Er helgen et mareritt med barn?

[AnonymBruker]

De fleste dager med småbarn er jo fylt av alt mulig fra villvettehyl til nuffelig kosing, som flere påpeker gjerne fra kl. 5 om morgenen til langt på kveld. En av forskjellene er kanskje måten man ser på og "gjenforteller" ting for seg selv? Jeg kan godt ha dager hjemme med ungene hvor jeg har fått 4 timers søvn, ha sykdom i huset, kræsja og slått tåen min i veggen og kranglet med mann og barn om tullete ting og bagateller. Men den samme dagen vil jo gjerne også være fylt av spennende lesestunder, kjærlige blikk, klatring og barnelatter. Og når kvelden kommer er det alltid sistnevnte som veier tyngst og x ganger tyngre, og ofte tenker jeg at jøss, så fin denne dagen ble enda (husker et par av vanskelighetene).

Fordelene av et lyst sinn og en følelse av mening i tilværelsen betyr ikke nødvendigvis at man er superforeldre, eller at man tror at man er det. Men det betyr mye for hvordan man opplever at ting er. Mine helger er fantastiske :-)

Anonymkode: a4bed...5b6

[AnonymBruker]

Nei aldri!

Er 100% aleinemor uten avlastning. Helgene er den fineste tiden jeg og min sønn har, selv om det går i ett, døgnet rundt, året rundt..

Vi koser oss ilag, med frokost, aktiviteter og ting det aldri er tid til ellers..

Javisst er unger et slit, verdens herligste slit!! ;-)

Anonymkode: f28d7...c19

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg liker 95% av helgene. Det jeg ikke liker er å stå opp før klokka seks, noen ganger har klokka såvidt passert fem. I tillegg til å ha vært oppe flere ganger iløpet av natta. Finner jo glede i å bli møtt av en kjempehappy og uthvilt toåring som har såå lyst til å være med mamma og pappa, men så tidlig vil jeg ikke være sammen med noen - selv om det er en del av jobben som forelder. Vi er alle slitne etter ei lang uke, og jeg gleder meg skikkelig til ungene kan være litt alene på morgenen/begynner å sove litt lengre. Ikke fordi jeg ikke liker dem eller ikke vil være sammen med dem, men fordi mama needs to sleep!! Og jada, vi kunne sikkert lagt oss klokka ni, men jeg vil gjerne være litt alene med mannen min av og til.

Vi bruker helgene til hva som helst av aktivisering inne, er mye på tur, besøker familie, drar på lekeplassen, lekeland og det som fenger barna. Jeg elsker å ha dem med i naturen, sommer som vinter. Det er vel da vi koser oss mest som familie. Legge igjen klokka hjemme og bare være. Innendørs er det mer «mas» om å konstant være med og leke, tegne, jeg får sjelden gjort noe i fred og ro. Og ja det er fint å inkludere barna i alle slags gjøremål, men en og annen gang vil jeg lage frokost eller gå på do uten å ha to småfolk hengende på meg. 

Mine er to og fire, og utviklingen de er i kan tidvis kreve en god del av oss og jeg kan ta meg i å tenke at ting er skikkelig dritt der og da, men det går fort over. Selv om det noen ganger er litt marerittaktig så elsker jeg dem og vil ha mer tid med dem. Har jeg fri en fredag eller mandag får de langhelg, har jeg fri en dag midt i uka er det hver sin tur å ha mammadag og fri fra barnehagen mens den ene har kort dag. Men det er ikke rosenrødt alltid, og det må være lov å føle på det og det må være lov å snakke høyt om at det noen ganger er beintøft å være forelder. Så istedet for å dømme eller se ned på de som er ærlige om det, så kan man jo heller spørre om det er noe de kanskje trenger hjelp med. Bare å møtes i parken og drikke kaffe mens ungene kan leke sammen kan gjøre helga litt mer positiv for den det gjelder.

Anonymkode: 8f378...595

Ble så glad av å lese dette! Så få som har barna hjemme om de har fri😊 Tiden de er små går så alt for fort

Anonymkode: e213b...acf

[Gjest Trynefaktor]

Elsker helger ❤️ Beste som finnes. Har fire barn,yngste blir straks to. 

[AnonymBruker]

For meg er helger og ferier kremen med det å være mamma❤️ Masse fritid med datteren min. Tid til å være sammen, finne på ting, dra på tur og slappe av. Det er selve premien etter en lang og travel uke😊

Anonymkode: 039a7...7db

[AnonymBruker]

På 10.5.2018 den 21.58, AnonymBruker skrev:

Mange bitre personer uten barn i denne tråden? Eller bedrevitere med barn? Det kan være slitsomt i helgene med barn, og spesielt hvis en er gravid. I tillegg føler jeg at barn i dag må underholdes mye mer enn da vi selv var små? 

