Er helgen et mareritt med barn?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Før gruet jeg meg alltid til helgene, jeg syntes de var krevende, men det skyldes ikke barna. Helgene klarte eksmannen min å ødelegge. Nå er helger helt herlig😊

Anonymkode: 46f92...840

Signerer denne.. negativ energi og lat holding gjorde helgene til et ork når han ikke ville være med på noe Bedre å ordne ting selv med barna og kose seg 😍 

Anonymkode: c2f3d...61a

[Gjest making.a.mess]

Pleier å glede meg til å hente barna i bhg og til helgen. Men jeg ser mange som ikke gjør det fordi de setter sine egne interesser først og,da er barna i veien for både det og alt det praktiske foreldre føler de MÅ gjøre. Det har noe med hvordan man ser på det. Hvis helgen kun er en lang liste over alt man har lyst til og bør gjøre så blir det ikke noe hyggelig. Men om helgen er en tid for kos og samvær, men det å få gjort et par oppgaver blir sett på som en bonus DA har man det hyggelig. Det er bedre om du gikk glipp av enda en treningstime og at det ligger noen hybelkaniner i et hjørne enn at barna dine blir noe som «er i veien».  

[hobbykokken]

Helga er helt herlig. Vi våkner når vi våkner, uten alarm. Spiser frokost sammen og finner på et eller annet. Som oftest ute. Skogstur, mate ender... Ja, you name it. Har årskort på åpen gård som er stas 😁

[Gjest GoldenLioness]

Når de er små så er det jo mer jobb i forhold til når de blir eldre og kan leke litt mer selvstendig med andre barn. 

Men her i gården koser vi oss veldig sammen, så synes ikke helgene er et mareritt. Vi går ut på morgenen i en barnehage like ved der han koser seg i sandkassen og ofte er det flere barn der så de underholder seg selv mens jeg nyter sola og drikker kaffe.

Etter lunsj og dupp så er gi ute igjen frem til middag. Da tusler vi på tur, ser på biler, går på café, er på lekeplasser og da har det fort gått noen timer. Etter middag er han ganske tilfredsstilt og leker rolig for seg selv og litt med oss og er dødstrøtt og legger seg selv 19.00. 

Må si det er hakket verre på vinteren. Spesielt da det var så mye is og han ikke er 3 enda så han likte seg ikke ute. Så morningene ble litt mer travel, men har en del pedagogiske leker slik at vi kunne jobbe en del som han elsker. Og vi var heldig med at det var en del finvær tross kulde og is så da ble det noen trilleturer. Ofte dro vi i svømmehallen på søndagene.

Men sommeren er mye enklere. Da er det bare å slippe han løs i en park eller på en lekeplass. De har himla mye energi disse små  

Selv om det er slitsomt iblandt da jeg må opp 06 hverdag som helg så vet jeg at før jeg vet ordet av det så ser jeg han ikke i helgene. Da er vi vel dumme og utdaterte og han vil bare henge med kompiser så jeg prøver å nyte og ta vare på disse øyeblikkene da jeg vet at jeg kommer til å savne det en dag.

[frekvens]

Synes helger er helt ok med 4 barn under 8 år. 

Vi har aldri vært hysteriske foreldre og ungene er vant med å finne på ting selv, utforske, leke, oppsøke venner og bli kjent med nye. 

I går for eksempel; jeg jobbet i støa hele dagen og ungene tok med noen leker ned i fjæra og lekte i timesvis, hjalp til med å holde klart utstyr og kom i lek med unger på besøk hos naboen.

Når vi endelig var ferdig så ville ungene være igjen og jeg kunne sitte på en Stein og nyte synet av ivrige unger som lettet på alt i sin leting etter skatter. 

Det er slik jeg husker min egen barndom. En passe mengde frihet til å finne på fanterier og når mine foreldre ville leke med oss så var det stor stas siden det ikke var så vanlig for oss. 

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke jeg ser den formuleringen så ofte, men om noen sier det, skyldes det vel at det er intenst å ha barn. Du kan aldri regne med å drikke opp kaffen din eller lese avisa i fred. Personlig gleder jeg meg alltid til helgene, og synes det er tungt når mandagen kommer (har tre små barn), men det er jo helger hvor alt føles kaotisk. De gangene vi kan legge opp mye på barnas premisser, er det helt supert. Da kan vi f.x kose oss på tur, gå på kino, være i hagen, ha besøk etc. Men så er det jo også helger hvor vi må få gjort ting som ungene ikke liker så godt, f.x dra dem med på skobutikk for å kjøpe sko etc., og da innrømmer jeg lett at jeg kan lengte tilbake til jobb! 

