Spør en autist!

[AnonymBruker]

Får du meltdown og hvis ja hvor ofte og hva skal til?

Anonymkode: 35352...6f6

[AnonymBruker]

Hvorfor er skorpioner bedre enn edderkopper?

Anonymkode: 13a55...e7b

[AnonymBruker]

Hei! Fikk råd av å spørre her angående å ha forhold med en som har asperger

Kopierer inn linken til innlegget, og blir takknemlig hvis du kan komme med noe tips etc.

 

Anonymkode: 7148d...4ad

[AnonymBruker]

Har du møtt en autist, så har du møtt én autist, er det noen som sier. Det er mye sant i det. Jeg har samme diagnose som TS og er ganske annerledes enn ham/henne (selv om vi selvsagt har en del fellestrekk). Så jeg tror ikke folk får så veldig mye utav å spørre TS om ting. Det er overhodet ikke slik at han/hun kan snakke for alle med samme diagnose!

Anonymkode: 6293c...eb1

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Får du meltdown og hvis ja hvor ofte og hva skal til?

Anonymkode: 35352...6f6

Ja, det får jeg. Etterhvert som jeg har blitt bedre på å tolke behovene mine, så skjer det sjeldnere, men det skjer fortsatt. Er vel kanskje 3-4 i året nå. Hva som skal til varierer veldig, men det er generelt sett overstimulering på et eller annet vis. 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er skorpioner bedre enn edderkopper?

Anonymkode: 13a55...e7b

Jeg syns ikke de er det, så det kan jeg ikke helt svare på. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Fikk råd av å spørre her angående å ha forhold med en som har asperger

Kopierer inn linken til innlegget, og blir takknemlig hvis du kan komme med noe tips etc.

 

Anonymkode: 7148d...4ad

Jeg skal svare på dette litt mer utfyllende i morgen, er litt sliten nå, så da blir det bare krøll for meg. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du møtt en autist, så har du møtt én autist, er det noen som sier. Det er mye sant i det. Jeg har samme diagnose som TS og er ganske annerledes enn ham/henne (selv om vi selvsagt har en del fellestrekk). Så jeg tror ikke folk får så veldig mye utav å spørre TS om ting. Det er overhodet ikke slik at han/hun kan snakke for alle med samme diagnose!

Anonymkode: 6293c...eb1

Dette skrev jeg jo også i hovedinnlegget. Ingen kan snakke for alle, uansett hva det gjelder, og jeg har aldri påstått at jeg kan det. Jeg har sagt jeg kan svare på ting vedrørende mitt liv, og det er jo nettopp det jeg gjør. Hva folk får ut av det må de nesten selv få bedømme, tenker jeg. 

Du kan jo også svare på noen av spørsmålene selv hvis det er noe du vil belyse som er annerledes

Anonymkode: 21521...831

[AnonymBruker]

Får du hjelpestønad og grunnstønad av nav?

Anonymkode: 1dcdf...1a4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får du hjelpestønad og grunnstønad av nav?

Anonymkode: 1dcdf...1a4

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg fikk støtte mens jeg var under utdanning, for det ble litt voldsomt for meg med både studier og jobb ved siden av, men nå har jeg en 66% stilling, og tjener nok til å klare meg uten hjelp. 

Anonymkode: 21521...831

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det får jeg. Etterhvert som jeg har blitt bedre på å tolke behovene mine, så skjer det sjeldnere, men det skjer fortsatt. Er vel kanskje 3-4 i året nå. Hva som skal til varierer veldig, men det er generelt sett overstimulering på et eller annet vis. 

Jeg syns ikke de er det, så det kan jeg ikke helt svare på. 

Jeg skal svare på dette litt mer utfyllende i morgen, er litt sliten nå, så da blir det bare krøll for meg. 