Anonymkode: 222df...cca

Er det barna eller den voksnes feil? Er barn annerledes i dag enn før?

Anonymkode: 69442...530

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror man har blitt for avhengig av barnehager, jobb og selvdyrkelse. Når man bare har 3 timer pluss minus til rådighet før ungene må i seng, er det ikke så rart at helgen blir slit. Det er jo det totalt motsatte av hverdagen. Som en tidligere i tråden nevner, som er et godt poeng, er hvordan barna konstant blir aktivisert i barnehagen. Og når de kommer hjem til slitne foreldre som kun vil sitte med.mobilen, blir det kræsj. 

Nå er det samfunnet som er lagt opp slik at man må ha to inntekter for å betjene stort hus, to biler og hytte. Samtidig skal ungene i bhg fordi det er normen. Foreldrene gidder jo ikke kutte jobben, for da blir det kutt i inntektene... 

Dersom en hadde prioritert annerledes hadde ikke helgen vært noe "mareritt". 

Jeg beklager om jeg virker krass, men det er fakta. Mye går på bekostning av barna og deres tilknytting til foreldrene. 

Anonymkode: b8d7b...e2f

Ikke alle som kan kutte i jobben, ikke har vi stort flott hus, ikke har vi to biler, ikke har vi hytte. Men tak over hode må vi ha, og ett tak i disse dager er ikke billig. Ikke allt tjener mye selv om begge jobber 100% og vel så det! Ser ordet selvrealisering går veldig igjen her, hva slags selvrealisering er det egentlig vi snakker om? 

Her har vi ca 2 timer til overs på kvelden, der vi synker ned i soffaen, utslitt. 

Jeg skulle mer enn gjerne vert hjemme med ungene til de ble store, jeg synest det er helt pyton og levere en unge i barnehagen som ikke vil! Men alternativet er å ikke få mat på bordet eller klær på kroppen! Og hvem sier at man setter seg ned med nesen i mobilen etter man har hentet i bhg? Jeg har hvertfall ikke tid til det! 

Det er så mange som dømmer andre! Jeg får helt fnatt! At jeg er sliten og synst helgene noen ganger kan bli litt mye betyr ikke at jeg ikke gjør mitt beste og ikke er glad i barna mine. Noe det høres ut som foreldre som blir utslitt gjør. 

Jeg elsker barna mine og ville virkelig ikke vert de foruten! Vi har mange fine stunder, selv om enkelte dager føles ut som en vond drøm. 

Anonymkode: 0d412...b84

[AnonymBruker]

På 10.5.2018 den 22.01, AnonymBruker skrev:

Elsker helgene med mine tre barn. Vi drar på turer, utflukter, baker og koser oss. 

Dessverre tror jeg mange, som syns helgen er et "mareritt", sliter med foreldrerollen og har svært krevende barn (som igjen, ofte,  kommer av foreldre som ikke helt mestrer.....)

Anonymkode: ce24c...7dc

Føler meg litt truffet av kommentaren din....jeg har en datter på 5.5år som stortrives i bhg. Der har hun mange venner,og mye gøy å leke med. Vi bor langt unna disse vennene, landlig og med nærhet til skogen. Vi er også mye ute i helger og ferier/fridager,tlf og nettbrett tas kun fram etter leggetid ,og på tv ser vi kun barne-TV før legging. Min datter er ikke krevende,men hun er altoppslukende når hun kjeder seg. Vi gjør mye når Viber hjemme,og vi drar sjelden ut på badeland, bondegårder,turer med Kostnad fordi det koster. Likevel oppleves helgene som lange og masete,fordi vi ikke klarer å mette nysgjerrighet ,motorisk livslyst og energi nivå. Hun går fort lei(skjer ikke i bhg),og da starter masingen. Det er et evig mas. Vi invitert venner og beslektede familie,men ofte passee der dårlig. Hun tråkket oppå oss og suger energier. Så da er vel vi foreldre som ikke mestrer å ha barn da,siden vi liker bhg. Vi elsker henne høyere enn himmelen,og vet hun får mye kjærlighet ,omsorg, nærhet, opplevelser og minner i barndommen. Men det er tydeligvis ikke nok!

