Min mor trenger hjelp.

[Mann, 18]

Hei! Jeg har lest litt her på forumet, og tenker at jeg kan prøve å få litt hjelp her.

Litt infomasjon før jeg forteller dette. Min far døde i 2006 av kreft, så min mor har vært alenemor til 4 barn siden da, der jeg er den yngste. Etter det kjøpte min mor en hund, som en trøst, og for å hjelpe oss gjennom den vanskelige tiden vi hadde fremfor oss. Dette var mitt første dyr. Denne fantastiske hunden døde desverre i April 2016. Kort tid etter døde min morfar,  i Juli 2016. Denne tiden var veldig vanskelig for oss, spesielt siden vi flyttet til en annen by for å være nærmere min mors familie, og siden hun hadde fått seg en kjæreste her.

Noen dager siden tok en venn av meg selvmord pga psykisk helse. En fantastisk flott mann, som betydde veldig mye, for så mange. Jeg og min fantastiske mor diskuterte selmord og helse mens vi lagde mat, så begynte hun å gråte, så sa hun "Jeg er så redd før at jeg skal gjøre noe slikt". Altså, min mor sa til meg at hun er redd for at hun skal ta selvmord. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere. Det ser ut som at det går bedre nå, men hun har hatt flere slike episoder, og jeg tror hun er bipolar. 

Hun vil desverre ikke ha proffesionell hjelp.

Noen tips til hva jeg kan gjøre?

 

Endret 26. april 2018 av Mann, 18

[Gjest zoyah24]

Det eneste jeg ville prøvd å gjøre er å få snakket med henne, få henne til å innse at selvmord ikke er den beste løsningen. Jeg er 18 år selv og har selv en mor som har hatt selvmords tanker før men det eneste som hjalp henne var å ha noen hun kunne snakke med og fortelle alt til. Har moren din noen venninner eller noen hun har grei forhold til som hun kan snakke med? Fastlege kanskje? 

Om hun tenker på det ofte så burde dere holde henne "opptatt" og få henne til å ikke få tankene, er litt vanskelig dette her.

 

Endret 26. april 2018 av zoyah24

[Hedy Lamarr]

Dette har du ikke kompetanse til å fikse selv. Ikke fordi du er du, men fordi din mor trenger profesjonell hjelp. Snakk med fastlegen hennes, og fortell hvordan det ligger an, eller ring en hjelpetelefon.

Og du, så mye vondt du forteller. Håper du tar vare på deg selv oppi det hele. Klem fra meg

[Mann, 18]

1 minutt siden, zoyah24 skrev:

Det eneste jeg ville prøvd å gjøre er å få snakket med henne, få henne til å innse at selvmord ikke er den beste løsningen. Jeg er 18 år selv og har selv en mor som har hatt selvmords tanker før men det eneste som hjalp henne var å ha noen hun kunne snakke med og fortelle alt til. Har moren din noen venninner eller noen hun har grei forhold til som hun kan snakke med? 

Om hun tenker på det ofte så burde dere holde henne "opptatt" og ikke tenke på de tankene.

 

Det er problemet, jeg tror ikke hun innser st det hun tenker er galt. Hun flyttet også vekk fra de fleste venninnene hun hadde, men flyttet til min tante. Har snakket med henne om det, og hun sa hun skulle prøve å ordne det. Takk for svar!

[Mann, 18]

3 minutter siden, Amawhatsnot skrev:

Dette har du ikke kompetanse til å fikse selv. Ikke fordi du er du, men fordi din mor trenger profesjonell hjelp. Snakk med fastlegen hennes, og fortell hvordan det ligger an, eller ring en hjelpetelefon.

Og du, så mye vondt du forteller. Håper du tar vare på deg selv oppi det hele. Klem fra meg

Har tenkt å snakke med lege med tante og søsteren min. Takk for svar og varme ord

[AnonymBruker]

Jeg har vært der selv og det hjalp ikke hva mine nære sa til meg. Jeg trodde ikke på det de sa og mente at alle rundt meg og meg selv ville ha det bedre om jeg var død. Det eneste som hjalp var profesjonell hjelp. Jeg trodde ikke noen kunne hjelpe meg, men det klarte psykologen min virkelig. 

Prøv å overtale henne til å få profesjonell hjelp. Hvorfor vil hun ikke det? Kan fastlegen være noen å prate med da? Må uansett innom der hvis hun skal ha en henvisning.

Anonymkode: 40403...c1c

[Gjest zoyah24]

Akkurat nå, Mann, 18 skrev:

Det er problemet, jeg tror ikke hun innser st det hun tenker er galt. Hun flyttet også vekk fra de fleste venninnene hun hadde, men flyttet til min tante. Har snakket med henne om det, og hun sa hun skulle prøve å ordne det. Takk for svar!

