Tvangsekteskap / organiserte ekteskap / eller den "vestlige modellen"

[RoH]

Tror noen virkelig at jenta på 16 som vitende / eller uvitende på Gardermoen stapper en skje ned i trusa, for så og konfrontere sine foreldre om sin motforestilling mot og reise ut av landet? Er vi virkelig så dumme?

Lojaliteten med familien ligger dypt forankret i store deler av det konservative muslimske miljøet. Når jeg ser hvorledes norske familier behandler hverandre og barna skjønner jeg egentlig veldig godt at disse miljøene tar avstand til "vår måte". Det handler om etikk og moral. 

Om vi ønsker og få til en endring må vi faktisk begynne og påvirke barna, gi dem verdier som de kan stå ved, som de kjenner seg trygge på. 

For min generasjon er det alt kjørt. Vi har ikke stått frem som troverdige rollemodeller på noe som helst område, snarere tvert om har vi dyrket individualisme og de som har mest som en guder. Vi har dyrket de på bekostning av de som har minst.

Og nå forventer vi at disse unge kvinnen skal stå opp og konfrontere på vegne av oss? Fordi det jo vil være ubehagelig og selv skulle konfrontere, eller innrømme egen utilstrekkelighet.  

 

https://www.nettavisen.no/meninger/manouchehri/nar-alt-hap-om-frihet-avhenger-om-du-fikk-lagt-en-skje-i-trusa/3423485608.html

 

[AnonymBruker]

Personlig er jeg imot tvangsekteskap. Totalt imot, uten rom for diskusjon...................MEN

Jeg er for både arrangert ekteskap og kjærlighets ekteskap. Arrangert ekteskap er fullstendig legitimt måte å gifte seg på, så lenge man gir de som skal gifte seg sier ja, av egen fri vilje.

Der jeg er opprinnelig fra så er arrangert ekteskap normen, selv om det også er mer og mer på vei ut. De unge finner kjærlighet blant sine med-studenter, kolleger, naboer osv, og de gifter seg med foreldrenes velsignelse. Selv i Norge så forekommer arrangert ekteskap, men også her er det på vei ut, blant folk fra mitt opprinnelses land.

Tro det eller ei, det er faktisk unge som ønsker at familien finner aktuelle "kandidater", som de kan velge blant. Jeg kjenner en ung jente, med høy utdannelse, og liberale foreldre, selv ønsket at foreldrene fant aktuelle personer. Det eneste "kravet" hun hadde var at vedkommende IKKE måtte ha samme utdannelse som henne. Hun valgte ut sin ektefelle fra de aktuelle kandidater, og er lykkelig gift, med barn.

Kjenner bl.a en utdannet lege, ønsket at foreldre fant aktuelle kandidater til han, foreldrene "lette" først i Norge, da de ikke "fant" aktuelle kandidater i Norge, så lette de blant sine kjente i hans hjemland. Han er nå gift med en som ikke bodde i Norge, og kom til Norge med familiegjenforening etter giftemålet. De er nå lykkelig gift.

Jeg kjenner en familie med flere jenter, hvor hver eneste av dem har giftet seg av kjærlighet, og med etnisk norske menn.

Hver enste av disse er reelle og beviser at folk fra der jeg er fra, er godt intergrerte og gifter seg akkurat som de ønsker seg, arrangert eller kjærlighet. Hva enn som fungerer for de.

Heldigvis så er ikke søskenbarn giftermål et problemstilling for oss og dermed blir de unge heller ikke presset til å få en eller annen slektning til Norge.

Anonymkode: ef6db...00b

[AnonymBruker]

Barna har ulike rettigheter, mine barn har sterkere rettigheter til en god oppvekst enn andre barn her i landet. 

Vi kan ikke være bekjent av at «svarte» barn har svakere vern mot fysisk- og psykisk vold, enn «hvite» barn. 

Jeg skal love dere at barnevernstjenesten hadde vært «på», fulgt opp, fanget opp, og om nødvendig satt inn tunge tiltak for å bedre situasjonen til norske barn, i tilsvarende situasjon som mange innvandrerbarn lever under. 

Hvorfor i alle verdens dager blir ikke disse ungene fanget opp av systemet?

Hvorfor tillater vi at foreldre ikke følger opp barna sine? 

Fattigdom, økonomiske feilprioriteringer, forskjellsbehandling av søsken etter kjønn, kontroll, frihetsberøvelse, manglende oppfølging. Det er nok mange alarmklokker som ringer, før metalldetektorer på flyplasser slår ut på skei i trusa. 

Det er helt OK med religionsfrihet, de må gjerne tro at jorda er flat, men det er ikke greit å ikke gi barna en trygg og god oppvekst.

Vi kan ikke gi en god offentlig omsorg til utsatte «hvite» barn, men ikke tilsvarende prioritere «svarte» barn. Vi kan ikke si at det er godt nok for dem. Da feiler vi barna, barna vårt samfunn plikter å ivareta.

Om unge voksne mennesker kommer til foreldrene sine, og ber om hjelp til å finne dem en livsledsager, så er jo det en sterk indikasjon at det gjennom hele barndommen har vært noe riv ruskende galt med oppdragelsen. De har tydeligvis ikke blitt opplært til å bli selvstendige ansvarlige voksne, som tar ansvar for egen livssituasjon. 

Slik oppdragelse må sannsynligvis ha gitt seg ulike uheldige utslag, som burde vært plukket opp av systemet. Noe annet er naivt å tro.