Anonymkode: 700a3...071

[AnonymBruker]

Helgen var mareritt da jeg hadde lite barn som stod opp altfor tidlig (5-6 tiden) og trengte mye underholdning og tilrettelegging. Jeg var konstant sliten og trøtt. Og orket ikke å finne på så mye. Nå er han 7 og helgene er supre! Han står opp ca 7, lat oss sove til 9-10. Vi kan gjøre aktiviteter som faktisk er gøy for oss foreldre også. Og vi får mulighet til å slappe av, vaske huset og alt annet som voksne folk må gjøre. 

Anonymkode: 2f369...ce5

[AnonymBruker]

On 5/10/2018 at 9:24 PM, AnonymBruker said:

Jeg ser at setningen "Helgen er et mareritt" går igjen ofte på kg og jeg har også lagt merke til andre foreldre i bhg og ellers som sier det samme. 

Dette er i kontekst jobb, familieliv, og da spesielt dette at man har barna hele helgen uten "fri".

Og da blir jeg litt satt ut. Hva gjør dere i helgene? Hvorfor trives du bedre på jobb enn hjemme? Hva gjør barna i helgene som er så mareritt aktig? Og hvorfor gjøres ikke noe for å forandre på dette, så man kan kose seg og gjøre ting sammen?

Er vi blitt for avhengig av barnehage tilbudet at vi ikke lengre orker å være foreldre? Har vi ikke tid pga jobb? 

Kjenner jeg trenger svar på dette!

Anonymkode: 8c88d...d47

Når man har større barn og gjerne flere barn i ulik alder, hender det at helgene er et lite helvette. 

Det skal kjøres, leveres, overnatte i gymsaler, stevnet, kamper, oppvisninger. Mindre barn som en mangler pass til. Et mellomste barn dom bare vil bære hjemme, leke i hagen. 

 

Det er ikke et helvette med helg om mor og far har fri, har to barnehagebarn, og solen skinner som nå 😊 

Når en har et tett program, jobb, hus, oppussing, og sprikende behov, Jan helger være en kabal å få til. 

Anonymkode: 58adf...83a

[AnonymBruker]

Jeg elsker helgene og familiesidene vi da får sammen, det har jeg alltid gjort. Det har sikkert sammenheng med at jeg jobber mye  samt pendler langt i ett stressende yrke. Så i hverdagen har jeg mye dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker å gjøre med barna. De har en far dom virkelig er der i hverdagen da, så de lider absolutt ingen nød. Men jeg savner å kunne tilbringe mer tid med dem. Så i helgene koser vi oss. 

Jeg sover lenge og blir uthvilt. Så er det frokost, og vi gjør det vi har lyst til. Etter at barna har blitt større, vil de ofte finne på ting uten oss også dessverre, men det må man regne med. Kveldene lager vi god mat sammen og har gjerne filmtid sammen, eller spillekvelder hvor vi spiller brettspill og koser oss og snakker. 

Ingenting er bedre enn en fredagsettermiddag når jeg vet at jeg har hele helgen foran meg. 

Anonymkode: a5801...435

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler meg litt truffet av kommentaren din....jeg har en datter på 5.5år som stortrives i bhg. Der har hun mange venner,og mye gøy å leke med. Vi bor langt unna disse vennene, landlig og med nærhet til skogen. Vi er også mye ute i helger og ferier/fridager,tlf og nettbrett tas kun fram etter leggetid ,og på tv ser vi kun barne-TV før legging. Min datter er ikke krevende,men hun er altoppslukende når hun kjeder seg. Vi gjør mye når Viber hjemme,og vi drar sjelden ut på badeland, bondegårder,turer med Kostnad fordi det koster. Likevel oppleves helgene som lange og masete,fordi vi ikke klarer å mette nysgjerrighet ,motorisk livslyst og energi nivå. Hun går fort lei(skjer ikke i bhg),og da starter masingen. Det er et evig mas. Vi invitert venner og beslektede familie,men ofte passee der dårlig. Hun tråkket oppå oss og suger energier. Så da er vel vi foreldre som ikke mestrer å ha barn da,siden vi liker bhg. Vi elsker henne høyere enn himmelen,og vet hun får mye kjærlighet ,omsorg, nærhet, opplevelser og minner i barndommen. Men det er tydeligvis ikke nok!

Anonymkode: 700a3...071

Men nå er hun da så stor at hun kan få en beskjed om å gi seg med maset.

Anonymkode: b7dce...d26

[Vera Vinge]

Man må jo også erkjenne at barn er forskjellige og folk har ulik livssituasjon, som kan gjøre at de opplever helgene mer eller mindre slitsomme. Og så er det helt sikkert også noen som kunne gått mer i seg selv og sett om de kunne senke kravene, øvd mer på å la barna underholde seg selv osv.

