Er helgen et mareritt med barn?

[AnonymBruker]

Fordi det ER slitsomt med barn. Og som anonym på nettet så tør folk å være ærlig. På facebook eller andre sosiale medier derimot er det alltid perfekt og aldri slitsomt da.

Anonymkode: 833d8...082

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Elsker helgene med mine tre barn. Vi drar på turer, utflukter, baker og koser oss. 

Dessverre tror jeg mange, som syns helgen er et "mareritt", sliter med foreldrerollen og har svært krevende barn (som igjen, ofte,  kommer av foreldre som ikke helt mestrer.....)

Anonymkode: ce24c...7dc

Så flott at du mestrer foreldrerollen ut til fingerspissene da 

Anonymkode: 6518e...25b

[Nuttery]

Det jeg får litt inntrykk av er at barna i dag konstant skal aktiviseres av foreldrene når de har fri. Da jeg var liten var det i grunn ikke aktuelt at mamma skulle leke med meg eller finne på aktiviteter hele helgen. Her måtte man finne på ting selv, eller så fikk man kjede seg. Det hendte jo så klart at vi gikk tur i skogen, bakte boller eller spilte kubb i hagen, men det var ikke slik at foreldrene mine anså det som deres oppgave å aktivisere meg fra morgen til kveld. Slik har jeg inntrykk av at de andre jeg har vokst opp med hadde det også. 

Så jeg har en idé om at foreldre før i tiden ikke var så "dritt lei" av å være med barna fordi barna ordnet seg selv.

Endret 10. mai 2018 av Nuttery

[Surriball]

. 

Endret 10. mai 2018 av Surriball

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så flott at du mestrer foreldrerollen ut til fingerspissene da 

Anonymkode: 6518e...25b

Ja ikke sant?   jeg sier ikke at jeg mestrer 100% hele tiden. Absolutt ikke. Men det er mange som ikke mestrer i det hele tatt, og det er klart det påvirker barna og hvordan helgen (eller hverdagen for den saks skyld) blir. 

Når det er sagt, jeg og mannen har gått på mestringskurs for foreldre, vi har gått på flere andre kurs i regi av både barnehage og skole, og syns det er gull å få med seg litt verktøy.

Skrev det kanskje litt klumsete ifht å bruke ordet mestring, men jeg mener faktisk at en del foreldre sliter med nettopp det å være foreldre. 

Anonymkode: ce24c...7dc

[AnonymBruker]

Jeg synes helger og ferier er ett mareritt. Det er fordi jeg har en kronisk sykdom, som gjør det vannskelig for meg å dra på lange utflukter med barna. Vi bor i blokk, og har ingen muligheter til lek i hangen. (Det er mitt høyeste ønske i iivet å få).

I tilegg sliter jeg veldig hvis det blit mye støy rundt meg, og spessielt minstemann lager lyd konstant, og eier ikke innestemme, selv om både vi og barnehagen har jobbet med dette i 4 år... Derfor blir helgene for meg stort sett ett smertehelvete, som jeg forøker å skjule, mens jeg gjør så godt jeg kan med hus og hjem og kaklende unger.

Samtidig som den dårlige samvittighen for å ødelegge mine barns barndom, sakte spiser meg opp!

Anonymkode: 50157...224

[AnonymBruker]

Det er hva man gjør det til. Jeg synes ikke helger med barna er mareritt.

Anonymkode: f37d6...76e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja ikke sant?   jeg sier ikke at jeg mestrer 100% hele tiden. Absolutt ikke. Men det er mange som ikke mestrer i det hele tatt, og det er klart det påvirker barna og hvordan helgen (eller hverdagen for den saks skyld) blir. 

Når det er sagt, jeg og mannen har gått på mestringskurs for foreldre, vi har gått på flere andre kurs i regi av både barnehage og skole, og syns det er gull å få med seg litt verktøy.

Skrev det kanskje litt klumsete ifht å bruke ordet mestring, men jeg mener faktisk at en del foreldre sliter med nettopp det å være foreldre. 

Anonymkode: ce24c...7dc

Dette var et mye bedre innlegg fordi du fremstår mye mer menneskelig og kanskje det til og med kan inspirere de som skulle behøve noen tips og råd fra f.eks et foreldreveiledningskurs. Jeg er så dritt lei «picture perfect» og reagerer deretter. 

Anonymkode: 6518e...25b

[AnonymBruker]

Dersom en har barn som er mye våken om natten og står opp kl 0530, så kan absolutt helger vere et lite mareritt. Men som oftest klarer en å gjøre mange fine ting samme  og ha en fin helg. Men barn som sover dårlig og lite kan vere utfordrende for foreldre når en ikke har mulighet til å sove i løpet av dagen. 

