Hvordan føles jogging/løping for deg?

[AnonymBruker]

Jeg er litt nysgjerrig på hvordan jogging/løping føles for andre!

Selv er jeg en periodejogger. Et par ganger i livet har jeg opplevd å få såkalt runner's high, men stort sett puster og peser jeg og har det vondt i kropp og sjel når jeg humper av gårde. Jeg drømmer om (og jobber med!) å komme i så god form at jeg kan dra ut på en rolig langtur og bare nyte uten å føle at jeg holder på å daue, men hvor realistisk er egentlig det for meg, en slapp 40-åring som egentlig aldri har vært godt trent?

Så, hvordan føles det for dere andre? Jeg vil veldig gjerne høre fra både utrente og topptrente!

Anonymkode: fdd86...4cd

[Barefootgirl]

Jeg syns det er helt jævlig. Nyter det ikke i det hele tatt og gleder meg til det er over. Men det føles jo bra etterpå!

En gang for lenge siden klarte jeg å løpe regelmessig og begynte faktisk å like det litt. Men det gikk over da vinteren kom 🙈

Endret 7. mai 2018 av Barefootgirl
Skrivefeil

[Missy77]

Løping er det verste jeg vet. Kan strekke meg til å løpe til bussen, men ikke mer enn det. 

 

[AnonymBruker]

Da jeg begynte å løpe for rundt et år siden var det tungt. Tung pust, vonde muskler. Men jeg hadde bestemt meg for å bli en løper, så jeg begynte gradvis og øket fart og lengde. Det er mest viljen det går på i begynnelsen.

Nå elsker jeg det. Dvs, jeg er ikke så sykt glad i å pushe meg, typ intervalltrening. Men jeg gjennomfører en sånn økt i uken for å øke eller vedlikeholde kondisen. Det er de lange, seige turene jeg virkelig liker. Løper en langtur på 15-20 km i uken. Denne kan føles litt tung i begynnelsen, men etter ca 7-8 km så pleier det å "løsne". Da er jeg i sonen, og føler jeg kan holde på i timesvis uten å bli sliten. Pleier å smake på runners high etter rundt en mil. Da er pusten regelmessig, musklene varme og gode og musikken på øret fantastisk. Og følelsen etterpå er uovervinnelig. 

Alle øktene er ikke like gode, men når jeg vet at jeg har en magisk økt ret rundt hjørnet, så fortsetter jeg for å få smake på den igjen. Dersom jeg tar for lange pauser i løpingen så føler jeg ofte at jeg må begynne litt på nytt igjen. Så jeg fortsetter å løpe 2-4 økter hver eneste uke, året rundt. 

Anonymkode: 038e0...e5d

[FactsOverFeelings]

Jeg takler ikke lange løp, jeg foretrekker kort og intensivt, med bratte oppoverbakker.
30-45 min ish.
Det gjør vondt så og si gjennom hele økten, men beina føles digg etterpå, som gelé.

[TeamWP]

Løping er det verste jeg gjør. Har virkelig prøvd,men greier ikke tvinge meg selv til å gjøre det så regelmessig at kroppen blir vant nok til at det ikke er en pine. Nå har jeg bare gitt opp og tenker det er bra det fins mye annet å gjøre som er gøy!

[Missfitness]

Jeg er ikke ingen løper av natur, men har etter hvert lært meg til å bruke det som kondisjons/kardio-trening. Ofte føles det tungt mer eller mindre hele veien, tung og stiv i beina, særlig lårene. Trolig har det sammenheng med annen trening. Løper 10km på 42-44min, avh av dagsform  

[AnonymBruker]

Synes det er moro å løpe når det er for en grunn, som for eksempel de sjeldne gangene jeg spiller fotball. Synes også det er ålreit å løpe om kapp over korte distanser. Var en liten løper da jeg var yngre, med skolerekorden på 60-meteren blant annet, men har alltid hatt bedre anlegg for hurtighet og "eksplosiv" energi, enn å løpe lange distanser. Av den grunn kan jeg virkelig ikke fordra å jogge/løpe bare for å gjøre det, fordi det rett og slett er dritkjedelig  

Har tenkt flere ganger på at jeg skulle ønske jeg var litt mer løpete av meg da!