Dette skrev jeg jo også i hovedinnlegget. Ingen kan snakke for alle, uansett hva det gjelder, og jeg har aldri påstått at jeg kan det. Jeg har sagt jeg kan svare på ting vedrørende mitt liv, og det er jo nettopp det jeg gjør. Hva folk får ut av det må de nesten selv få bedømme, tenker jeg. 

Du kan jo også svare på noen av spørsmålene selv hvis det er noe du vil belyse som er annerledes

Anonymkode: 21521...831

Jeg får veldig mye ut av det du skriver. Og jeg liker nettopp det at du skriver mye og utfyllende. Jeg skjønner også at ingen autister er like, det har jeg erfart selv. Jeg trenger masse info, så det blir enklere for meg å sette sammen puslespillet. Takk igjen til deg TS, jeg setter pris på alt du deler❤️ Jeg suger til meg all info jeg kan få. 

Anonymkode: a1824...0c5

[AnonymBruker]

Jeg tror ts har laget denne tråden for å gjøre seg interessant. Har registrert at mange elsker å snakke om diagnosene sine for å få oppmerksomhet og sympati. Og hvilken nytteverdi har det for andre å få lange utgreiinger om dine personlige problemer knyttet til en diagnose? Vi er alle forskjellige uansett, med eller uten diagnoser. Man ER ikke en diagnose. Man er i alle fall ikke et MER interessant menneske av den grunn.

Anonymkode: 701af...142

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ts har laget denne tråden for å gjøre seg interessant. Har registrert at mange elsker å snakke om diagnosene sine for å få oppmerksomhet og sympati. Og hvilken nytteverdi har det for andre å få lange utgreiinger om dine personlige problemer knyttet til en diagnose? Vi er alle forskjellige uansett, med eller uten diagnoser. Man ER ikke en diagnose. Man er i alle fall ikke et MER interessant menneske av den grunn.

Anonymkode: 701af...142

Bli mer smålig? 

Som du ser så får hun mange spørsmål. Så selv om du irriterer deg over at noen får oppmerksomhet, så setter mange av oss andre pris på å få svar. Det er bra at andre kan fortelle om diagnoser! Vi er flere som er interesserte skjønner du. En annen ting er at du er uforskammet, men det er nå så sin sak.

Anonymkode: 74588...c18

[TrekStar]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg tror ts har laget denne tråden for å gjøre seg interessant. Har registrert at mange elsker å snakke om diagnosene sine for å få oppmerksomhet og sympati. Og hvilken nytteverdi har det for andre å få lange utgreiinger om dine personlige problemer knyttet til en diagnose? Vi er alle forskjellige uansett, med eller uten diagnoser. Man ER ikke en diagnose. Man er i alle fall ikke et MER interessant menneske av den grunn.

Anonymkode: 701af...142

Styret i borettslaget hadde nylig et møte, hvor alle som var interessert kunne delta. Sakene dem skulle ta opp handlet om bla. blomsterbedene ute, hvor det skulle diskuteres hvilke nye planter vi skulle velge rundt blokka vår. Vi i min leilighet valgte å ikke delta på dette møtet, da vi ikke var interessert i sakene som skulle diskuteres, og vi synes vi ikke ville hatt noe konstruktivt å si på dette møtet.

Det samme gjelder i forum på nettet også. Er en ikke interessert i å delta med noe konstruktivt, så trenger en heller ikke delta i diskusjonen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du følte du måtte klikke inn i en tråd, og "verpe" ut det unødvendige oppgulpet der.

[AnonymBruker]

Hei! Takk for en fin og interessant tråd! 

Har selv et barn som er blitt utredet i fht autismespekteret, men h*n var for ung til at de kunne stille en klar diagnose. Mitt barn har slitt med det sosiale, men det har begynt å komme seg. Ellers har barnet mitt ting det er spesielt interessert og oppslukt av. 

