Angrer på barna

[AnonymBruker]

Din mor hadde forresten skyhøy rente, lav lønn/trygd og neppe noe luksusliv.

Anonymkode: 84dcc...fab

[AnonymBruker]

På 22.4.2018 den 10.57, AnonymBruker skrev:

Enig, men mener også at folk generelt må ha mer aksept for dette å avstå fra å få barn, og unngå å presse på når man strengt tatt ikke vet om det å få barn er det rette for alle.

Mitt inntrykk er at mange (spesielt kvinner) med barn er egoistiske på den måten at de synes det er enklere om alle rundt dem også har barn. Da kan man klage over de samme tingene og gjøre familieorienterte ting sammen. Venninner uten barn er både dårligere støttespillere og en vond påminnelse om hvordan livet heller kunne vært. Derav det kollektive presset på at alle skal formere seg, slik at man kan være sammen i misnøyen. 

Det er ytterst sjelden at mennesker er så ærlige som TS er her.

Anonymkode: 9f40d...6f1

Enig i dette! Jeg har hatt en skikkelig god gjeng med barndomsvenninner siden jeg gikk i barnehagen. Av 10 stk er vi kun to som ikke har barn... vi føler oss ikke så inkludert lenger. Og når vi blir inkluderte så går alt ut på å overbevise oss om hvor fantastisk det er å være foreldre. Samtidig som alt det går i på gruppechat og snap er klaging og syting om hvor slitne de er, hvor rotete det er, at de ikke har sovet på en uke etc. (Sier ikke at de ikke skal få klage/syte altså, men at det bidrar jo til at å bli mamma ikke frister så veldig) 

Jeg vokste opp i et hjem der mor fikk 3 små barn på 4 år, og jeg var tenåring og måtte hjelpe hjemme fra skolen var ferdig til ungene la seg. Samt st min eldre søster bodde i nabohuset og fikk 2 barn i samme perioden. Alle 5 ungene var hos oss hele tiden. Ikke faen om jeg skal ha unger selv. Jeg var assistenmamma i 6 år før jeg flyttet ut og endelig fikk være i fred. 

Har selv sett at småbarn nesten har tatt knekken på folk. Så synes det er helt greit at TS er ærlig. 

Ønsket du deg barn i utgangspunktet? Eller «ble det bare sånn»? 

Anonymkode: a67b3...6d0

[AnonymBruker]

På 4/23/2018 den 9.02, AnonymBruker skrev:

Hvorfor?

Anonymkode: d83ec...8d8

Er du seriøs? Hadde du syntes det var kjekt om din mor angret på deg? 

 

 

Anonymkode: 305ca...33a

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for spekulasjoner. Elaine Marley, mod.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt kan man si det, som anonym. Jeg har også angret på barna mine! Mange ganger. 

Jeg er syk, og utslitt, og kan ikke leve et normalt liv. Tenker ofte: "Hva kan jeg tilby dem?". Det er sånne tanker man får når man er helt på randen, og desperat, og du skal ikke komme her og tabubelegge åpenhet rundt det!!!! 

Anonymkode: f4653...e69

Takk! 

Det er nettopp derfor jeg sier dette som anonym på et forum! Kan jo aldri vise det og aldri gi utrykk for det hjemme selvfølgelig. Jeg gir alt sammen med barna mine og er det en ting de aldri vil mangle så er det kjærlighet. Jeg elsker de selvfølgelig og ønsker de bare alt det beste og det er jeg 100% sikker på at de aldri noen gang kommer til å tvile på. Men jeg tenker likevel ofte tilbake på livet uten barn og hvor lykkelig og glad jeg var da. Det er ikke den personen jeg er nå og dermed tenker jeg ofte at jeg angrer. Men jeg angrer jo selvfølgelig ikke hele tiden! Vi koser oss veldig sammen og det er klart barna gir meg glede også. Vi ler og finner på gøye ting, leker og koser og har mange fine stunder. 

Skrev også at hovedinnlegget var en utblåsning. I dag har jeg hatt en mye bedre dag og klarer å fokusere på alt som er fint med dette livet. 