Anonymkode: 09bff...000

[Puny]

9 timer siden, making.a.mess skrev:

Pleier å glede meg til å hente barna i bhg og til helgen. Men jeg ser mange som ikke gjør det fordi de setter sine egne interesser først og,da er barna i veien for både det og alt det praktiske foreldre føler de MÅ gjøre. Det har noe med hvordan man ser på det. Hvis helgen kun er en lang liste over alt man har lyst til og bør gjøre så blir det ikke noe hyggelig. Men om helgen er en tid for kos og samvær, men det å få gjort et par oppgaver blir sett på som en bonus DA har man det hyggelig. Det er bedre om du gikk glipp av enda en treningstime og at det ligger noen hybelkaniner i et hjørne enn at barna dine blir noe som «er i veien».  

Tenker det er vel så mye motsatt også. Folk som setter barna først hver dag 100% av tiden. Voksne har behov for å gjøre voksenting og da må barna henge på og barna har behov for å gjøre barneting og da må de voksne henge på. Sånn er jo livet, man må gi og ta litt. 

[AnonymBruker]

Av og til er helgene fantastisk og av og til er de et mareritt. 

Jeg har en unge som er avhengig av rutiner og barnehage og at det MÅ skje noe hele tiden, men greier ikke finne på noe selv. Så i de timene det skjer noe så er det greit, alle andre timer kan det bli sure miner, terge og erte søsken fordi han kjeder seg osv. 

Andre ungen er midt i soveslutt.. så hun går rundt og er sutrete mesteparten av dagen. Hun sover kun i bhg og nekter å sove hjemme. Hun vil ofte helst bare sitte på fanget når hun er på det stille. 

Og det er ikke alltid bare å stikke en tur ut. Man har gjerne mye man skulle fått gjort hjemme også siden man ikke får gjort det i hverdagen Når man er på jobb, henter og lager middag før legging.

man skal være forsiktig med å dømme andre, for det kan være mange grunner til at ting er slitsomt. Småbarnsfasen ER slitsom, jeg vil tro når mine barn er så store de kan sendes ut alene innimellom så vil ting bli mye lettere, da de slipper å vente på oss og de får springe av seg mens vi gjør det vi skal. 

Anonymkode: 25318...8a0

[Anciol]

Koser meg med ungene mine i helgene , vi drar til byen, går på Fløyen eller finner på noe gøy sammen:) !

[Gjest GiftMann38]

Helgene er som regel veldig fine, men det er utfordrende å stå opp før 6 på en lørdag. Såpass skal jeg innrømme.

[Missy77]

Jeg syntes helger var ekstremt slitsomme noen år tilbake. Fikk 3 barn i løpet av fem år. Ingen har vært sovebabyer og våknet flere ganger på natten. Måtte trilles i søvn på dagen, og stoppet vogna våknet dem. Morgenfugler som gjerne ville opp i 5/6-tiden. Alle har vært mammadalter. Har ikke kunnet få gå på do i fred uten at minst ett av barna sto utenfor dodøra og SKULLE inn!

Når jeg er på underskudd på søvn blir jeg fysisk dårlig! Men man må jo bare holde seg oppe og prøve å aktivisere barna.

Så ja! Jeg er en av dem som synes helger har vært ekstremt slitsomme. Bare det å kunne dra på jobb, sette seg på et kontor HELT alene. Nyte en kaffekopp i fred. Herregud, for en luksus!!

Men alt til sin tid... Nå er barna større, og helger er bare kos og rene herligheten!

[ViljaH]

Elsker å være med barna på fridager og helger. Da prøver jeg å få passe dose med ro og aktivitet. Prøver meg frem hva som funker. Ofte vil ungene være hjemme og styre med sitt uten planer. Iblandt vil jeg ta dem med på tur i marka. Vi baker, tegner, spiller brettspill. Spiller fotball i hagen. Synes jeg har ALT for få dager med dem! Selvsagt blir de grinete iblandt, men det er bare sånn. Måltider jevnlig og nok søvn hjelper ganske mye.

[4barnsmor]

En helg uten barna mine blir tom og kjedelig. Selv hvis bare en av dem skal overnatte hos en venn føles det at noen mangler. I min familie trives vi alle aller best med alle sammen sammen i helger, ferier og hverdager!

