Gå til innhold

samlivsbrudd- hjelp!!


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

flyttet sammen for tre år siden, inn i hans arvede, elskede gård. Jeg gledet meg tiloppussing, les, til å lage et felles hjem for oss der. Det hadde ikke bodd noen der på over 30 år, så det trengtes en del malestrøk, for å si det sånn. :o

Men jeg er muligens litt impulsiv, for en dag da han kom hjem, hadde jeg pusset ned taket på kjk., før jeg skulle male det.Med det resultat at da han kom hjem, var det naturlig nok et fint støvlag over hele kjk. Hvorpå han skjelte meg ut, så jeg tilslutt begynte å gråte.

"her skal det ikke være noe Klakking, når kjk. skal taes.skal det tas skikkelig osv.

Nå, 3 år , og mange krangler senere, har det ikke skjedd noe med kjk, så jeg malte kjk. taket mens han var på jobb (Klok av skade spurte jeg ikke først9, hvorpå ny utskjelling, og med påfølgende utkastelse etterpå.Jeg hadde ikke noe med å ta over huset på den måten, og bla bla..I mellomtiden har vi klart å få en datter, som nærmer seg 2.når jeg sier jeg skal flytte sier han at jeg kan ikke ha det bedre enn hos han, vi har ansvaret for et barn som har krav på 2 foreldre osv. men vi krangler hver dag, og det er ikke sunt for noen. Han beskylder meg for de fæleste ting, har ødelagt sjarmen ved stedet, ødelagt gløden hans, jaget vekk vennene hans, hver eneste krangel er det jeg som starter i følge han, han har gjort sitt beste.Jeg trenger hjelp, jeg er ustabil,sier han.Det er lite hyggelig å bli beskyldt for slike ting. I tillegg bor vi veldig avsides, så jeg har ikke noe nettverk her.Vi flyttet fra Oslo Sentrum til en liten bygd på vestlandet.Jeg fikk kultursjokk, og har vært endel deprimert, spes den første tiden vi bodde her, etter at det gikk opp for meg at han så på huset som kun Hans, hvor alle avgjørelser skulle taes av han. Grusomt! :( Trenger noen kommentarer, hjelp, noen ærlige svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Anonymous

Herregud - du beskriver jo nesten min situasjon, slik den var for noen år siden.

Jeg vet ihvertfall at jeg gjorde det eneste rette - jeg flyttet! Og nå har jeg det bedre enn noen gang....

Beklager at jeg ikke kommer med så mange tanker om dette, men jeg har liksom ikke helt "rehabilitert" meg ennå..Får håpe du får mange andre gode råd her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du fremdeles ikke rehabilitert etter flere år? Det hørtes ikke særlig bra ut.

jeg er så forbannet, spesielt på meg selv som kunne være så dum :evil: .

jeg hadde en fin leilighet i Oslo som jeg solgte, vi skrev ingen samboeravtale, jeg var sikker på at dette skulle vare livet ut .pøh! :hoho: jeg har brukt MASSE av pengene mine på å leve ,og hva sitter jeg igjen med nå .ingenting, flere arr og mye klokere(litt sent)

jeg ville invester noe av pengene i huset her, lage barnerom til barna, jeg har en datter fra tidligere, men det ville han ikke, for hvis det ble samlivsbrudd hadde han ikke råd til å kjøpe meg ut. Smart av han, men jeg har brukt penger på huset likevel, jeg, for jeg orket ikke å ha det sånn, og nå sitter jeg her som en dust!

Kjære medsøstre, skriv samboer avtaler!jeg tror ikke han har lurt meg, men det føles likevel sånn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg er enig med deg i at det bør skrives samboerkontrakter, spesielt om man kjøper ting i fellesskap. Skjønner at det kan føles bittert å ha brukt penger uten å få noen igjen for det...synd at du har solgt leiligheten i Oslo også da - om du skulle flytte fra han, mener jeg.

Etter vårt brudd var det rimelig enkelt å fordele eindelene; jeg eide mesteparten av det løse inventaret, han det faste som fulgte med huset. Kanskje det ikke var ment å vare; eller så var vi for forutseende; vi kjøpte nemlig nesten ingen ting i fellesskap, og vi hadde god oversikt over hvem som eide hva. Men han var akkurat slik som du beskriver din mann - det var han som eide huset...selv om jeg også betalte på hans lån på oppussing. Nei, det var ikke særlig bra å ha det slik.

gjest 22.52

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om det er bittert med pengene du har brukt, er det ikke noen vits i aa graate over spillt melk, rett blikket fremover. Skriv ned dine drommer og onsker for fremtiden -og se paa om det er mulig aa gjore dette med din samboer, hvis ikke -flytt!!! Du har (saa vidt jeg tror) bare ett liv, ikke kast det bort med krangling hver dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...