Hvorfor er "fat shaming" galt?

[SoWhat?]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, du skreiv bare om barna, men jeg sa ingenting om barna. 

Og nei, mennesker som trener er ikke like ofte syk som overvektige, og trening gir også en reduksjon i sannsynligheten for livsstilssykdommer, så du kan ikke dra den at man en sjelden gang får en overbelastning eller noe altså. Det er ingenting sammenlignet med de som utvikler hjerte-karsykdom og diabetes og andre livsstilsrelaterte sykdommer på grunn av deres overvekt og/eller inaktivitet. 

Det å være bevisst på dette er viktig, og det er ikke sånn at det er stygt mot overvektige å påpeke at det er en belastning samfunnsøkonomisk.

Anonymkode: 29e2b...a55

Har svart på det i tråden. Orker ikke gjenta alt.

[Gjest ewzp0xo3hlgove]

14 minutter siden, SoWhat? skrev:

Det er nok av idrettsskader ja. Det er mye som koster i samfunnet. Hva med alle som sliter med psyken? Alle skal trene og være i best mulig fysisk form, se bra ut osv. Det blir veldig mye press på mange, og det fører til psykiske problemer. Vi sparer liksom inn på en ting, mens vi forårsaker kostnader på annet. Litt sånn medaljens bakside.

Og all forurensing vi driver med? Det koster enormt. Og en kan fortsette.

Men overvektige skal liksom være problemet? Nei, takke meg til avslappede livsnytere. Som kan bære noen kg mer enn hva som liksom skal være akseptert. Tror neppe de er den største belastningen i samfunnet gitt.

Poenget mitt er at overvekt også går utover andre. Jeg har aldri påstått at overvektige er "problemet."

Det finnes selvsagt mange andre ting som også er kostbart for samfunnet, men at overvekt er en av de største kostnadene kan det ikke være tvil om.

https://www.dagsavisen.no/innenriks/prisen-for-stillesitting-slappinger-koster-239-mrd-i-aret-1.284794

 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, SoWhat? skrev:

Har svart på det i tråden. Orker ikke gjenta alt.

Du kan jo i stedet vise forskning som viser at treningsrelaterte skader er et like stort samfunnsøkonomisk problem som overvekt siden det er det du hevder, og da selvsagt i forhold til et livsløp for den overvektige og/eller inaktive VS den som er aktiv

Anonymkode: 29e2b...a55

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid vært slank, så derfor spør jeg om dette fordi jeg ikke vet og lurer oppriktig; er det slik da at du føler at du MÅ spise masse mat når du først spiser eller er det slik at du ikke greier å stoppe å spise når du først spiser, og hvorfor er det sånn? Synes du virkelig mat er så godt? Blir du ikke dårlig om du spiser deg mett? 

Jeg blir nemlig kjempedårlig om jeg spiser meg mett. Begynner å brekke meg av alle lukter, får vondt i magen, gjerne diare osv. I tillegg er jo ikke mat så godt at det er noe interessant å sitte å tygge til evig tid. Jeg er sånn skapt at jeg kan glede meg noe enormt til et måltid og ha store forhåpninger om hva det vil smake osv, og alltid blir jeg da veldig skuffet når jeg smaker fordi det er aldri så godt som jeg hadde tenkt. Det er EN ting i hele verden jeg ikke kan stoppe å spise når jeg har det i hus og det er cashewnøtter, derfor prøver jeg å kjøpe det sjeldent eller så spiser jeg det som erstatning for mellommåltid osv. Jeg er også veldig glad i appelsin, men det er liksom nok med 1 et par ganger i uka og det er ikke akkurat noe voldsomt med kalorier. 

Anonymkode: 29e2b...a55

Jeg taklet ikke å ha ferdigmat i hus. Altså mat man kan lage kjapt. Feks brødskiver og peanøttsmør. Fiskegrateng i fryseren osv. Det ligger å gnager i bakhodet og jeg klarte ikke slappe av før det var borte. Og så var det cravings. Lysten på noe som ligger å gnager i bakhodet slik at man ikke får konsentrert seg om noen ting. Og nei det varer ikke en halvtime og så er det over, for meg varte det i uker. 

Nå sliter jeg ikke med cravings lenger da jeg nylig fant ut at jeg har IBS og melke- og glutenallergi. Så lenge jeg holder meg unna spesielt melk/gluten så får jeg så å si ikke cravings. For første gang i mitt liv kan jeg sette meg inn i hvordan det er for en naturlig slank person når det gjelder mat. Når hjernen din ikke torturerer deg konstant med å tenke på mat så er det naturligvis lettere å holde vekta. 

