Et dårlig forhold?

[Tale]

Jeg er ike helt sikker på når det begynte å gå galt, for vi har hatt det ille i hvertfall 2.5 år. Det er klart det har vært godværsperioder innimellom, ellers så hadde det jo vært et greit valg, men det er vel det som gjør det så vanskelig å avslutte et dårlig forhold, for det er jo ikke svart hvitt hele tiden, nyansene er der også, og da blir jeg så usikker, og tenker at dette må vi da få til, voksne menneskene!

Men så blir det full skjærings, og så er det barn oppi det hele, og det er jo helt forferdelig!

det har vel alltid vært litt skjevfordeling i forholdet, siden han er eldre, dessuten var han sjefen min da vi møttes på jobb. Så han er litt sjef her hjemme også -ikke bare litt, forresten!. Vi hadde jo bare bodd sammen i et knapt år da vi flyttet til hans hus, og at det virkelig er HANS HUS, har jeg fått erfare, og det var vel da det begynte å skjære seg. Selv sier han at han endelig hadde et hus hvor han kunne bestemme, ettersom han hadde en eldre bror som tyranniserte og smalt med dørene da han vokste opp (de mistet moren tidlig, så de var 4 gutter og faren på en gård) Ja, ja nok om dette.

jeg får reflektere litt over hva som har skjedd, hvorfor, jeg er nok ikke helt uskyldig oppi dette her, det kan jeg vel ikke være.

Tusen takk for alle svar og støtte, det har hjulpet! :D

Jeg føler meg sterkere, dette skal jeg klare!!

Klem til dere!

[Tale]

oOps, der tok visst jeg opp litt mye plass også...

sorry