Er så sliten...

[AnonymBruker]

Har levd i et forhold med psykisk mishandling i mange år, kom meg endelig ut av forholdet for 1 1/2 år siden. Men etter bruddet sliter jeg fortsatt med eksen. Den første tiden prøvde han og kontrollere meg og få meg tilbake. Deretter var det en heftig runde i retten for han ville ta fra meg huset til meg og barna, et hus han ikke hadde hatt råd til. Jeg vant på alle punkter i retten. Nå har han flyttet langt unna og jeg oppdaterer han kun om helt nødvendige ting i forhold til barna. Han stiller ikke opp. Har vært en lang kamp å få han til å betale bidrag også, men nå gjør han endelig det. For min del er bra at han har flyttet langt unna og ikke er interessert i barna, men for barna sin del synes jeg det er fryktelig trist. Kroppen min har vært i alarmberedskap så lenge, og jeg har stått i det hele veien, jobbet fullt, fulgt opp alt med barna og jobbet med advokaten, og gått til psykolog. Nå som «alt» er ferdig har jeg begynt å få mye mareritt. Drømmer at eksen min fortsatt er her og nekter meg å gå. Er super sliten, har lyst til å bare sette meg ned å gråte, men hvordan få tid til det med barn som er rundt meg hele tiden. Og sykemelde meg er uaktuelt, for hele mitt sosialeliv er på jobben. Puh dette ble langt og vet ikke helt hva jeg vil med å skrive det, men det var godt å skrive det ned.

Anonymkode: b3920...ae2

[Gjest Konditorfrue]

Få psykolog kjære du 💕💕💕💕

[marihihia]

Kanskje en gradert sykemelding kan hjelpe? For eksempel at du er 40% sm en periode, og kan hente deg inn to dager i uka mens barn er i bhg/skole? Og fortsett å få profesjonell hjelp ❤❤

[NoMore]

On 5/10/2018 at 10:36 AM, AnonymBruker said:

Har levd i et forhold med psykisk mishandling i mange år, kom meg endelig ut av forholdet for 1 1/2 år siden. Men etter bruddet sliter jeg fortsatt med eksen. Den første tiden prøvde han og kontrollere meg og få meg tilbake. Deretter var det en heftig runde i retten for han ville ta fra meg huset til meg og barna, et hus han ikke hadde hatt råd til. Jeg vant på alle punkter i retten. Nå har han flyttet langt unna og jeg oppdaterer han kun om helt nødvendige ting i forhold til barna. Han stiller ikke opp. Har vært en lang kamp å få han til å betale bidrag også, men nå gjør han endelig det. For min del er bra at han har flyttet langt unna og ikke er interessert i barna, men for barna sin del synes jeg det er fryktelig trist. Kroppen min har vært i alarmberedskap så lenge, og jeg har stått i det hele veien, jobbet fullt, fulgt opp alt med barna og jobbet med advokaten, og gått til psykolog. Nå som «alt» er ferdig har jeg begynt å få mye mareritt. Drømmer at eksen min fortsatt er her og nekter meg å gå. Er super sliten, har lyst til å bare sette meg ned å gråte, men hvordan få tid til det med barn som er rundt meg hele tiden. Og sykemelde meg er uaktuelt, for hele mitt sosialeliv er på jobben. Puh dette ble langt og vet ikke helt hva jeg vil med å skrive det, men det var godt å skrive det ned.

Anonymkode: b3920...ae2

Du nå ta og gi deg selv den tiden det tar å komme over dette!

Det tar tid å bygge seg opp igjen, år, snakker av erfaring!

Stor klem til deg..