Anonymkode: a2f09...9fa

[AnonymBruker]

Sånn etter at jeg har fått en knockout av minst én pupp og brannsår under valken over keisersnittarret så føles det tungt, men ok. Helt til etter en km. hvor ryggen og nakken sier takk for seg pga. skjeve hofter. Og jeg får gnagsår av de spesiallagde sålene som skulle hjelpe mot skjeve hofter 🙄 

Det er ikke så ofte jeg jogger, sånn hvis noen lurte på det...

Anonymkode: f9de0...51d

[Leamur]

Aldri runners high, men har lært meg å like det når det er fint vær. Når det er dårlig vær så gjøres det fordi jeg vet jeg «må». Og da er det lettere å løpe til jobb og dusje der for da føler jeg at jeg er «på vei ett sted» og ikke bare løper på måfå!

 

noen dager er tyngre enn andre hvor man puster, peser og løper med stive legger. Men stort sett så går det greit unna!  

[FantasDick]

Det er alltid blytungt den første km - tror alltid jeg holder på å dø. Etter det liker jeg det veldig godt! Løper som regel 5-6 km før jeg får veldig vondt i bekkenet (har gikt), men jeg øker både lengde og fart litt etter litt. Har fått runner's high et par ganger og det er helt sykt! Husker jeg fikk det en gang jeg var veldig umotivert og sliten, og plutselig eksploderte det i en kroppslig "orgasme" haha! I pissregnet! Den episoden tenker jeg ofte på. 

[AnonymBruker]

Hei, dette innlegget kunne vært skrevet av meg for 5 år siden. Jeg startet da opp med løping, det var forferdelig slitsomt og jeg hadde noen ekstra kg å dra på. Jeg satte meg etterhvert noen treningsmål slik som å løpe en bestemt distanse og etterhvert tidsmål og konkurranse.

Etterhvert som formen kom, startet jeg med å systematisere treningen mer. Feks. at jeg trente rolig en dag, hardt en annen og mellomhardt den tredje dagen.

Rolig turene skulle gå så rolig at jeg kunne snakke sammenhengende under turen(bortsett fra i bratte bakker da). Dette gjorde at disse løpeturene ikke var vonde, for poenget er at jeg skulle løpe så sakte at pulsen ikke spratt i taket. Gå i bakker er helt innafor på rolige turer. Selv følte jeg meg teit noen ganger da det gikk veldig sakte  

De harde øktene var i form av intervaller. Og intervaller er ubehagelig. Men det er disse øktene du øker oksygenopptaket ditt på. For å holde motivasjonen og treningsgleden oppe kan ikke jeg kjøre for mye intervaller. 

Nå så er løping eller trening generelt blitt min lidenskap. Jeg løper, sykler og svømmer. Deltar i konkurranser, alt fra 10km til Ultraløp. Kan legge ut på en 3 timers løpetur i rolig tempo en søndag og da koser jeg meg glugg ihjel. 

Jeg er forresten snart 45 år, har ikke noe utpreget treningsbakgrunn men har spilt fotball i ungdommen. Har alltid vært stor og treg. Men nå er jeg supermosjonist som trener mellom 10-15 timer hver uke🙈

Min anbefaling er at du setter deg mål du trener mot.  Det kan være at du skal feks. løpe 5 km uten å gå. Eller meld deg på en konkurranse. Det viktigste er at du starter og at du holder det gående. Trene sammen med andre gir også motivasjon. 

Runners high kan jeg garantere du får etterhvert som målene nåes og nye settes

Lykke til!

Anonymkode: 495f1...ad2

[AnonymBruker]

Jeg løper kun etter bikkjedyret hvis han har kommet seg løs og er på vei til nabo-tispa... Kunne nok vurdert å løpe i en nødsituasjon (brann e.l), men ikke frivillig. Løp min siste Cooper-test i 1993, så jeg er ferdig med det der. Har jeg behov for å bevege meg fortere enn vanlig gangfart har jeg både sykkel og bil.

Anonymkode: 40101...ecc

[Gjest GiftMann38]

Jeg løper til og fra jobb. 5km til jobb, gjerne litt lenger på hjemtur. Fantastisk godt å løpe!

[OPIgirl]

Jogging /løping er pur glede for meg. Selv om det innimellom er tungt, nyter jeg det i fulle drag. 🙂