 

 

Anonymkode: 63182...56f

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid vært slank, så derfor spør jeg om dette fordi jeg ikke vet og lurer oppriktig; er det slik da at du føler at du MÅ spise masse mat når du først spiser eller er det slik at du ikke greier å stoppe å spise når du først spiser, og hvorfor er det sånn? Synes du virkelig mat er så godt? Blir du ikke dårlig om du spiser deg mett? 

Jeg blir nemlig kjempedårlig om jeg spiser meg mett. Begynner å brekke meg av alle lukter, får vondt i magen, gjerne diare osv. I tillegg er jo ikke mat så godt at det er noe interessant å sitte å tygge til evig tid. Jeg er sånn skapt at jeg kan glede meg noe enormt til et måltid og ha store forhåpninger om hva det vil smake osv, og alltid blir jeg da veldig skuffet når jeg smaker fordi det er aldri så godt som jeg hadde tenkt. Det er EN ting i hele verden jeg ikke kan stoppe å spise når jeg har det i hus og det er cashewnøtter, derfor prøver jeg å kjøpe det sjeldent eller så spiser jeg det som erstatning for mellommåltid osv. Jeg er også veldig glad i appelsin, men det er liksom nok med 1 et par ganger i uka og det er ikke akkurat noe voldsomt med kalorier. 

Anonymkode: 29e2b...a55

Ikke meg du siterte, men tenkte nå jeg kunne svare for meg selv.

Jeg er overvektig, ikke noe drastisk, men noen kilo for mye. Jeg spiser lite. Eks: en sror pizza holder til 6-7 måltider for meg. Klarer aldri spise det som gjerne er en normal porsjon (som serveres på restaurant og slikt). Fjordland porsjoner derimot er nesten perfekt. Fjordland i skål supert, de litt mer heavy blir for mye mat. Generelt jeg spiser ikke veldig mye til hevrt måltid.

Mitt problem derimot er nok at jeg spiser litt feil, burde nok kuttet ut melk og karbohydrater, tror jeg hadde rast ned i velt da. Hadde ikke vert feil med litt ekstra bevegelse også, men etter å ha sprunget rundt på jobb hele dagen så roper sofaen på meg. 

Så for min del har det ikke noe med mengden mat å gjøre, bare feil valg. (Og ja jeg er klar over det, men etter 12 timer på jobb, er en pizza i ovnen veldig enkelt og greit, eller McDonaldsen som er døgnåpen veldig enkel å kjøre innom). 

Så et ganske kraftig meme på facebook: "the girl you called fat, she's starving herself".

Dette er hva "fat-shaming" gjør med folk, og i motsetning til å bare kutte ut røyken, er det faktisk helsefarlg å kutte ut mat. Overvektige folk ender opp med mangelsykdommer pga. de prøver såpass mye å passe inn.

Og det er ikke lett å bare trene det av seg heller. Har selv hatt perioder hvor jeg har trent hver dag i en uke, spise kun sunn mat og isteden for å gå ned har jeg gått opp 1 kg! Da forsvinner lysten på å fortsette rimelg fort! 

Anonymkode: 13a0e...4a6

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid vært slank, så derfor spør jeg om dette fordi jeg ikke vet og lurer oppriktig; er det slik da at du føler at du MÅ spise masse mat når du først spiser eller er det slik at du ikke greier å stoppe å spise når du først spiser, og hvorfor er det sånn? Synes du virkelig mat er så godt? Blir du ikke dårlig om du spiser deg mett? 

Jeg blir nemlig kjempedårlig om jeg spiser meg mett. Begynner å brekke meg av alle lukter, får vondt i magen, gjerne diare osv. I tillegg er jo ikke mat så godt at det er noe interessant å sitte å tygge til evig tid. Jeg er sånn skapt at jeg kan glede meg noe enormt til et måltid og ha store forhåpninger om hva det vil smake osv, og alltid blir jeg da veldig skuffet når jeg smaker fordi det er aldri så godt som jeg hadde tenkt. Det er EN ting i hele verden jeg ikke kan stoppe å spise når jeg har det i hus og det er cashewnøtter, derfor prøver jeg å kjøpe det sjeldent eller så spiser jeg det som erstatning for mellommåltid osv. Jeg er også veldig glad i appelsin, men det er liksom nok med 1 et par ganger i uka og det er ikke akkurat noe voldsomt med kalorier. 