Anonymkode: fc2e6...10e

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle ungene er morgenfugler, så en dag innimellom med en sen morgen er gull verdt her i huset 🤣 

Tenk, før unger var 8 i en helg utenkelig. Det var jo fortsatt natta 😂

Anonymkode: 5e3fc...58f

lykken er barn som er B-mennesker.... helt til skoleår! *sukk*

Anonymkode: 98189...f4d

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Nuttery skrev:

Det jeg får litt inntrykk av er at barna i dag konstant skal aktiviseres av foreldrene når de har fri. Da jeg var liten var det i grunn ikke aktuelt at mamma skulle leke med meg eller finne på aktiviteter hele helgen. Her måtte man finne på ting selv, eller så fikk man kjede seg. Det hendte jo så klart at vi gikk tur i skogen, bakte boller eller spilte kubb i hagen, men det var ikke slik at foreldrene mine anså det som deres oppgave å aktivisere meg fra morgen til kveld. Slik har jeg inntrykk av at de andre jeg har vokst opp med hadde det også. 

Så jeg har en idé om at foreldre før i tiden ikke var så "dritt lei" av å være med barna fordi barna ordnet seg selv.

Hadde det også slik.  Vokste opp på 80 tallet.  Mine foreldre har aldri lekt med meg.  Vi måtte aktivisere oss selv. 

Anonymkode: 84dfb...006

[AnonymBruker]

Helgene er litt slitsomme ja, spesielt når det er full rulle og man ikke får et øyeblikk med ro på hjerna.Jeg har nok fått stress lidelse pga at jeg aldri får tenke i ro, he he.. Men, det er koselig også så klart. Barn er herlig. I dag har vi hatt fri og boden har hatt med en kompis som var ute her og badet. Ellers lekte de litt her og der. Det blir mye lettere når de blir store nok til å løpe rundt og leke med andre barn. 

Anonymkode: dd97b...9ee

[Gjest hind]

Jeg nyter helgen med barna, jeg. Det er ukens høydepunkt. Hører aldri folk klage over mareritthelger med avkommet heller. De fleste ønsker seg mer tid med familien, ikke mindre.

[AnonymBruker]

Noen ganger så er helgene ett mareritt. Vi har ett barn som sover veldig lite, sovner seint 20-21 og står opp rundt 5. Ett barn som ikke takler å ikke få oppmerksomhet, han MÅ aktiviseres HELE tiden, hvis ikke slår han, dytter, herjer, strør leker rundt seg. Han har desverre hatt sein språkutvikling og det er ikke alltid like lett og forklare hvorfor han ikke får lov til dette. Vi har heller ingen avlastning, vi har aldri barnefri. I tillegg står vi med oppussing opp til ørene takket være en useriøs utbygger. 

Tenker at det er en periode, det kommer til og gå over. Men akkurat nå, så er det tøft! Hvorfor skal jeg lyve om det? Så ja veldig ofte så er helgene ett mareritt. Det betyr ikke at vi sitter med nesa opp i telefonen dagen lang eller ikke bryr oss om barna. 

Anonymkode: 0d412...b84

[Gjest Tutte]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja ikke sant?   jeg sier ikke at jeg mestrer 100% hele tiden. Absolutt ikke. Men det er mange som ikke mestrer i det hele tatt, og det er klart det påvirker barna og hvordan helgen (eller hverdagen for den saks skyld) blir. 

Når det er sagt, jeg og mannen har gått på mestringskurs for foreldre, vi har gått på flere andre kurs i regi av både barnehage og skole, og syns det er gull å få med seg litt verktøy.

Skrev det kanskje litt klumsete ifht å bruke ordet mestring, men jeg mener faktisk at en del foreldre sliter med nettopp det å være foreldre. 

Anonymkode: ce24c...7dc

Tror de fleste foreldre føler dette ganske opp og ned jeg. Det er slitomt å være foreldre og andre ganger igjen er det helt fantastisk. Tror det blir feil å si at de fleste sliter med å være foreldre. Men alle derimot sliter innimellom. Det hører med.

Må også legge til at det stilles også mye høyere krav til både foreldre og barn i disse dager enn før i tiden. Det virker nok også inn.

Foreldre nå er også stort sett litt mer usikre enn før på grunn av alle opplysninger om alt hva man bør og ikke bør gjøre. Og usikre foreldre gir igjen mer krevende barn.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja ikke sant?   jeg sier ikke at jeg mestrer 100% hele tiden. Absolutt ikke. Men det er mange som ikke mestrer i det hele tatt, og det er klart det påvirker barna og hvordan helgen (eller hverdagen for den saks skyld) blir. 

Når det er sagt, jeg og mannen har gått på mestringskurs for foreldre, vi har gått på flere andre kurs i regi av både barnehage og skole, og syns det er gull å få med seg litt verktøy.

Skrev det kanskje litt klumsete ifht å bruke ordet mestring, men jeg mener faktisk at en del foreldre sliter med nettopp det å være foreldre. 