Jeg tror at mange av dere som viser lite forståelse i denne tråden aldri har følt at tilværelsen er sånn at du bare tråkker vannet for å holde hodet over og at det er det eneste du klarer. Sånn har det siste året mitt vært, og jeg kommer ALLTID til å være åpen om det. Men så ærlig som jeg var i det første innlegget tør jeg bare være til mine nærmeste venner og min mann. Som forøvrig er veldig på banen, men som også har en jobb og andre forpliktelser å følge opp.  

-ts

Anonymkode: 2e7d3...b40

[AnonymBruker]

Det blir litt som skomakerens barn. Jeg kjenner en som jobber som kokk, og han lever på stort sett halvfabrikata, fjordland og grandiosa. Fordi etter jobb så er han møkk lei matlaging. Mens ei jeg gikk på skolen med, hun har en lidenskap for mat. Så hun lager god mat hjemme etter en hel arbeidsdag på kjøkkenet. 

Noen elsker å jobbe barn, men ikke ønsker barn selv. Noen må ha et tydelig skille mellom jobb og privat. Så samme hvor høyt du elsker jobben din, så burde kanskje revurdere yrket du har valgt. Fremfor å velge bort barna du har født. 

Anonymkode: 5f509...6fc

[AnonymBruker]

On 22.4.2018 at 9:44 AM, AnonymBruker said:

Jeg angrer hver dag på at jeg fikk barn. Jeg hater livet med barn. Jobber i omsorgsyrke og er så lei av å tre omsorg døgnet rundt. Har aldri mulighet til å tenke på meg selv. Har ALDRI fri. De kveldene jeg har hatt dagvakt er det to timer på kvelden mellom ungene sin leggetid og min egen leggetid. Thats IT. Jeg er så jævlig lei! 

 

Dagens utblåsning. 

Anonymkode: 2e7d3...b40

Katta vil ikke hjelpe deg på dine gamle dager. Da er den død.

Ungene dine kan hjelpe det med en hel masse som å forklare deg ny teknologi (som vil være en helt annen enn den vi har nå) osv osv.

Jeg har ikke barn, ufrivillig. Og jeg er litt redd.

Anonymkode: 86941...616

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det blir litt som skomakerens barn. Jeg kjenner en som jobber som kokk, og han lever på stort sett halvfabrikata, fjordland og grandiosa. Fordi etter jobb så er han møkk lei matlaging. Mens ei jeg gikk på skolen med, hun har en lidenskap for mat. Så hun lager god mat hjemme etter en hel arbeidsdag på kjøkkenet. 

Noen elsker å jobbe barn, men ikke ønsker barn selv. Noen må ha et tydelig skille mellom jobb og privat. Så samme hvor høyt du elsker jobben din, så burde kanskje revurdere yrket du har valgt. Fremfor å velge bort barna du har født. 

Anonymkode: 5f509...6fc

Å velge bort barna er selvfølgelig ikke et alternativ  

-ts

Anonymkode: 2e7d3...b40

[AnonymBruker]

På ‎22‎.‎04‎.‎2018 den 9.44, AnonymBruker skrev:

Jeg angrer hver dag på at jeg fikk barn. Jeg hater livet med barn. Jobber i omsorgsyrke og er så lei av å tre omsorg døgnet rundt. Har aldri mulighet til å tenke på meg selv. Har ALDRI fri. De kveldene jeg har hatt dagvakt er det to timer på kvelden mellom ungene sin leggetid og min egen leggetid. Thats IT. Jeg er så jævlig lei! 

 

Dagens utblåsning. 

Anonymkode: 2e7d3...b40

Du trenger hjelp! Hva med Homestart? Mest sannsynlig er du sliten og utbrent. Kjenner meg igjen i barn og omsorgsyrke, ikke forenelig overhodet. 

Anonymkode: 5682e...ffa

[AnonymBruker]

Har du ikke en mann som kan hjelpe deg ? Det burde kreves at de tar like mye omsorg, jeg kommer ikke til å få barn selv før jeg har funnet en mann med ordentlige omsorgsgener og tar like mye som meg til og med i førsten. Det er ikke riktig at du skal slite deg ut. Det er vel kanskje smart å ta abort når man vet man skal få tvillinger ? Fordi det sier seg selv at du ødelegger kroppen din og livet ditt...

Anonymkode: 15ae9...74f