Anonymkode: 29e2b...a55

Har også alltid vært slank. Så begynte jeg på medisiner jeg må ha for å være frisk. Det kom en sultfølelse som er umulig å beskrive. Gikk opp 20 kg på få mnd. Vekten økte stadig fordi det gnager og ganger i magen. Det gnager så ille at man MÅ få bort gjæringen og eneste som hjelper en times tid er mat. Har nå etter flere år lært meg å takle gnagingen. Den er der konstant men jeg må ikke spise. Dog er det umulig å gå ned alt det jeg la på meg fordi jeg må spise oftere og mer for å holde ut og ikke bli sykelig overvektig. Er i dag det man kan kalle i god stand. Absolutt ikke tynn men heller ikke påfallende tykk. Så har nå full forståelse for de som ikke klarer å kontrollere inntaket av mat. Da man faktisk ikke klarer å styre følelsen av sult

Anonymkode: 80028...58d

[AnonymBruker]

1 time siden, ewzp0xo3hlgove skrev:

Det kan vel gå utover f.eks barna til den overvektige, om den som er overvektig ikke klarer å være med på ting pga. vekten? Det vil også indirekte gå utover andre i samfunnet via økte helseutgifter.

De aller fleste overvektige er "bare" overvektige, og ikke så tjukk at de sliter med å bevege seg og gjøre ting sammen med barna. Selv da jeg var 100 kg og helt utrent, klarte jeg å gå tur i fjellet. Man skal bli rimelig diger før man sliter så mye at det går utover barna. Det eneste problemet er at dårlige matvaner kan gå i arv, så sånn sett går overvekt indirekte utover barna.

Når det gjelder idrettsskader så utgjør det ikke så rent lite. Det at alle skal være så veldig sporty og aktive nå for tiden gir en del konsekvenser, og ikke bare positive...

https://www.abcnyheter.no/nyheter/2011/11/02/140298/idrettsskader-blant-unge-koster-samfunnet-40-millioner

https://www.nrk.no/rogaland/-trenere-og-idrettsledere-for-slove-1.7635233

https://www.budstikka.no/helg/helg/fikk-hodespark-i-fotballkamp-matte-lofte-opp-hjernen-for-a-tette-lekkasje/s/2-2.310-1.8646468

 

47 minutter siden, ewzp0xo3hlgove skrev:

Poenget mitt er at overvekt også går utover andre. Jeg har aldri påstått at overvektige er "problemet."

Det finnes selvsagt mange andre ting som også er kostbart for samfunnet, men at overvekt er en av de største kostnadene kan det ikke være tvil om.

https://www.dagsavisen.no/innenriks/prisen-for-stillesitting-slappinger-koster-239-mrd-i-aret-1.284794

 

Linken din handler om langvarig stillesitting, ikke overvekt. Det gjelder alle, både tykke og tynne og midt i mellom.

Anonymkode: b0c5b...d4d

[Gjest ewzp0xo3hlgove]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

De aller fleste overvektige er "bare" overvektige, og ikke så tjukk at de sliter med å bevege seg og gjøre ting sammen med barna. Selv da jeg var 100 kg og helt utrent, klarte jeg å gå tur i fjellet. Man skal bli rimelig diger før man sliter så mye at det går utover barna. Det eneste problemet er at dårlige matvaner kan gå i arv, så sånn sett går overvekt indirekte utover barna.

Når det gjelder idrettsskader så utgjør det ikke så rent lite. Det at alle skal være så veldig sporty og aktive nå for tiden gir en del konsekvenser, og ikke bare positive...

https://www.abcnyheter.no/nyheter/2011/11/02/140298/idrettsskader-blant-unge-koster-samfunnet-40-millioner

https://www.nrk.no/rogaland/-trenere-og-idrettsledere-for-slove-1.7635233

https://www.budstikka.no/helg/helg/fikk-hodespark-i-fotballkamp-matte-lofte-opp-hjernen-for-a-tette-lekkasje/s/2-2.310-1.8646468

 

Linken din handler om langvarig stillesitting, ikke overvekt. Det gjelder alle, både tykke og tynne og midt i mellom.

Anonymkode: b0c5b...d4d

Idrettskader koster selvsagt noe, men idrett bidrar også til å forebygge livsstilssykdommer. Men at overvekt koster samfunnet mer enn idrett virker rimelig klart?

