Min manns tenåring snakker heller med meg enn foreldrene

[AnonymBruker]

Jeg er 26 og gift med en som er ca 18 år eldre enn meg. Han har en fantastisk datter som er tenåring og hos oss annenhver uke. Moren hennes hater meg og har gjort det fra dag én selv om de ikke hadde vært sammen på flere år når jrg møtte min mann. Uansett, tenåringen har flere ganger gitt uttrykk for at hun memer begge foreldrene er fossiler og at jeg er mye kulere. Redd for å ende opp som bestevenninne i stede for omsorgsperson oppsøkte jeg familievernkontoret og fikk litt veiledning, så det har gått bra. Likevel betror jenta seg mye til meg, de drøyere tingene jeg mener foreldrene bør vite forteller jeg mannen og vi er enige om at han forteller at han oppdaget det selv osv. Nå har midlertidig moren funnet ut om vårt forhold og er sintere enn noen gang, hun ringte mannen min og råkjeftet, og sa hun kom til å nekte jenta å være her mer når jeg liksom sladrer med henne som eb venninne og setter griller i hodet hennes, noe jeg aldri har gjort. Jeg er svært var overfor min rolle og prøver å gjøre det beste. I kveld kom mannen min og mente jeg skulle oppmuntre datteren mer til å oppsøke foreldrene så moren holdt fred, jeg forklarte ham at jeg alltid oppmuntrer jenta til å dele med foreldrene eller fortelle de ting. Men at jeg rett og slett ikke kan tvinge henne.  Hvordan roe ned moren og få henne til å holde litt avstand  og se at dette ikke er negativt?

Anonymkode: 81413...82e

[Duff]

Hva med å si det som det er, at mamma blir lei seg når du ikke snakker til henne om ting. Si at du er glad for tilliten du har. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Duff skrev:

Hva med å si det som det er, at mamma blir lei seg når du ikke snakker til henne om ting. Si at du er glad for tilliten du har. 

Jeg prøver alltid å oppmuntre henne til å dele mer med foreldrene, men kanskje det er på tide å ta en lang og god prat, og rett og slett bygge oppunder et forhold mellom henne og moren, ja. 

Anonymkode: 81413...82e

[Duff]

Jeg tror det er lurt. Du kan fortsette å være der og snakke med henne men samtidig får henne til å forstå viktigheten av ett godt forhold til dere alle. Jeg hadde nok blitt såret selv om mine gikk til sin stemor med alt uten å snakke noe med meg. Samtidig ville jeg også vert glad dersom mine hadde ett så godt forhold til stemor (noe jeg innser er utopi i det hjemmet). 

[solmåneogstjerner]

Nå vet jeg ikke hva slags ting hun forteller deg, og spesielt hva de 'drøye' tingene er. 

Men er det virkelig så vanlig for tenåringer å fortelle foreldrene alt mulig? Jeg fortalte ikke foreldrene mine noen ting når jeg var tenåring...

Men det er veldig fint å kunne ha en voksen person å betro seg til og diskutere med. Enda lettere er det vel når denne personen har vært i tenårene selv for ikke så altfor mange år siden. Jeg tenker at du kanskje ikke skal fortelle mannen din ting som hun betror deg. Det kommer litt an på hva det er da.

Men hvis det er slik at hun stoler på deg, og du er kanskje den eneste voksne personen hun har et slikt forhold til (?), så bør du kanskje ta vare på det og respektere hennes ønsker. Du kan ende opp med å gjøre en stor forskjell for henne!

[SoWhat?]

Jeg tror uansett at hun ser på deg som en venninne. Tenåringer forteller sjelden foreldrene alt. De vil ikke såre dem, sjokkere dem eller bringe dem i ubalanse.

Du er såpass mye yngre og på et annet sted i livet ift foreldrene, så hun ser på deg som en mer egnet betro-seg-til-venn. Akkurat det bør dy forklare foreldrene. Og si til datteren at du ikke vil være den "venninnen " om du mener det. 