[Minlillelykke]

Vi koser oss med barna i helgen. Søndagene går vi turer til innsjøen, treåringen vil ha oss med i sandkasse, på trampolina og sparke ball. Jeg elsker helger og helligdager☺️

[AnonymBruker]

For et par år siden var helgene slitsomme. Da barna var små og vi ikke hadde vaskehjelp, og måtte prøve å få gjort unna alt arbeid i hus og hage i helgene, samt innkjøp, med små barn som stakk av i butikken hvis man ikke holdt dem fast omtrent, vi var aktive med besøk av venner med barn, og følte at vi MÅTTE ut på tur for å være ordentlige, vellykkede foreldre. Barna hater å gå tur, så det ble ikke alltid så mange instagram-moments, for å si det sånn. Nå er de 5 og 7, og det er en helt annen verden, og vi har vaskehjelp så jeg slipper å stresse med husvask i helgene.

Nå når eldstemann har begynt på skolen er helgene fulle av barnebursdager og fotballkamper, og nabobarn som ringer på døra ustanselig og vil komme inn, så det er fremdeles ikke mye avslapping. Men det er ikke lenger slik at jeg lengter etter jobbe mandag

Anonymkode: 03d5a...82c

[Arkana]

Jeg kjenner meg ikke igjen i "helgen er et mareritt" (og jeg synes heller ikke jeg ser/hører noen si det ofte, så jeg lurer på hvor du har lagt merke til det), selv med tre tette barn og selv da de var yngre. Jeg synes helgene er fantastiske. Fin blanding av avslapping og familietid. 

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna til dere som syns helger er krevende? Jeg bodde i et lite nabolag så allerede i 5 og 6 årsalderen stakk jeg og en nabokompia ut om formiddagen for å leke. enten i hagen/området rundt eller hos han (større hus/eget rom for unger å oppholde seg på) og jeg kom ikke hjem før jeg ble sulten igjen osv. Ellers satt jeg på rommet og lekte eller lekte med søsken. Samme med sommerferier osv. Var stort ett ute/med venner inntil jeg ble sulten osv. På sommeren kunne vi være ute til typ 23 uten problem (skolealder). 

 

Ellers i helgene var det mest kvelden som var familietid med TV titting og middag/snop. 

Er det småbarn dere mener er slitsomme? (under fem år)? Jeg er oppriktig nysgjerrig bare. Klenger ungene for mye? 

Anonymkode: 74a1d...9c4

[NoMore]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor gamle er barna til dere som syns helger er krevende? Jeg bodde i et lite nabolag så allerede i 5 og 6 årsalderen stakk jeg og en nabokompia ut om formiddagen for å leke. enten i hagen/området rundt eller hos han (større hus/eget rom for unger å oppholde seg på) og jeg kom ikke hjem før jeg ble sulten igjen osv. Ellers satt jeg på rommet og lekte eller lekte med søsken. Samme med sommerferier osv. Var stort ett ute/med venner inntil jeg ble sulten osv. På sommeren kunne vi være ute til typ 23 uten problem (skolealder). 

 

Ellers i helgene var det mest kvelden som var familietid med TV titting og middag/snop. 

Er det småbarn dere mener er slitsomme? (under fem år)? Jeg er oppriktig nysgjerrig bare. Klenger ungene for mye? 

Anonymkode: 74a1d...9c4

 

[AnonymBruker]

Jeg tror man har blitt for avhengig av barnehager, jobb og selvdyrkelse. Når man bare har 3 timer pluss minus til rådighet før ungene må i seng, er det ikke så rart at helgen blir slit. Det er jo det totalt motsatte av hverdagen. Som en tidligere i tråden nevner, som er et godt poeng, er hvordan barna konstant blir aktivisert i barnehagen. Og når de kommer hjem til slitne foreldre som kun vil sitte med.mobilen, blir det kræsj. 

Nå er det samfunnet som er lagt opp slik at man må ha to inntekter for å betjene stort hus, to biler og hytte. Samtidig skal ungene i bhg fordi det er normen. Foreldrene gidder jo ikke kutte jobben, for da blir det kutt i inntektene... 

Dersom en hadde prioritert annerledes hadde ikke helgen vært noe "mareritt". 

Jeg beklager om jeg virker krass, men det er fakta. Mye går på bekostning av barna og deres tilknytting til foreldrene. 

Anonymkode: b8d7b...e2f

[AnonymBruker]

Nå er jenta mi 14 mnd, og jeg elsker å være med henne ♡ alltid. Kan ikke forstå hva slags mareritt enkelte snakker om blir lei meg.

Anonymkode: b8d7b...e2f