Jeg elsker helger og ferier, og syns det er topp å være masse sammen med barna. Men det er klart det er enklere nå når de gjennomsnittlig sover til kl 7, sammenlignet med å stå opp kl 5... I ferier justerer vi dessuten leggetiden bevisst sånn at de sover lengre om morgenen, og det er jo så deilig. 

Men det er jo også hav av forskjell på å ha barn som kan leke alene og som krangler lite, sammenlignet med å måtte aktivisere eller megle gjennom en hel helg eller ferie. Jeg har barn som leker mye og fint sammen, og de liker også å være med på  div sysler i huset eller hagen. Og de kan sendes ut alene for å leke i hagen når lysnivået blir for høyt. Helgene kan være alt fra fylt med lite program og mest hjemmetid, eller flere besøk til/av familie eller venner av barna, eller tur på hytta med fjelltur/skitur. Og en regel som funker bra hos oss, er ingen tv/ipad e.l. på dagtid. Da blir det ikke noe mas om sånt. For mas generelt blir jeg sprø av.

[AnonymBruker]

Det er noen år siden jeg var småbarnsmor, men jeg følte ikke at helgene var et mareritt, men hadde familie i nærheten som jeg besøkte, som kunne avlaste eller kom på besøk. Hentet også i barnehagen så tidlig jeg kunne. Utsatte barnehagestart ett år og var dagmamma til to dette året. Som dagmamma hadde vi faste rutiner. Først fikk vi besøk av en annen dagmamma og hennes barn. De lekte og vi voksne drakk kaffe eller te før vi gikk ut på lekeplassen. Etter det var det mat og hvilestund med lesing med den største. De to minste sov. Den eldste var rolig, selv om det kunne være kjedelig. Jeg sa at det er lov å kjede seg litt, senere skal vi gjøre det og det.

Etter hvilestunden tegnet og malte vi, brukte plastelina, bakte og barna lekte med det de ville. Var været fint var vi ute igjen en time eller to. Deretter laget jeg middag mens barna lekte alene eller hver for seg. Hadde åpen kjøkkenløsningen så kunne holde øye med dem. Litt rot ble det, støvsuget og tørket støv en torsdag, og vasket gulv den neste. Gangen måtte tas ofte, det samme med bad og kjøkken. Var heller ikke opptatt av å holde stuen fritt for leker. 

På mange måter var jeg heldig som hadde familie rett i nærheten, også foreldre med barn på samme alder. De besøkte hverandre fra de kunne gå. Vi vekslet på å være barnevakt. Det kan høres ut som vi bodde på landet, men vi bodde i Oslo. Jeg bodde som singel til yngste ble fire år. Da vekslet vi på å stå opp tidlig. Det var heller ingen fare for at barna kunne skade seg på noe hvis begge sov litt lenge, alt var lagt til rette og barna lærte fort å bli selvstendige. Jeg var aldri en mamma som fungerte som en underholdningsperson og satte grenser. De måtte vente hvis det ikke var noe viktig, til jeg hadde lest avisa for eksempel. 

Hvordan foreldre gjør det i dag har jeg ingen formening om, men kanskje noen bruker for mye tid på et perfekt ytre og har fått for mye inntrykk fra reklame? Eller har barnehagen forandret seg i løpet av de siste 25 årene? 

Anonymkode: be7dc...796

[AnonymBruker]

Synes helgene er best jeg. Masse gøy vi kan finne på med ungene. Jeg og mannen begynner å glede oss allerede på mandag 

Anonymkode: 3cbfb...923

[Gjest Leoor]

Jeg syns helgene er hyggelige! Jeg tar meg selv i å bli litt barn igjen selv. Jeg syns det er spesielt gøy med aktiviteter jeg husker vi gjorde da jeg var liten. Nostalgi  

[Zoey]

Har ikke lest alle svarene her, men jeg synes helger er deilige. Langhelger og ferier er slitsomme, mer slitsomme enn jobb og hverdag - men også tidvis mye mer morsomt. Jeg sammenligner det litt med å trene vs se serier på sofaen. Man kan sukke litt før en trening, og kjenne på dørstokkmila, men det er ofte gøy og veldig god samvittighet etterpå. Og det er lett å se frem til en slapp kveld uten barn med Netflix på maraton, men det har ingen positive ringvirkninger annet enn underholdningen der og da. 