Var litt rask med den forrige linken, her er en annen:

https://www.nettavisen.no/na24/fedme-koster-oss-64-milliarder/2165766.html 

[AnonymBruker]

Man skal ikke shame noen, verken røykere eller tjukke. Begge sliter med avhengighet. Om det er lettere å slutte å røyke, eller å spise junk, det er individuelt. Har ofte lurt på hvordan maten smaker for de som blir veldig store. Hva den gir dem psykisk. De som tar slankeopersjon går gjennom en sorg, virker det som, over at maten har blitt noe helt annet for dem. Også blir de like fort fulle som jeg gjorde da jeg veide 45 kg.

Anonymkode: c4c03...900

[AnonymBruker]

11 hours ago, stan said:

Det er vel litt forskjell på å røyke og å spise? 

Røyke er det jo ingen som trenger, men spise må vi jo alle. Så er kunsten å spise riktig. Både ernæringsmessig og mengde. 

Så på hvilket punkt blir det galt? Når må man slutte? 

Det er ikke like enkelt som for røyking. 

 

Dessuten er nok spising og vekt knyttet nærmere til selvfølelsen, enn røyking. 

Det er forskjell på de to, men det er likheter også. Begge deler handler i ganske stor grad om å dempe/holde ut/fortrenge indre uro og ubehagelige følelser. 

Anonymkode: abc05...e2d

[AnonymBruker]

Man kan diskutere hva fedme gjør på et samfunnsmessig plan, uten å såre andre. Men å gå på person sårer og fører til skam. Derfor skal man ikke fatshame. 

Mat er noe vi alle trenger, for noen er det vanskeligere å innta passe mengde. Årsakene er forskjellig, ofte er det uvaner eller psykiske. 

Anonymkode: b48c6...921

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid vært slank, så derfor spør jeg om dette fordi jeg ikke vet og lurer oppriktig; er det slik da at du føler at du MÅ spise masse mat når du først spiser eller er det slik at du ikke greier å stoppe å spise når du først spiser, og hvorfor er det sånn? Synes du virkelig mat er så godt? Blir du ikke dårlig om du spiser deg mett? 

Jeg blir nemlig kjempedårlig om jeg spiser meg mett. Begynner å brekke meg av alle lukter, får vondt i magen, gjerne diare osv. I tillegg er jo ikke mat så godt at det er noe interessant å sitte å tygge til evig tid. Jeg er sånn skapt at jeg kan glede meg noe enormt til et måltid og ha store forhåpninger om hva det vil smake osv, og alltid blir jeg da veldig skuffet når jeg smaker fordi det er aldri så godt som jeg hadde tenkt. Det er EN ting i hele verden jeg ikke kan stoppe å spise når jeg har det i hus og det er cashewnøtter, derfor prøver jeg å kjøpe det sjeldent eller så spiser jeg det som erstatning for mellommåltid osv. Jeg er også veldig glad i appelsin, men det er liksom nok med 1 et par ganger i uka og det er ikke akkurat noe voldsomt med kalorier. 

Anonymkode: 29e2b...a55

Nå er jeg ikke direkte overvektig, men får fort 10 kg for mye om jeg deltar for mye på sosiale ting som innebærer mat/drikke. I studenttiden la jeg på meg pga hyppige turer på pub, festing og takeaway mat mot fyllesyken. De gangene jeg har flyttet til et nytt sted og ikke hatt noe nettverk har kiloene rast av, så har jeg fått venner og restaurant/kafe/pub osv setter sine spor. Skal jeg holde vekten er det begrenset med utskeielser jeg kan tillate meg selv om jeg trener og spiser sunt ellers.

Anonymkode: 45a4f...1d6

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er hva "fat-shaming" gjør med folk, og i motsetning til å bare kutte ut røyken, er det faktisk helsefarlg å kutte ut mat. Overvektige folk ender opp med mangelsykdommer pga. de prøver såpass mye å passe inn.

 

Og det er ikke lett å bare trene det av seg heller. Har selv hatt perioder hvor jeg har trent hver dag i en uke, spise kun sunn mat og isteden for å gå ned har jeg gått opp 1 kg! Da forsvinner lysten på å fortsette rimelg fort!

Anonymkode: 13a0e...4a6

Nei, det er ikke helseskadelig å kutte ut den ekstra posen med chips og sjokoladeplaten + brusen man bare måå ha hver dag.

Det sier seg selv at du ikke har fått resultater når du har gjort det i en uke Slanking og det å holde seg slank er ikke gjort på 1 uke.

Anonymkode: a5c53...bf9

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er ikke helseskadelig å kutte ut den ekstra posen med chips og sjokoladeplaten + brusen man bare måå ha hver dag.