Anonymkode: ce24c...7dc

Jeg har aldri gått på foreldre kurs men syntes jeg mestrer rollen helt greit. Er utdannet i omsorgsyrket og jobber med mennesker i det daglige og er vant til å stå i krevende relasjoner over tid så får mye "gratis" der kanskje.Har ikke inntrykk av at mange ikke fikser det men det kommer sikkert ann på hvilken omgangskrets en vanker i og ulike krav?

Anonymkode: 84dfb...006

[Gjest Anonymus Notarius]

28 minutter siden, Nuttery skrev:

Det jeg får litt inntrykk av er at barna i dag konstant skal aktiviseres av foreldrene når de har fri. Da jeg var liten var det i grunn ikke aktuelt at mamma skulle leke med meg eller finne på aktiviteter hele helgen. Her måtte man finne på ting selv, eller så fikk man kjede seg. Det hendte jo så klart at vi gikk tur i skogen, bakte boller eller spilte kubb i hagen, men det var ikke slik at foreldrene mine anså det som deres oppgave å aktivisere meg fra morgen til kveld. Slik har jeg inntrykk av at de andre jeg har vokst opp med hadde det også. 

Så jeg har en idé om at foreldre før i tiden ikke var så "dritt lei" av å være med barna fordi barna ordnet seg selv.

Jeg har samme erfaring og tenker det samme.

[AnonymBruker]

Og syntes ikke helgene er vanskelige, da har en jo fri fra arbeid og kan kose seg med de små. Hverdagen derimot. 

Anonymkode: 84dfb...006

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Nuttery skrev:

Det jeg får litt inntrykk av er at barna i dag konstant skal aktiviseres av foreldrene når de har fri. Da jeg var liten var det i grunn ikke aktuelt at mamma skulle leke med meg eller finne på aktiviteter hele helgen. Her måtte man finne på ting selv, eller så fikk man kjede seg. Det hendte jo så klart at vi gikk tur i skogen, bakte boller eller spilte kubb i hagen, men det var ikke slik at foreldrene mine anså det som deres oppgave å aktivisere meg fra morgen til kveld. Slik har jeg inntrykk av at de andre jeg har vokst opp med hadde det også. 

Så jeg har en idé om at foreldre før i tiden ikke var så "dritt lei" av å være med barna fordi barna ordnet seg selv.

Samme her. Sent 80-tall. Og jeg lar ungen holde på på egenhånd. Gir ham frihet til å finne ut av verden uten konstant tilsyn. 

Anonymkode: d4a01...4b4

[AnonymBruker]

Jeg liker 95% av helgene. Det jeg ikke liker er å stå opp før klokka seks, noen ganger har klokka såvidt passert fem. I tillegg til å ha vært oppe flere ganger iløpet av natta. Finner jo glede i å bli møtt av en kjempehappy og uthvilt toåring som har såå lyst til å være med mamma og pappa, men så tidlig vil jeg ikke være sammen med noen - selv om det er en del av jobben som forelder. Vi er alle slitne etter ei lang uke, og jeg gleder meg skikkelig til ungene kan være litt alene på morgenen/begynner å sove litt lengre. Ikke fordi jeg ikke liker dem eller ikke vil være sammen med dem, men fordi mama needs to sleep!! Og jada, vi kunne sikkert lagt oss klokka ni, men jeg vil gjerne være litt alene med mannen min av og til.

Vi bruker helgene til hva som helst av aktivisering inne, er mye på tur, besøker familie, drar på lekeplassen, lekeland og det som fenger barna. Jeg elsker å ha dem med i naturen, sommer som vinter. Det er vel da vi koser oss mest som familie. Legge igjen klokka hjemme og bare være. Innendørs er det mer «mas» om å konstant være med og leke, tegne, jeg får sjelden gjort noe i fred og ro. Og ja det er fint å inkludere barna i alle slags gjøremål, men en og annen gang vil jeg lage frokost eller gå på do uten å ha to småfolk hengende på meg. 

Mine er to og fire, og utviklingen de er i kan tidvis kreve en god del av oss og jeg kan ta meg i å tenke at ting er skikkelig dritt der og da, men det går fort over. Selv om det noen ganger er litt marerittaktig så elsker jeg dem og vil ha mer tid med dem. Har jeg fri en fredag eller mandag får de langhelg, har jeg fri en dag midt i uka er det hver sin tur å ha mammadag og fri fra barnehagen mens den ene har kort dag. Men det er ikke rosenrødt alltid, og det må være lov å føle på det og det må være lov å snakke høyt om at det noen ganger er beintøft å være forelder. Så istedet for å dømme eller se ned på de som er ærlige om det, så kan man jo heller spørre om det er noe de kanskje trenger hjelp med. Bare å møtes i parken og drikke kaffe mens ungene kan leke sammen kan gjøre helga litt mer positiv for den det gjelder.

Anonymkode: 8f378...595