Nå har alle ungene hatt fri torsdag og fredag og jeg likeså. Det er utrolig slitsomt. I går klippet jeg plen med yngste på ett år+ i bæremeis, fordi jeg var sta og ville få det gjort slik at vi kunne reise bort og gjøre noe gøy i dag alle sammen, uten den plenen hengende over oss. De to eldste maste om ting så klipperen ble stoppet ca 29 ganger, det tar vanligvis 40 minutter og jeg brukte tre timer... Men det var tre timer hvor ungene lo, hoppet på trampoline, husket, fikk avbrutt mamma for å gi fart på husken. Alle fikk sol på kroppen og jeg satt ikke stille annet enn for å tisse på tolv timer den dagen, selv om mannen jobbet en litt kortere dag. 

Men oj, så godt vi sov i natt. Og så deilig det var å spise lang frokost i dag uten en eneste plikt foran oss, selv om alle løp oftere fra bordet enn satt stille og det var ca fire "dramatiske" krangler blant ungene. 

Så jeg forstår godt de som gruer seg litt til langhelger. Jeg også gjør det, svært ofte. Og når jeg hører noen sukke over en planleggingsdag, så tenker jeg ikke at den personen ikke skulle hatt barn. Jeg tenker at han eller hun mangler en slagplan for dagen og frykter at barna skal kjede seg. Og som med dørstokkmila, så tror jeg det går over når man kommer i gang. Tviler på folk forteller hele historien bak eller belyser alle sider. Det blir mest som småprat. Man får overskriftene, og det klarer ikke jeg helt å dømme noen etter (med mindre det er clickbait). 

Søndag tenker jeg ofte at det skal bli godt å komme på jobb. Og på jobb lengter jeg etter ungene og fridager med familien. Fargen på gresset er litt sært. 

Men uansett tone på grønnfargen, så er minner fra de slitsomme helgene og fridagene ofte mye bedre enn de fra jobb og grå hverdag. (Med mindre vi lager pannekaker. Da blir mandager også ganske fine.)

[Gjest Ingrid78]

Jeg har stussa på det samme. Jeg skal ærlig innrømme at jeg til tider gleder meg til barnehage jeg og. For ingen er perfekte, og noen helger eller ferier er tøffere enn andre. Noe med energinivå både på barn og foreldre som ikke alltid klaffer like godt sammen. Men jeg ser fram til helgene, mer tid med ungene, mer tid med familien. Det samme gjelder ferier. Jeg gir fridager fra barnehage så fort jeg kan, rett og slett fordi jeg ønsker å tilbringe tid med ungene mine. 

[AnonymBruker]

Jeg liker å sove lenge i helgene. Følgelig var det slitsomt da unger var små og våknet kl 5 i helgene, og vi ventet på at NRK super skulle starte, mens hele nabolaget var mørklagt. Det betyr jo ikke at jeg ikke liker ungene mine, men det er jo kjedelig å leke barneleker i mange timer ila en dag. Synes det er mye gøyere nå når de er blitt eldre og klarer seg mer selv!

Anonymkode: 9b797...fbd

[Gjest Rux]

På 10.5.2018 den 21.24, AnonymBruker skrev:

Jeg ser at setningen "Helgen er et mareritt" går igjen ofte på kg og jeg har også lagt merke til andre foreldre i bhg og ellers som sier det samme. 

Dette er i kontekst jobb, familieliv, og da spesielt dette at man har barna hele helgen uten "fri".

Og da blir jeg litt satt ut. Hva gjør dere i helgene? Hvorfor trives du bedre på jobb enn hjemme? Hva gjør barna i helgene som er så mareritt aktig? Og hvorfor gjøres ikke noe for å forandre på dette, så man kan kose seg og gjøre ting sammen?

Er vi blitt for avhengig av barnehage tilbudet at vi ikke lengre orker å være foreldre? Har vi ikke tid pga jobb? 

Kjenner jeg trenger svar på dette!

Anonymkode: 8c88d...d47

Her i huset er helgen det vi ser fram til hele uka. Jeg gleder meg alltid til to hele dager sammen med vesla mi. Men så er jeg også en av de som tar barnet mitt ut av bhg hvis jeg har en dag fri en gang i blant også, og det har jeg skjønt at de fleste ikke gjør. Når jeg snakker om det blant andre folk får jeg ofte reaksjoner som "vil du ikke finne på noe annet når du har fri?" eller "hvorfor kan hun ikke være i bhg så du faktisk får en fridag?". Ikke liker jeg at andre skal låne henne/passe henne i helgene heller, for jeg syns jeg ser henne så lite i ukedagene at jeg vil ha mest mulig tid med henne i helgene. Får mye reaksjoner på det også.... Men jeg har rett og slett ikke fått barn for at noen andre skal ta vare på henne.