Bestemor som klager når hun blir spurt om å sitte barnevakt...

[AnonymBruker]

Moren min har siden jeg var 18 maset om at hun ønsker seg barnebarn. (jeg er nå 37 og barnløs) for 4 år siden ble hun velsignet med sitt første barnebarn , og for ett og et halvt år siden fikk hun sitt -til nå - yngste barnebarn.

jeg kjenner jeg er litt skuffet- for i forhold til alt maset jeg har fått så skulle man jo tro at hun planla livet sitt etter barnebarnas behov.. men hun klager noe helt vanvittig når søster spør om hjelp.(mor jobber ikke)

tidvis lirer hun av seg hvor illle det er at barna begynner så tidig i barnehage. Søster har holdt minste hjemme ett ekstra år fordi faren ikke har fast jobb.

han har nå blitt tilbudt fast jobb , og de får barnehageplass i august.

min mor ble da spurt om å passe poden neste uke.. fortviltet forteller mor meg at hun ikke ønsker å være dagmamma ..

jeg tar dette på en forsiktig måte opp m søster - og hun forteller meg at det kun er snakk om en uke m opplæring og at arbeidsgiver er informert om at faren til barnet er hjemme med barn frem til august. 

Jeg  ringer for å si dette - da sier mor spydig: han må jo komme seg ut i arbeid.. de må settte barnet i barnehage ..

selv har hun aldri jobbet 100 % , ingen av oss gikk i barnehage, hun var hjemmeværende hele min tidlige barndom - og hun jobber kun som vikar på kveldene da JEG "var stor nok" til å passe de minste- 

i tillegg kunne hun sende oss hele vinterferien og uker på sommeren til mine besteforeldre- selv har hun aldri hatt sine barnebarn på overnattingsbesøk 

 

jeg har sittet uendelig mange timer gratis barnevakt for mine småsøsknen. Og når jeg ser hvor lite hun selv stiller opp - og hvor negativ hun er til å hjelpe mine søsken , blir jeg så skuffet- 

for Meg virker det som om det å bli bestemor ikke var så gøy som hun trodde.. for som sagt har hun mast om barnebarn i 20 år. Og sett m lange blikk etter de vennene som gikk og stoltet seg over sine barnebarn..

og når hun så har fått egne så omtaler hun barnebarna sine som en byrde om ungene hennes trenger barnevakt..

 

flere her inne som føler at foreldrenes ønske om barnebarn ikke korrelerer med deres engasjement når barnebarna er der? 

 

 

Anonymkode: adfec...168

[AnonymBruker]

Ja, det er ikke uvanlig.

Mange mennesker som prater mye og handler lite. 

Anonymkode: 7a74d...5fb

[SesameStreet]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

flere her inne som føler at foreldrenes ønske om barnebarn ikke korrelerer med deres engasjement når barnebarna er der? 

Anonymkode: adfec...168

Ja, det er vanlig at en del mennesker reagerer på den måten når det kommer til en del situasjoner. Jeg skjønner godt at du blir skuffet over din mor, men samtidig, utifra hva du forteller så fremstår det jo ikke akkurat som den store overraskelsen at det ble som det ble. 

[Gjest N-Nøff]

Trist å høre! Det er dessverre mange besteforeldre som er akkurat sånn idag. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Neinøff skrev:

Trist å høre! Det er dessverre mange besteforeldre som er akkurat sånn idag. 

Bare tull! Siste års forsking viser faktisk at besteforeldre bidrar mer enn noensinne. At det er mange som er slik ts sin mor, er bare tull. TS sin mor er i et mindretall. Men selvsagt er KG det perfekt sytested for nettopp de som ikke får støtte fra besteforeldre.

Anonymkode: 945f5...4ad

[AnonymBruker]

Min mor sa til min overraskelse at de ikke ble å passe mine unger slik at vi kunne feks ta en weekendtur. 

Vi planlegger prøve bli gravid iløpet av året. Søsteren min har barn hun passer et par ganger i året, men hun er enda i jobb og jeg passer alltid dem når det er noe. Så det gjør ikke noe. 

Men tenker det er da rart sitte planlegge. Så det kan gå begge veier . Selv om det du beskriver er mer "normalt". 

 

Anonymkode: f3413...c9b

[Gjest N-Nøff]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare tull! Siste års forsking viser faktisk at besteforeldre bidrar mer enn noensinne. At det er mange som er slik ts sin mor, er bare tull. TS sin mor er i et mindretall. Men selvsagt er KG det perfekt sytested for nettopp de som ikke får støtte fra besteforeldre.