Jeg lurer litt på hvordan du hadde det når du gikk på skolen? Likte du skolen og fagene? Slet du med fag eller gikk det greit? Hvordan var det å konsentrere seg? Hvordan var det å fungere i en klasse? Hvordan syntes du overgang til ungdomsskole og eventuelt videre etter ungdomsskolen var? Hadde du venner på skolen? Tenker på om du hadde få bestevenninner eller om du hadde mange venner og ikke holdt deg med noen spesielle? Hvordan er det med venner nå som du er voksen? 

 

Slik jeg forstår det er du nå i jobb. Hvordan synes du det er? Jobber du alene eller sammen med andre? Hvordan synes du det er å samarbeide med andre? Vet de du jobber med at du har en diagnose?

Grunnen til at jeg spør, er at der jeg jobber så er det en vi lurer på har asperger. Ingen vet noe, og vedkommende har heller aldri sagt noe. Dessverre er det negative grunner til at vi tror dette. Vedkommende kommer lett i krangel med folk, viser ingen empati, er svært faglig dyktig, men er sosialt "vanskelig", har flere ting som vedkommende interesserer seg for og blir helt oppslukt av, og blir veldig flink på disse tingene, vedkommende viser svært få ansiktsuttrykk, virker ofte sur, gir aldri komplimenter, eller sier noe fint til andre, virker heller ikke som vedkommende klarer å glede seg på vegne av andre, virker til å like noen bedre enn andre igjen og viser med kroppsspråk og holdning at vedkommende ikke liker enkelte, har lite selvinnsikt i egen oppførsel og "ser" ikke selv når vedkommende har feil. Har vanskeligheter med å innrømme egne feil, men påpeker gjerne andres feil. Flink faglig, men dårlig til å lære fra seg. Det ble ganske negativt dette, og vet ikke om det har noe med autisme å gjøre. Men vet at ved enkelte episoder på jobb der denne personen har vært involvert i en episode og hvor de andre har vært rystet over oppførselen til vedkommende, så har man i ettertid snakket sammen og prøvd å komme å finne på "unnskyldninger" for vedkommendes oppførsel og lite selvinnsikt. Og da har flere snakket om aspergers, og at dersom vedkommende har dette så burde vi få vite om det slik at vi kan henge vedkommendes oppførsel på "en knagg", og eventuelt forstå oppførselen bedre. Jeg har tenkt mitt....og nesten vært sint for at man tenker slik om mennesker med autisme/aspergers. Har i grunnen bare tenkt at vedkommende er slik!!  Vedkommendes oppførsel har aldri fått noen konsekvenser, noe den burde, så en kan jo begynne å lure....

Så da er mine spørsmål til deg(vet at du ikke har fasiten altså); synes du denne oppførselen kan minne om aspergers? Er aspergers lett å kjenne igjen, altså kan det være tvil om noen har det eller er det godt "synlig"? At man har noen få "symptomer", mens på andre områder er man som de fleste andre? Er det skambelagt å ha aspergers? Vet ikke om du er åpen om at du har asperger der du jobber, men kan du forstå folk som har aspergers at de vil ikke at noen skal vite det? Tror du det hjelper med åpenhet både for deg og for andre rundt deg at de vet om at du er autistisk?  

Hvilke positive og negative sider synes du det er ved å ha aspergers?

Synes du folk kan bli for opptatt av diagnosen din enn av deg som person? 

Møter du mange fordommer? 

Er det noen "myter" rundt diagnosen du ikke er enig i, som du mener ikke stemmer for deg?

Dersom man jobber sammen med, går på skole med, er venn med osv, en som har aspergers er det noen råd du kan gi da? Bør man "tilpasse" seg eller bare være seg selv? 

Beklager langt innlegg, og mange spørsmål, og beklager om noe er fornærmende. Det har ikke vært meningen i så fall. Bare ute etter å lære og å prøve å forstå mer. 

Jeg ønsker deg alt godt, og igjen takk for at du deler med oss. 