Anonymkode: 55735...e37

[AnonymBruker]

Ekteskap bør være ulovelig uansett hvor frivillig det er.

Anonymkode: 718f9...f99

[RoH]

På 15.5.2018 den 0.10, AnonymBruker skrev:

Personlig er jeg imot tvangsekteskap. Totalt imot, uten rom for diskusjon...................MEN

Jeg er for både arrangert ekteskap og kjærlighets ekteskap. Arrangert ekteskap er fullstendig legitimt måte å gifte seg på, så lenge man gir de som skal gifte seg sier ja, av egen fri vilje.

Der jeg er opprinnelig fra så er arrangert ekteskap normen, selv om det også er mer og mer på vei ut. De unge finner kjærlighet blant sine med-studenter, kolleger, naboer osv, og de gifter seg med foreldrenes velsignelse. Selv i Norge så forekommer arrangert ekteskap, men også her er det på vei ut, blant folk fra mitt opprinnelses land.

Tro det eller ei, det er faktisk unge som ønsker at familien finner aktuelle "kandidater", som de kan velge blant. Jeg kjenner en ung jente, med høy utdannelse, og liberale foreldre, selv ønsket at foreldrene fant aktuelle personer. Det eneste "kravet" hun hadde var at vedkommende IKKE måtte ha samme utdannelse som henne. Hun valgte ut sin ektefelle fra de aktuelle kandidater, og er lykkelig gift, med barn.

Kjenner bl.a en utdannet lege, ønsket at foreldre fant aktuelle kandidater til han, foreldrene "lette" først i Norge, da de ikke "fant" aktuelle kandidater i Norge, så lette de blant sine kjente i hans hjemland. Han er nå gift med en som ikke bodde i Norge, og kom til Norge med familiegjenforening etter giftemålet. De er nå lykkelig gift.

Jeg kjenner en familie med flere jenter, hvor hver eneste av dem har giftet seg av kjærlighet, og med etnisk norske menn.

Hver enste av disse er reelle og beviser at folk fra der jeg er fra, er godt intergrerte og gifter seg akkurat som de ønsker seg, arrangert eller kjærlighet. Hva enn som fungerer for de.

Heldigvis så er ikke søskenbarn giftermål et problemstilling for oss og dermed blir de unge heller ikke presset til å få en eller annen slektning til Norge.

Anonymkode: ef6db...00b

Jeg er litt usikker på hvor grensen mellom tvang og organisert ekteskap går. 

Om en har tradisjon for at familien velger samlivspartner, og dette har vært indoktrinert som det eneste rette fra tidlig alder vil en da faktisk ha en fri vilje? Vil ikke dette forventningspresset være så stort at en egentlig ikke har muligheten til og velge selv. 

Jeg er vokst opp sammen med pakistanske familier, jeg har dessverre ikke så tette bånd i dag, men vår familie (og jeg) kommer i begravelser, bryllup osv. nå og da. Jeg har stor respekt for disse to familiene. Barna har klart seg bra, de har bra utdannelse og er blitt fine mennesker. Men det har aldri vært aktuelt for noen av barna og skulle "velge" selv, i alle fall ikke utenfor "miljøet".  

Samtidig ser jeg paradokset ved den ved "vår modell" jeg ser den mentale galskapen som pågår, hvor vi selger oss selv på tinder for å oppnå så høy status som mulig, hvor bekreftelse av egoet overstiger viktigheten av familien, vår jakt etter "like" trumfer alt.  

Jeg tror faktisk at de fleste foreldre vil sine barn vel og derfor legger ned et stort arbeid i det og finne en egnet partner for sitt barn, men samtidig vil status også for foreldre bety svært mye. Kanskje mer enn de genetiske betingelsene. 

Utgångspunktet mitt for tråden var den kvalmende oppfordringen hvor barn blir pålagt og være angivere mot egen foreldre fordi "feminist" bevegelsen ønsker gapestokk velkommen for at de selv skal kunne sole seg i fordømmelsen. At et barn liksom skal stå på Oslo hovedflyplass med en skje i trusa med en harmdirrende finger og peke på sine foreldre, for meg blir bare oppfordringen totalt søkt. Vi vestlig orienterte, demokratiske besteborgere bør først se på våre egne løsninger. Se at det vi tilbyr faktisk har en verdi som er høyere enn den vi nedvurderer. 

Innlegg som dine er informative i debatten og nyanserer bilde.  

[RoH]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ekteskap bør være ulovelig uansett hvor frivillig det er.

Anonymkode: 718f9...f99

Hvorfor det? 

[AnonymBruker]

Dette innlegge må flyttes admin!

Anonymkode: 7bdea...24b

[Gjest Newroz]

Skje i trusa kan være et siste forsøk på å komme seg ut av en håpløs situasjon og fremtidig man ikke ønsker. Skje i trusa er derimot ikke løsningen på problemet med tvangsekteskap. 

For å forhindre tvangsekteskap må man sette nye mer fokus på forebyggende arbeid. Både gjenmom holdningsarbeid og kunnskapsløft for de som møter barna. Samt gode støtteaparater for de som enten er like før bli tvangsgiftet, de som bryter ut og de som er i et tvangsektskap. 

Jeg er ikke i mot arrangert ekteskap, men syns det er viktig at man er oppmerksom på at også påstått arrangert ekteksap kan i relatiten være tang hvis det sosiale presset fører til at man i relateten ikke har noe valg. 

Ekte arrangert ektskap kan være bra, så jeg har absolutt ikke mot det - så sant det som sagt ikke går over i tvang.