Anonymkode: 945f5...4ad

Nope. Kanskje mange bidrar økonomisk, og det er sikkert kulturforskjeller, men flere og flere tenker mer på seg selv. Før ble det ansett som naturlig og riktig å hjelpe hverandre. Slik er det ikke lenger.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Neinøff skrev:

Nope. Kanskje mange bidrar økonomisk, og det er sikkert kulturforskjeller, men flere og flere tenker mer på seg selv. Før ble det ansett som naturlig og riktig å hjelpe hverandre. Slik er det ikke lenger.

Det vet du ingenting om. Du tror besteforeldre stilte opp mer før, men du vet ikke. https://forskning.no/barn-og-ungdom/2016/02/bestemodre-hjelper-mest

Anonymkode: 7a8c5...225

[AnonymBruker]

Det er vel ikke uvanlig at ting blir annerledes enn man hadde sett for seg. Er det ikke slik for foreldre også? Jeg synes det er et uvirkelig mas om å måtte etablere seg og bli gravid, og når mine venninner blir gravide så er alt et ork, kvalme, dårlig form, ingen vin eller myke oster og dette er som en byrde som bare har "skjedd" dem, ikke noe de har valgt. Samme gjelder valget om å få barn - alt handler om dette, så kommer skrikerungen og hverdagen er et mas, fritiden er borte, sexen forsvinner og paret krangler. Og selv om dette er en evigvarende sirkel er det liksom ingen som er forberedt på det.

Kanskje har moren din vært der at hun har gledet seg til barnebarn på samme måte som hun gledet seg til barn i første runde, og så blir det liksom ikke klimakset hun så for seg. Eller hun innser at dette er jo ikke hennes barn, og søsteren din gjør ting på egen måte og ikke slik hun selv ville valgt (som å få barn uten at begge foreldre er i fast, trygg, jobb).

Du kan jo godt nevne for henne at du synes det er litt urimelig at hun har formeninger om barneoppdragelse uten å være villig til å steppe inn - at det er litt enten eller. Ellers er vel moralen her at man i bunn og grunn blir stående ansvarlig for seg og sitt.

Anonymkode: 0504e...b64

[AnonymBruker]

Min mor er dessverre av samme kaliber. Hun bor tre kvarter unna, og på det meste har det gått 5 mnd mellom hver gang hun har sett barnebarna sine. Nå har hun ikke ringt meg eller sendt melding hvordan det går med oss på seks uker. 

Hun var også så veldig opprømt når hun fikk vite jeg var gravid første gangen, men så fant hun vel ut det ikke var så stas likevel. Vi har aldri hatt noe nært forhold da, vi er ekstremt forskjellige. Så jeg burde kanskje sett det komme.

Jeg vet i det minste hvordan jeg aldri skal bli selv som bestemor!  Og jeg må innrømme det er sårt, fryktelig sårt til tider. Når jeg hører hvor nært forhold mange andre har til sine foreldre, og hvor mye de stiller opp for barnebarna. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å ikke ville være nær sine egne barn og barnebarn, jeg hadde savnet de masse! 

Anonymkode: 33c2a...a92

[AnonymBruker]

Min mor og min svigermor er like...eller svigermor maser hele tiden, men avlyser alltid på kvelden dagen før....og hun skjønner ikke hvorfor vi har sluttet å spørre...ingen av de jobber. Min far derimot maser hull i hodet vårt og stiller opp bestandig. Han jobber. Om det hadde vært opp til han så hadde han flyttet inn her for å se barnebarna hver dag. 

Anonymkode: 9a183...99b

[AnonymBruker]

Kanskje hun er en person som egentlig ikke liker barn så godt, men at siden det er normalt i samfunnet og forventet å få barn og barnebarn, så har hun levd opp til det. Hun har ikke turt å bryte med normene. kanskje hun egentlig aldri følte for å få barn eller barnebarn, men hun har fulgt den rollen hun føler andre forventer. Kanskje hun til og med har vært redd for at dere barna skulle bli som henne, og hun prøvde å pushe dere til å få barn slik at denne "unormalheten" ikke skulle oppdages

Anonymkode: fecae...ba5

[Gjest making.a.mess]

Mange som sier mye kun for å ha noe å snakke om og for å få oppmerksomhet, men når det kommer til stykket så kvier deg seg for å gjøre jobben. Barnevaktsituasjoner er akkurat slik for der kan man kose seg i oppmerksomheten vel vitende om at barnebarna er langt inn i fremtiden. 

[AnonymBruker]

Sånn er drt litt hær også. Bortsett fra at hun passet mine eldre søskena barn masse, men nå har nyhetsverdien lagt seg. Mitt barn ser hun sjeldent....