 

 

Anonymkode: 514a9...a48

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ts har laget denne tråden for å gjøre seg interessant. Har registrert at mange elsker å snakke om diagnosene sine for å få oppmerksomhet og sympati. Og hvilken nytteverdi har det for andre å få lange utgreiinger om dine personlige problemer knyttet til en diagnose? Vi er alle forskjellige uansett, med eller uten diagnoser. Man ER ikke en diagnose. Man er i alle fall ikke et MER interessant menneske av den grunn.

Anonymkode: 701af...142

Vel, jeg er litt uenig med deg i at man ikke er en diagnose som autisme. Det har ganske stor innvirkning på alt jeg gjør, både på godt og vondt. Igjen kan jeg ikke snakke for alle, men et stort flertall av autister foretrekker nemlig å si jeg ER autist, og ikke jeg HAR autisme helt bevisst nettopp på grunn av dette. Her er et par lenker om akkurat dette: 

https://www.autistichoya.com/2011/08/significance-of-semantics-person-first.html?m=1

http://web.archive.org/web/20090210190652/http://web.syr.edu/~jisincla/person_first.htm

Selvfølgelig vil jeg gjøre meg interessant! Autisme er i vinden for tiden, men det er gjerne to perspektiv som belyses. Underholdningsbransjen; gjerne en mann med savant trekk som er pussig og litt irriterende, men som folk blir glad i og godtar allikevel fordi han har evner de respekterer. Det andre er voksne som snakker om barn med autisme, enten foreldre eller spesialister. Det "glemmes" ofte litt at vi blir voksne, og at nå som internett har fått den rollen i livene våre som det har, har mange av oss fått en stemme vi ikke tidligere hadde. Voksne, autistiske stemmer er viktig å få frem, av mange årsaker. Det kan belyse forskjellene mellom oss, mange glemmer at selv folk med diagnoser er individer. Det gjør at vi kan bli hørt fremfor å bare bli snakket om, det er også noen som sliter med å utrykke seg verbalt som får muligheten til å fortelle om sin opplevelse. Det er letter for autister å møte andre autister, lese blogger, bli med i grupper, og kanskje endelig føle at de har funnet noen som er som dem selv. Jeg syns hvertfall det er kjempenyttig å snakke med andre autister. Bare fordi en selv ikke finner betydning i noe, betyr det ikke at det er betydningsløst for andre. 

Jeg er nok ikke mer interessant enn andre, men jeg er heller ikke mindre interessant. Dette er et forum hvor folk deler mye fra livene sine, og det er plass til mitt også. 

Anonymkode: 21521...831

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det får jeg. Etterhvert som jeg har blitt bedre på å tolke behovene mine, så skjer det sjeldnere, men det skjer fortsatt. Er vel kanskje 3-4 i året nå. Hva som skal til varierer veldig, men det er generelt sett overstimulering på et eller annet vis. 

Jeg syns ikke de er det, så det kan jeg ikke helt svare på. 

Jeg skal svare på dette litt mer utfyllende i morgen, er litt sliten nå, så da blir det bare krøll for meg. 

Dette skrev jeg jo også i hovedinnlegget. Ingen kan snakke for alle, uansett hva det gjelder, og jeg har aldri påstått at jeg kan det. Jeg har sagt jeg kan svare på ting vedrørende mitt liv, og det er jo nettopp det jeg gjør. Hva folk får ut av det må de nesten selv få bedømme, tenker jeg. 

Du kan jo også svare på noen av spørsmålene selv hvis det er noe du vil belyse som er annerledes

Anonymkode: 21521...831

Vel, i motsetning til deg er jeg glad i å fatte meg i korthet (jfr. tidligere kommentar fra deg). Og ikke så glad i oppmerksomhet. Men ville bare opplyse om det, da mange her virker å bruke deg som fasit til å forstå de autistiske barna sine. Selv om det kanskje ikke er din intensjon, er det uheldig.

Anonymkode: 6293c...eb1

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Takk for en fin og interessant tråd! 