Det sier seg selv at du ikke har fått resultater når du har gjort det i en uke Slanking og det å holde seg slank er ikke gjort på 1 uke.

Anonymkode: a5c53...bf9

Jeg skrev faktisk mat og ikke snack... å kutte ut MAT kan føre til mangelsykdommer. Såklart kan snacks helt fint uten problemer kuttes ut, det er jo helt åpenbart, er jo ikke dum da. 

Det var bare et eksempet/utdrag i en lengre treningsperiode. Holder selvsagt på lengre en en uke med trening. Men når en går ned 0.5 kg første uke, yeay! Legger på seg 1 kg neste uke,  tar kanskje av igjen 0.5 kg uken etter... osv... da mister en motet. Maten blir kontrollert, snacks nesten så godt som fjernet, kanskje en sjokolade rute og to på lørdagen, og snopeskåla erstattes med en skål jordbær. Og enda så ender en opp med å stå stille/gå opp i vekt... da forsvinner lysten g motivasjonen rimelig fort.

Anonymkode: 13a0e...4a6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå er jeg ikke direkte overvektig, men får fort 10 kg for mye om jeg deltar for mye på sosiale ting som innebærer mat/drikke. I studenttiden la jeg på meg pga hyppige turer på pub, festing og takeaway mat mot fyllesyken. De gangene jeg har flyttet til et nytt sted og ikke hatt noe nettverk har kiloene rast av, så har jeg fått venner og restaurant/kafe/pub osv setter sine spor. Skal jeg holde vekten er det begrenset med utskeielser jeg kan tillate meg selv om jeg trener og spiser sunt ellers.

Anonymkode: 45a4f...1d6

Men det er jo helt normalt at normalvektige ikke kan gå på cafe og spise kake eller gå på pub og drikke masse alkohol (med masse kalorier) flere ganger i uka. Det er jo ikke sånn at vi som ikke går opp i vekt holder den på det nivået den er på magisk vis. Jeg går heller fjelltur eller drar på svømming eller gruppetrening med venner enn å renne ned cafeer og puber, så det er der den store forskjellen ligger. 

Anonymkode: 29e2b...a55

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det funket jo utmerket med røyking. Takket være en koordinert shaming-kampanje fra samfunnet, media og politikere, er det i dag langt færre som røyker enn bare for 10-20 år siden. Dette beviser jo at det å kollektivt skambelegge noe kan være en effektiv og vellykket måte å oppnå ønskelige adferdsendringer hos befolkningen som helhet. Så hvorfor er det så veldig fy-fy å kjøre samme strategi mot overvektsproblemet samfunnet vårt står ovenfor?

Anonymkode: b5280...8b4

Selvfølgelig burde det vært shaming av de feite.

Det burde vært shaming av de uføretrygdede også.

Når jeg tenker meg om, så burde det vært shaming av de med rødt hår, de uten hår, de med stygge tær, store vaginaer, lange pupper, hårete rumper og små peniser.

 

Anonymkode: f2dfc...3a2

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Kan si meg helt enig i det. Det er ingen som dytter en sigarett eller en snus under trynet ditt mens du prøver å slutte og sier «bare ta en, en liten en», slik man gjør med f. eks. et kakestykke.. abstinenser etter tobakk går over etter hvert, mens å gå ned i vekt handler om å ta gode valg, dag ut og dag inn i flere måneder eller kanskje et år. Det er selvsagt mye vanskeligere enn å stå imot tobakkabstinenser en kort periode.

Anonymkode: 44009...118

Jeg er også enig. Å slutte å røyke tar 2-4 uker, så er man over det aller verste. Og man blir heiet frem når man slutter å røyke! Å slanke seg og holde vekten tar mye mer tid, og det er ikke alltid man får særlig støtte heller. Har oftere opplevd det motsatte. Fristelser er over alt, og det er mye reklame for usunn snacks. Mat og kos er sterkt knyttet til hverandre, og det er igjen knyttet til årstider, helligdager, tradisjoner, for ikke å snakke om relasjoner til andre mennesker. Vi spiser sammen, vi lager mat til hverandre, og det er en fornærmelse mot den andre å ikke spise nok.

Anonymkode: 7de7c...f23

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skrev faktisk mat og ikke snack... å kutte ut MAT kan føre til mangelsykdommer. Såklart kan snacks helt fint uten problemer kuttes ut, det er jo helt åpenbart, er jo ikke dum da. 