Ja få tanta di til å snakke med din mor. Om ting blir vanskeligere så vet du at du kan kontakte fastlegen din/hennes. Håper alt ordner seg!

[Mann, 18]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært der selv og det hjalp ikke hva mine nære sa til meg. Jeg trodde ikke på det de sa og mente at alle rundt meg og meg selv ville ha det bedre om jeg var død. Det eneste som hjalp var profesjonell hjelp. Jeg trodde ikke noen kunne hjelpe meg, men det klarte psykologen min virkelig. 

Prøv å overtale henne til å få profesjonell hjelp. Hvorfor vil hun ikke det? Kan fastlegen være noen å prate med da? Må uansett innom der hvis hun skal ha en henvisning.

Anonymkode: 40403...c1c

Har også vært der en del ganger, men har klart å få meg ut av det. 

Det er en ting som er et stort problem for mesteparten av voksne nå for tiden. De tror ikke psykolog hjelper, men for folk rundt min alder er det nesten normalisert.

Tror bare hun ikke skjønner hva som er galt

[Mann, 18]

2 minutter siden, zoyah24 skrev:

Ja få tanta di til å snakke med din mor. Om ting blir vanskeligere så vet du at du kan kontakte fastlegen din/hennes. Håper alt ordner seg!

Takk så mye!☺

[AnonymBruker]

Hun har vært gjennom mye på 12 år. Sorgreaksjoner kan nok iblant virke bipolare. Men du har sikkert tenkt nøye over det. Som de andre sier, så må hun få profesjonell hjelp. Det at du vil snakke med søster og tante, det er bra! Så kanskje dere finner ut om hvem av dere som må ta en alvorlig prat med henne, eller om dere kan gjøre det sammen? Hun har det nok fryktelig tungt når hun sier sånt.

Du har jo ikke akkurat hatt det lett du heller. Du virker å være en omtenksom og klok ung mann. Jeg håper veldig at alt ordner seg for dere alle! 

Anonymkode: 8325e...c64

[Mann, 18]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har vært gjennom mye på 12 år. Sorgreaksjoner kan nok iblant virke bipolare. Men du har sikkert tenkt nøye over det. Som de andre sier, så må hun få profesjonell hjelp. Det at du vil snakke med søster og tante, det er bra! Så kanskje dere finner ut om hvem av dere som må ta en alvorlig prat med henne, eller om dere kan gjøre det sammen? Hun har det nok fryktelig tungt når hun sier sånt.

Du har jo ikke akkurat hatt det lett du heller. Du virker å være en omtenksom og klok ung mann. Jeg håper veldig at alt ordner seg for dere alle! 

Anonymkode: 8325e...c64

Min søster bor desverre en 6 timers kjøretur unna, men vi skal ordne det. Takk for gode ord!😉

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Mann, 18 skrev:

Har også vært der en del ganger, men har klart å få meg ut av det. 

Det er en ting som er et stort problem for mesteparten av voksne nå for tiden. De tror ikke psykolog hjelper, men for folk rundt min alder er det nesten normalisert.

Tror bare hun ikke skjønner hva som er galt

Nja. Jeg er gammel nok til å være moren din. Jeg tror psykolog hjelper.

Jeg forstår hva du mener. Og jeg forstår moren din, for man tror virkelig ingenting hjelper. Man tror at tankene man har er sanne og riktige. Og hvem skal klare å snu tankene til en annen liksom? Men det går faktisk. 

Det er fryktelig vondt å gå rundt som hun gjør. Synes virkelig synd på henne. 

Be henne skrive ned tankene sine. Ingen behøver å lese det, men det hjelper bittelitt å skrive de ned. 

Også må du ikke gi deg. Få de voksne i familien til å hjelpe deg å få henne til lege/psykolog. Det er tøft å være ungdom og samtidig være vitne til at moren har det så vondt. Føler med deg. 

Anonymkode: 40403...c1c

[Mann, 18]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nja. Jeg er gammel nok til å være moren din. Jeg tror psykolog hjelper.

Jeg forstår hva du mener. Og jeg forstår moren din, for man tror virkelig ingenting hjelper. Man tror at tankene man har er sanne og riktige. Og hvem skal klare å snu tankene til en annen liksom? Men det går faktisk. 

Det er fryktelig vondt å gå rundt som hun gjør. Synes virkelig synd på henne. 

Be henne skrive ned tankene sine. Ingen behøver å lese det, men det hjelper bittelitt å skrive de ned. 

Også må du ikke gi deg. Få de voksne i familien til å hjelpe deg å få henne til lege/psykolog. Det er tøft å være ungdom og samtidig være vitne til at moren har det så vondt. Føler med deg. 

Anonymkode: 40403...c1c

Takk! Skal prøve alt jeg kan for å hjeloe henne