Har selv et barn som er blitt utredet i fht autismespekteret, men h*n var for ung til at de kunne stille en klar diagnose. Mitt barn har slitt med det sosiale, men det har begynt å komme seg. Ellers har barnet mitt ting det er spesielt interessert og oppslukt av. 

Beklager langt innlegg, og mange spørsmål, og beklager om noe er fornærmende. Det har ikke vært meningen i så fall. Bare ute etter å lære og å prøve å forstå mer. 

Jeg ønsker deg alt godt, og igjen takk for at du deler med oss. 

 

 

Anonymkode: 514a9...a48

Jeg deler denne opp litt for å gjøre det litt mer oversiktlig når jeg svarer Vil først og fremst bare si at jeg tar meg ikke nær av noe, du har gode spørsmål syns jeg. 

Sitat

Jeg lurer litt på hvordan du hadde det når du gikk på skolen? Likte du skolen og fagene? Slet du med fag eller gikk det greit? Hvordan var det å konsentrere seg? Hvordan var det å fungere i en klasse? Hvordan syntes du overgang til ungdomsskole og eventuelt videre etter ungdomsskolen var? Hadde du venner på skolen? Tenker på om du hadde få bestevenninner eller om du hadde mange venner og ikke holdt deg med noen spesielle? Hvordan er det med venner nå som du er voksen? 

Jeg likte fagene, hatet det meste rundt. Jeg har alltid syns at det meste man lærer på skolen er ganske interessant, så der hadde jeg en fordel. Det eneste faget keg slet nevneverdig med var gym, de andre gjorde jeg det ganske godt i. Det hadde også noen ulemper, for når jeg var så faglig sterk som jeg var, ble ofte de sosiale vanskene mine bare sett på som "drittungeoppførsel", siden jeg fikk til noen ting. Det var vanskelig å konsentrere seg på skolen med alt som skjedde rundt, og jeg var nok ganske dysfunksjonell. Det var dog lettere når jeg var helt liten, jo eldre jeg ble, jo mer komplisert ble samspillet, og jo "rarere" ble jeg. 

Jeg hadde til en viss grad venner. Det jeg mener med dette var at jeg hadde venner jeg kom greit overens med på skolen, men jeg fikk nok med det, og ville ikke delta så mye i ting utenfor skolen. Vi var et par stykker i klassen som var litt "utenfor", så vi hang litt sammen. Vil nol klassifisere de to andre som bestevennene mine på skolen. 

Nå som jeg er voksen har jeg ikke så mye venner, og har det helt fint med det. Jeg har et par utenom kjæresten min, men vi sees ikke så ofte. 

Sitat

Slik jeg forstår det er du nå i jobb. Hvordan synes du det er? Jobber du alene eller sammen med andre? Hvordan synes du det er å samarbeide med andre? Vet de du jobber med at du har en diagnose?

Jeg liker jobben min godt, men syns det sosiale kan være litt utmattende. Jeg jobber med andre, I et relativt stort firma, så jeg kan gå litt under radaren. Samarbeid kan være vanskelig, jeg blir veldig fokusert på den jobben jeg gjør, og glemmer litt å forholde meg til alt det sosiale noen ganger, og det kan det bli litt krøll av. Jeg jobber i en mindre avdeling i et stort firma, og avdelingslederen vet det. Syns det var like greit, for da kan man ha en litt mer åpen dialog hvis det blir noe. 