Det blir vanskelig, så bestem deg for hvilken rolle du vil ha. Du er "bare" 26 år selv, så ikke lett. Men du er jo alt for ung til p ha en morsrollen ifh til tenåringen, så kanskje du bør innse det, og gi uttrykk for det ovenfor foreldrene? Vis litt ydmykhet og selvinnsikt, så kanskje det hjelper? 

[Gjest GulSol]

Som 16 åring er det to faktum.

1) Mamma forstår ikke. 

2) Pappa forstår ikke. 

Jeg husker jeg hadde kjempegode forhold med mødrene til venninne mine og kunne fortelle dem mye rart, som jeg ikke ville fortalt mine egne foreldre om jeg fikk betalt for det engang. De ville reagert som foreldre, sagt helt merkelige ting og muligens ikke gitt noen gode råd engang, fullstendig blendet av å være foreldrene til ei jente som plutselig var tenåring. Man trenger litt nøytral grunn. Noen som ikke fødte deg og oppdro deg, med forventninger om livet ditt..

Som @solmåneogstjerner sier, så var du der selv for ikke mange årene siden. Jeg synes også du skal respektere at du har fått lov til å ta del i hennes liv på denne måten, der hun faktisk betror seg til deg når det ikke er så mange andre. Kanskje la være å sladre så mye til pappa om alt med en gang, så vil dere sikkert ha et godt forhold lenge. 

[Atea]

Du må ikke sladre til faren uten at du snakker med henne om at det kanskje er best å fortelle det.

Jeg hadde også en ung stemor når jeg var tenåring, hun var på din alder. Hun var kul og var lett å prate med om "jenteting" og ellers om alt egentlig. Jeg fikk låne klær av henne og fikk en kjempefin jakke hun hadde når hun forsto at jeg likte den. Hadde ikke et dårlig forhold til foreldrene mine, men hun var lettere å betro seg til. Hun lot meg slippe til på kjøkkenet når jeg hadde lyst til å bake for eksempel. Ble med meg på sykehus når jeg måtte legges inn. Hun ble sammen med min far ikke lenge etter skilsmissen, og jeg tror ikke han var helt klar for et nytt forhold selv om han likte henne, men han likte også friheten. Han giftet seg ung, var yngre enn min mor.  En dag sa min stemor at hun ikke klarte mer, holdt ikke ut, og at hun måtte pakke og dra. Min far kunne finne på å dra på pub med kameratene og ikke komme hjem før omtrent neste morgen. Vi gråt sammen. Det var så trist at jeg den gang egentlig skulle ønske at min far aldri hadde dratt henne med inn i livet vårt.

Forteller dette så ts og andre kanskje ser hvor stor rolle en ny kjæreste kan få for et barn /en ungdom. Man bør helst tenke seg om to ganger før man blir sammen, eller flytter sammen. Hun forsvant ut av livet mitt, og jeg måtte henne bare en gang noen måneder senere. Etter det flyttet hun enda lengre unna. 

Tror det var litt drama mellom mine foreldre, begge var litt sår etter skilsmissen, men jeg ba de holde meg utenfor når de kunne finne på å spørre meg direkte om den andre har fått seg ny kjæreste. De ble sammen to år senere. 

Ts, siden hennes mor føler seg litt utvist av banen, er det best å ikke fortelle så mye til far, men datteren forteller kanskje selv at hun synes du er god å prate med. Det er mors ansvar at hun takler det dårlig. Be faren ta en prat med mor.

[AnonymBruker]

Ett godt tips er at du sier klart til henne at alt hun sier kan det tenkes at du videreformidler til foreldrene. 

Ikke for å sladre, men fordi du gjerne vil lytte- samtidig som du jo er samboer til pappaen og dermed i «voksengjengen». 

Minn henne på det når hun forteller ting du skjønner aldri hadde blitt formidlet til foreldrene. 

Anonymkode: fc62c...63e

[AnonymBruker]

. Noen voksne er lettere å betro seg til enn andre. Min mor er en slik person. Jeg hadde lange, gode samtaler med henne, og fortalte henne alt (eneste unntak var om sex). Mine venninner snakket også åpent med moren min. Da noen venninner trodde at en i vennegjengen hadde spiseforstyrrelse, kom de til meg og sa at de ville prate med min mor om det. Det var hun som tok det videre. Venninnen ble innlagt en uke og fikk god hjelp. Hun ble raskt frisk ettersom det ble tatt tak i så fort. Jeg vet ikke hva som hadde skjedd om vi ikke hadde hatt en voksen å snakke med. Vær der for stedatteren din. Fortsett som du har gjort.