Anonymkode: 0af9b...8ba

[ViljaH]

Mange som bare klager for å ha noe å snakke om, eller de er negative av natur og alt som er ulikt hvordan de selv gjorde det er feil. De evner ikke å forstå at det er flere måter å gjøre ting på som alle er OK. Så prøver de å bidra ved å peke på det som ikke er likt dem.

Du har ikke barn selv om du har nådd en alder hvor hun hadde flere barn. Da er du veldig på overtid ifølge hennes syn på hvordan livet skal leves, og hun maser.

Din søster har barn, men ikke på rette måten. Far passer dem, de går/går ikke i barnehage, det er ikke helt riktig, og hun klager. Hun er emosjonelt styrt heller enn logisk.

Så det handlet kanskje aldri om barnebarna i seg selv, men å pense døtrene over i å gjenta hennes gode livsvalg.

[AnonymBruker]

Så syns at det har blitt slik Ts. Når moren din har mast og gledet seg til å bli bestemor, og når barnebarna kommer så stiller hun ikke opp. Dårlig gjort.

Vi er så heldige at vi har to sett med besteforeldre i nærheten som gjerne vil være sammen med barnebarna og stiller opp om det trengs. Det er virkelig gull verdt! 

Anonymkode: d26e5...8d8

[Biloba]

Hun har kanskje gledet seg til å bli bestemor, uten å ha samme forestilling om at det innebærer at det er hun som skal passe dem?

Bestemor=barnevakt, kanskje ikke i hennes øyne? Har hun konkret snakket om å være mye barnevakt da hun maste om barnebarn?

[Atea]

Jeg har aldri mast om barnebarn, ikke nevnt det med ett ord, men jeg stiller opp som barnevakt når jeg kan og de har behov for det. Heldigvis er min mor også sprek selv om hun er opp i årene, så som regel er vi to barnevakter. Det er en berikelse og også en lettelse, for barn kan være krevende, det kan også mødre (min mor) være, men hittil har det gått bra selv om jeg av og til må forklare henne at "sånt sier man ikke til barn". 

Føler meg litt bundet, og planlegger når jeg reiser bort ut i fra deres feriedager. Men, om noen år - og årene går fort, da tar jeg meg litt mer frihet. Det er jeg, må understreke det, som føler meg bundet litt opp. De har andre som kan passe også. Men har hørt at de første årene er viktige for å knytte nære bånd. Vet ikke hva jeg mener om det siste, men det er liksom opplest og vedtatt.

Ts. Er helt umulig å vite hva din mor tenker og mener. Kanskje hun sliter med depresjon eller psykisk. Det kan det være til hjelp om hun for eksempel kan ta med seg en venninne når hun passer barna? For det er ikke til å stikke under en stol at man blir lettere sliten med alderen. 

 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Neinøff skrev:

Nope. Kanskje mange bidrar økonomisk, og det er sikkert kulturforskjeller, men flere og flere tenker mer på seg selv. Før ble det ansett som naturlig og riktig å hjelpe hverandre. Slik er det ikke lenger.

Jepp de bidrar mer. Forskningen tar sikte på hjelp til stell og barnepass, ikke økonomi. Den viser i tillegg at bestefedre har kommet mye mer på banen, i motsetning til før der kun bestemor oftest var den som hjalp til. Slik sett har dagens foreldre nå dobbelt opp av bidragsytende besteforeldre. Så fremst alle besteforeldre er i live selvsagt. I tillegg har dagens besteforeldregenerasjon færre barnebarn enn før, og dermed mer tid til hvert enkelt barnebarn.

Anonymkode: 945f5...4ad

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mor er dessverre av samme kaliber. Hun bor tre kvarter unna, og på det meste har det gått 5 mnd mellom hver gang hun har sett barnebarna sine. Nå har hun ikke ringt meg eller sendt melding hvordan det går med oss på seks uker. 

Hun var også så veldig opprømt når hun fikk vite jeg var gravid første gangen, men så fant hun vel ut det ikke var så stas likevel. Vi har aldri hatt noe nært forhold da, vi er ekstremt forskjellige. Så jeg burde kanskje sett det komme.

Jeg vet i det minste hvordan jeg aldri skal bli selv som bestemor!  Og jeg må innrømme det er sårt, fryktelig sårt til tider. Når jeg hører hvor nært forhold mange andre har til sine foreldre, og hvor mye de stiller opp for barnebarna. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å ikke ville være nær sine egne barn og barnebarn, jeg hadde savnet de masse! 

Anonymkode: 33c2a...a92

Huff, føler med deg:) og kan ikke fatte at det går ann å ikke se/ringe dere når hun bor såpass nært. Selv mine svigerforeldre som bor flere timers kjøring unna er mer delaktige.

Anonymkode: 945f5...4ad