Sitat

Grunnen til at jeg spør, er at der jeg jobber så er det en vi lurer på har asperger. Ingen vet noe, og vedkommende har heller aldri sagt noe. Dessverre er det negative grunner til at vi tror dette. Vedkommende kommer lett i krangel med folk, viser ingen empati, er svært faglig dyktig, men er sosialt "vanskelig", har flere ting som vedkommende interesserer seg for og blir helt oppslukt av, og blir veldig flink på disse tingene, vedkommende viser svært få ansiktsuttrykk, virker ofte sur, gir aldri komplimenter, eller sier noe fint til andre, virker heller ikke som vedkommende klarer å glede seg på vegne av andre, virker til å like noen bedre enn andre igjen og viser med kroppsspråk og holdning at vedkommende ikke liker enkelte, har lite selvinnsikt i egen oppførsel og "ser" ikke selv når vedkommende har feil. Har vanskeligheter med å innrømme egne feil, men påpeker gjerne andres feil. Flink faglig, men dårlig til å lære fra seg. Det ble ganske negativt dette, og vet ikke om det har noe med autisme å gjøre. Men vet at ved enkelte episoder på jobb der denne personen har vært involvert i en episode og hvor de andre har vært rystet over oppførselen til vedkommende, så har man i ettertid snakket sammen og prøvd å komme å finne på "unnskyldninger" for vedkommendes oppførsel og lite selvinnsikt. Og da har flere snakket om aspergers, og at dersom vedkommende har dette så burde vi få vite om det slik at vi kan henge vedkommendes oppførsel på "en knagg", og eventuelt forstå oppførselen bedre. Jeg har tenkt mitt....og nesten vært sint for at man tenker slik om mennesker med autisme/aspergers. Har i grunnen bare tenkt at vedkommende er slik!!  Vedkommendes oppførsel har aldri fått noen konsekvenser, noe den burde, så en kan jo begynne å lure....

Så da er mine spørsmål til deg(vet at du ikke har fasiten altså); synes du denne oppførselen kan minne om aspergers? Er aspergers lett å kjenne igjen, altså kan det være tvil om noen har det eller er det godt "synlig"? At man har noen få "symptomer", mens på andre områder er man som de fleste andre? Er det skambelagt å ha aspergers? Vet ikke om du er åpen om at du har asperger der du jobber, men kan du forstå folk som har aspergers at de vil ikke at noen skal vite det? Tror du det hjelper med åpenhet både for deg og for andre rundt deg at de vet om at du er autistisk?  

Vil aller først bare si at jeg skjønner at det kan være litt vrient å forholde seg mennesker som ikke er helt som "alle andre", og autister absolutt kan være vanskelige å forholde seg til. 

Jeg syns dog det er ganske interessant med dette scenarioet, mye av det kan jeg kjenne meg litt igjen i. Det blir nok vanskelig å svare helt objektivt, for det er egentlig en god oppsummering av hvordan mitt møte med verden ofte kan bli. Et sted hvor jeg jobbet før kom en dame bort til meg en dag i lunsjen og sa "vi har snakket om deg". For meg er dette så rart, at man på et vis rotter seg sammen på den måten og skravler. At man snakker om at her er det et menneske som helt klart sliter med det sosiale, som vi tror har en diagnose, men for at vi skal evne å heve oss over det er vi berettiget personlig informasjon om vedkommende. For meg kan dette høres ut som noen som kan være på spektrumet, men det er jo som du sier vanskelig å si. Om det er lett og se syns jeg er vanskelig å svare på, det er nok lett å merke at det er noe, men det kan jo være så mye rart med oss mennesker at det er ikke alltid så lett å si nøyaktig hva det er. 

Det er jo klart at mange kanskje klarer å se litt mer igjennom fingrene med ting hvis de vet, og svært dårlig oppførsel skal selvfølgelig slås ned på uansett hva som ligger til grunn. Jeg er ikke åpen med alle om diagnosen min, fordi det kan bli veldig ubehagelig. Folk snakker ofte om oss, men ikke med oss, og det blir gjerne litt sånn at folk tenker at vi automatisk tar "feil", og de har "rett" hvis det oppstår en situasjon i det sosiale samspillet. Det er jo JEG som er rar, og da føler jeg at blir lett overkjørt og ikke tatt på alvor hvis folk får håndfast bevis. 