Anonymkode: 9780f...db1

[AnonymBruker]

7 timer siden, solmåneogstjerner skrev:

Nå vet jeg ikke hva slags ting hun forteller deg, og spesielt hva de 'drøye' tingene er. 

Men er det virkelig så vanlig for tenåringer å fortelle foreldrene alt mulig? Jeg fortalte ikke foreldrene mine noen ting når jeg var tenåring...

Men det er veldig fint å kunne ha en voksen person å betro seg til og diskutere med. Enda lettere er det vel når denne personen har vært i tenårene selv for ikke så altfor mange år siden. Jeg tenker at du kanskje ikke skal fortelle mannen din ting som hun betror deg. Det kommer litt an på hva det er da.

Men hvis det er slik at hun stoler på deg, og du er kanskje den eneste voksne personen hun har et slikt forhold til (?), så bør du kanskje ta vare på det og respektere hennes ønsker. Du kan ende opp med å gjøre en stor forskjell for henne!

Enig 

Anonymkode: 045d6...af5

[AnonymBruker]

2 timer siden, Atea skrev:

Du må ikke sladre til faren uten at du snakker med henne om at det kanskje er best å fortelle det.

Jeg hadde også en ung stemor når jeg var tenåring, hun var på din alder. Hun var kul og var lett å prate med om "jenteting" og ellers om alt egentlig. Jeg fikk låne klær av henne og fikk en kjempefin jakke hun hadde når hun forsto at jeg likte den. Hadde ikke et dårlig forhold til foreldrene mine, men hun var lettere å betro seg til. Hun lot meg slippe til på kjøkkenet når jeg hadde lyst til å bake for eksempel. Ble med meg på sykehus når jeg måtte legges inn. Hun ble sammen med min far ikke lenge etter skilsmissen, og jeg tror ikke han var helt klar for et nytt forhold selv om han likte henne, men han likte også friheten. Han giftet seg ung, var yngre enn min mor.  En dag sa min stemor at hun ikke klarte mer, holdt ikke ut, og at hun måtte pakke og dra. Min far kunne finne på å dra på pub med kameratene og ikke komme hjem før omtrent neste morgen. Vi gråt sammen. Det var så trist at jeg den gang egentlig skulle ønske at min far aldri hadde dratt henne med inn i livet vårt.

Forteller dette så ts og andre kanskje ser hvor stor rolle en ny kjæreste kan få for et barn /en ungdom. Man bør helst tenke seg om to ganger før man blir sammen, eller flytter sammen. Hun forsvant ut av livet mitt, og jeg måtte henne bare en gang noen måneder senere. Etter det flyttet hun enda lengre unna. 

Tror det var litt drama mellom mine foreldre, begge var litt sår etter skilsmissen, men jeg ba de holde meg utenfor når de kunne finne på å spørre meg direkte om den andre har fått seg ny kjæreste. De ble sammen to år senere. 

Ts, siden hennes mor føler seg litt utvist av banen, er det best å ikke fortelle så mye til far, men datteren forteller kanskje selv at hun synes du er god å prate med. Det er mors ansvar at hun takler det dårlig. Be faren ta en prat med mor.

Dette. Kan ikke forstå de som bagatelliserer steforeldre og demmes rolle. Mor og far er viktigst, men fy søren så dårlig det er mot barna å ikke godta og legge til rette for bra forhold til nye partnere. Skammelig 

Anonymkode: 045d6...af5

[AnonymBruker]

Hva slags drøye ting er det snakk om? Om det egentlig ikke er så drøye ting, synes jeg jenta kan fortsette å betro seg til deg.

Men om det faktisk er drøye ting, bør du i sterkere grad oppmuntre til at hun tar det med foreldrene. Kanskje til og med presse litt, avhengig av hvor drøye ting vi snakker om.

Anonymkode: 015ee...5e1