Det var bare et eksempet/utdrag i en lengre treningsperiode. Holder selvsagt på lengre en en uke med trening. Men når en går ned 0.5 kg første uke, yeay! Legger på seg 1 kg neste uke,  tar kanskje av igjen 0.5 kg uken etter... osv... da mister en motet. Maten blir kontrollert, snacks nesten så godt som fjernet, kanskje en sjokolade rute og to på lørdagen, og snopeskåla erstattes med en skål jordbær. Og enda så ender en opp med å stå stille/gå opp i vekt... da forsvinner lysten g motivasjonen rimelig fort.

Anonymkode: 13a0e...4a6

Hvis man tror man får resultater som er varig ved å kutte ut mat helt, som det virker som det er du mener her, så skjønner man åpenbart ikke hvordan slanking fungerer. Selvsagt får man mangelsykdommer og det er skadelig hvis man slutter å spise, men hvis man slutter å spise totalt for å skulle slanke seg så aner man ikke hvordan kroppen fungerer. Man får ikke mangelsykdommer eller noe annet slik ved å gå på en diett der man legger seg 500 kcal under daglig nødvendig kaloribehov. Det tar selvsagt tid, som så mye annet her i verden, men det er ikke spesielt vanskelig.

Å bytte ut en snopeskål med en jordbærskål har ingenting å si egentlig. Man kan spise kun sjokolade og chips og fortsatt gå ned i vekt uten problemer for stikkordet er kalorier. Hvis man bytter ut en skål med sjokolade som er 500 kcal og heller spiser 500 kcal med jordbær så vil man fortsatt ikke gå ned i vekt. Du må se på og telle kcal når du skal slanke deg.

Anonymkode: a5c53...bf9

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man tror man får resultater som er varig ved å kutte ut mat helt, som det virker som det er du mener her, så skjønner man åpenbart ikke hvordan slanking fungerer. Selvsagt får man mangelsykdommer og det er skadelig hvis man slutter å spise, men hvis man slutter å spise totalt for å skulle slanke seg så aner man ikke hvordan kroppen fungerer. Man får ikke mangelsykdommer eller noe annet slik ved å gå på en diett der man legger seg 500 kcal under daglig nødvendig kaloribehov. Det tar selvsagt tid, som så mye annet her i verden, men det er ikke spesielt vanskelig.

Å bytte ut en snopeskål med en jordbærskål har ingenting å si egentlig. Man kan spise kun sjokolade og chips og fortsatt gå ned i vekt uten problemer for stikkordet er kalorier. Hvis man bytter ut en skål med sjokolade som er 500 kcal og heller spiser 500 kcal med jordbær så vil man fortsatt ikke gå ned i vekt. Du må se på og telle kcal når du skal slanke deg.

Anonymkode: a5c53...bf9

Hele poenget med innlegget mitt har forsvunnet. Du kan fint kutte ut røyk, helt 100% og slutte. Men du kan ikke kutte ut mat. Det var det som var poenget mitt. Ja som du skriver, selvsagt ender en opp med mangelsykdommer, fordi du får ikke i deg noe som helst. Det var poenget, det er forskjell på røyk og fedme. Er beinhard å slutte å røyke, men du kan helt fint gjøre det, cold turkey.

Såklart har det innvirkning å bytte ut sjokolade med jordbær. Kaloriene, som du skriver er jo det som er viktig, og de endrer seg med hva du spiser. Du må spise en hel del mer jordbær for å få samme kaloriinntak som sjokolade av samme vekt.

100g jorbær utgir 32,5 kcal.

100g sjokolade 535,5kcal. 

Altså stor forskjell. Jeg nevnte jordbær da jeg er veldig glad i dem, men spiser da ikke lik mengde kalorier med jordbær, ~1600g jordbær er jo ekstremt mye! 

Så det å bytte ut den samme skåla med sjokolade, med jordbær, vil drastisk redusere kaloriinntaker, samtidig som det vil tilfredsstille suget etter noe sødt og godt.

Jeg kan det med kalorier. Du trenger ikke mye vett i hode for å sjønne hvordan det fungerer... 

Anonymkode: 13a0e...4a6

[AnonymBruker]

Det som er fascinerende er at mens noen kan spise hva de vil og forbli slanke, kan noen spise 1/3 av det og bli overvektig.. 

Metabolismen er forskjellig fra menneske til menneske. Den stakkars fete faen eter jo ikke halvparten av det du gjør engang.. Hva får man gjort liksom? 

FatFox93

Anonymkode: 0bcf3...b22