en rolig måte, samt maser om arbeidstempo når de burde være inneforstått med dette når man ble ansatt. Man vil være fyngere som en ordinær arbeidstaker, detmed finner man seg i det, selv om det øker angsten og reduserer arbeidskapasiteten. 

 

Anonymkode: 6a2d7...560

[AnonymBruker]

ts her... Veldig usikker på hva jeg vil gjøre. Føler jeg står i for mye alene. Ingen er perfekte heller ikke jeg. Helsa mi er faktisk viktigere enn jobben. Jeg føler meg uverdig som arbeidstaker stenger av følelsesmessig noen ganger. Prøver å tenke at det er ikke mer synd på meg enn andre, samt at jeg ser etter positive aktiviteter for meg selv, mingle med andre, forsøke å bli mer kjent med andre personer, nye personer. Stien blir til mens man går heter det men endel ganger lurer jeg på om stien jeg går på nå er feil? Prøver å tenke hva som er best for meg samtidig som jeg ikke vil la andre utnytte meg i denne prosessen her. Jeg føler meg utsletta som person. Har lyst til å si nei til mer praksis og bare ha det lille lønna arbeidet jeg har nå og jeg blir stressa av å se hva enkelte politikere legger fram i forhold til nye nav tiltak og regler. Vil ut av nav og inn i lønna arbeid. Samtidig føler jeg det litt ilojalt overfor nåværende arbeidsgiver å søke andre lønna jobber selv om jeg har ønska og sagt jeg vil jobbe mer. Problemet mitt er tempovansker og læringsvansker - jobber som Renholder. Jeg har ikke noe i mot selve yrket men ønsker vel aller helst et annet arbeid som er mer sosialt som kafe, butikk, kiosk etc. Jeg er voksen og skal ta egne valg men det er så mye nå at jeg ikke vet opp og ned på meg selv for tiden. Prøver også å trene for den mentale helsas skyld og kroppen i seg selv. Bestille meg legetime i morgen... En annen ting er at jeg i forrige uke ble kontakta i forhold til en sommerjobb jeg hadde søkt på i kafe i ren desparasjon men stillingsgraden er 100% i 3 måneder. Usikker på om jeg vil være god nok... Riktignok tar det tid å komme inn i nye rutiner og jobber men så redd for å ikke mestre

Anonymkode: 38feb...b0a

[AnonymBruker]

Her om dagen kom en tanke som en psykolog sa til meg: Håper du er like modig da vi avslutta. Jeg prøver å ta egne modige valg men blitt veldig usikker på meg selv. Alle valg har jo konsekvenser. Føles ut som at jeg bare møter dårlige folk i jobben min uten at jeg selvfølgelig har bevis for det

Anonymkode: 38feb...b0a

[AnonymBruker]

Jeg tørr rett og slett ikke prøve noe nytt og har mista troen på at jeg kan tilegne meg ny kunnskap/lære noe nytt

Anonymkode: 38feb...b0a

[Roci]

Hei TS. Du sier du sliter med angst - får du profesjonell hjelp for dette? Det er flott at du utfordrer deg selv, men jeg tror du bør få hjelp uansett. Noe av det du skriver får meg også til å tro at du kanskje har en lett depresjon eller er på vei inn i en depresjon. Psykolog er kanskje ingen dum idè, men hva med å få henvisning fra fastlege i første omgang? 

Lærevansker trenger ikke være noe hinder for å få jobb. Hva består de andre vanskene dine i, de som du kaller "tempovansker"? Er det fysiske begrensninger som gjør at du kan ha krav på tilrettelegging, f.eks.?

Synes det høres ut som om du har mange tanker og problemstillinger som du trenger å få luftet og snakket med noen om, så jeg håper legen din kan hjelpe deg. Klem til deg

 

[AnonymBruker]

1 hour ago, Roci said:

Hei TS. Du sier du sliter med angst - får du profesjonell hjelp for dette? Det er flott at du utfordrer deg selv, men jeg tror du bør få hjelp uansett. Noe av det du skriver får meg også til å tro at du kanskje har en lett depresjon eller er på vei inn i en depresjon. Psykolog er kanskje ingen dum idè, men hva med å få henvisning fra fastlege i første omgang? 

Lærevansker trenger ikke være noe hinder for å få jobb. Hva består de andre vanskene dine i, de som du kaller "tempovansker"? Er det fysiske begrensninger som gjør at du kan ha krav på tilrettelegging, f.eks.?

Synes det høres ut som om du har mange tanker og problemstillinger som du trenger å få luftet og snakket med noen om, så jeg håper legen din kan hjelpe deg. Klem til deg

 

ja... i fjor måtte jeg ringe på legevakten og fikk noen hjem til meg...

Anonymkode: 38feb...b0a

[AnonymBruker]

On 5/24/2018 at 3:06 PM, AnonymBruker said:

ja... i fjor måtte jeg ringe på legevakten og fikk noen hjem til meg...

Anonymkode: 38feb...b0a

Jeg føler meg litt bedre etter å ha sovet og hvilt ordentlig ut. Samtidig føler jeg meg sterkere etter i går da jeg dra fra siste plassen jeg trives på og som jeg har hatt fast i snart 2 år. Men sliter når vi er på teambil bl.a. da jeg også prøver å tilpasse meg kollega som er av utenlandsk opprinnelse og som ikke er så stødig i norsk... Det blir noen misforståelser mellom oss om hva den andre mener. Samt at det er noen steder vi er innom som jeg ikke føler meg komfertabel med. Jeg fokuserer for mye på å komme meg vekk og fortest mulig unnagjort på de plassene. Opp i det hele skal jeg korrigere følelsene mine, tankene mine (jeg er udugelig, verdiløs, ønsker seg en ny jobb). Samtidig skal man være blid og positiv i det hele. Kjenner jeg ofte går på akkord med meg selv endel ganger.  Føler meg og ensom pga at vi ikke har et sosialt miljø på jobben annet enn ved personalmøter. Selvfølgelig går det an å ta en telefon til noen av de å høre om de vil finne på noe. Men vi er samtidig ganske gamle i staben (45+)...

Anonymkode: 38feb...b0a