Autister kan selvfølgelig, som absolutt alle andre, være noen skikkelige duster, men det er ikke alltid ting er ment sånn det blir oppfattet. Sånn som dette med å virke sur, det har fulgt meg hele livet. Jeg er egentlig sjeldent sur, jeg er nok bare vanskelig for andre å lese fordi jeg ikke er sånn de er vant til. Måtte nesten le litt av det du skrev om at de påpeker feil hos andre, men ikke er gode til å lære bort. Dette kjenner jeg meg veldig igjen i, og det er gjerne et ønske om nettopp å formidle noe jeg vet, som de da tydeligvis ikke vet, et forsøk på å lære bort, men som blir helt feil fordi det kommer feil ut i feil situasjoner. Dette med empati er også veldig interessanr, for det er en gammel stereotyp at vi ikke evner det. Mange av oss har mye empati, men vi utrykker oss ikke nødvendigvis på den måten folk er vant til. Dette er noe som går mye igjen, egentlig. Det er mye feiltolkning i alle ender, fordi man som autist ikke alltid klarer å utrykke ting på det viset "folk flest" er vant til. 

Sitat

Hvilke positive og negative sider synes du det er ved å ha aspergers?

Synes du folk kan bli for opptatt av diagnosen din enn av deg som person? 

Møter du mange fordommer? 

Er det noen "myter" rundt diagnosen du ikke er enig i, som du mener ikke stemmer for deg?

Dersom man jobber sammen med, går på skole med, er venn med osv, en som har aspergers er det noen råd du kan gi da? Bør man "tilpasse" seg eller bare være seg selv? 

Jeg er ikke veldig glad i de problemene jeg har med sanseinntrykk, og enkelte ganger skulle jeg ønske jeg var bedre sosialt. Bortsett fra det er jeg ganske fornøyd med den jeg er. 

Diagnosen min er en stor del av meg, og jeg syns i grunn diagnosen min får passe med oppmerksomhet. Den påvirker i stor grad hvem jeg er, hvordan jeg oppfatter verden, hvordan jeg fungerer. Så for meg personlig er det ikke to separate ting. 

Noen fordommer møter alle, men jeg vil ikke si at det er så mye i dagliglivet. 

Dette med myter går litt under dette med individuelle forskjeller. Noen kjenner seg veldig igjen i stereotypen, andre ikke. Jeg bruker en del sarkasme og humor i hverdagen min, mange tror at det er noe an autist overhodet ikke kan, foreksempel. Det er mye som ikke stemmer, og mye som gjør det. Mye er overdrevet, mye er undervudert i forhold til hvordan jeg er. 

Anonymkode: 21521...831

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, i motsetning til deg er jeg glad i å fatte meg i korthet (jfr. tidligere kommentar fra deg). Og ikke så glad i oppmerksomhet. Men ville bare opplyse om det, da mange her virker å bruke deg som fasit til å forstå de autistiske barna sine. Selv om det kanskje ikke er din intensjon, er det uheldig.

Anonymkode: 6293c...eb1

Det med å fatte meg i korthet nevnte jeg som en personlig greie, ikke et symptom på autisme. Og jeg kan ikke huske å ha sagt at jeg var kjempeglad i oppmerksomhet, selvom jeg spøkte med at jeg likte å snakke om meg selv når noen lurte på om det ble for mye med alle spørsmålene. Det er bra at du sier ifra så vi får oppklart, for da blir jo åpenbart noe av det jeg sier tolket som noe annet enn det det er ment som. Så takk for at du sier ifra. 

Jeg skjønner hva du mener, samtidig så tror jeg de færreste tror at alle autistiske barn vokser opp og blir akkurat som meg. Jeg tenker at det kanskje handler mer om at de syns det er litt betryggende at man kan vokse opp å få et godt liv som autist, at man kanskje kan tenke litt annerledes på hvordan sanseinntrykk foreksempel oppleves enn det man selv er vant til osv. Jeg har ikke oppfattet responsen jeg har fått her som at de tror jeg har fasitten på deres barn, og det er jeg også klar på å utrykke i alle svarene mine at jeg ikke har.  

Anonymkode: 21521...831

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det med å fatte meg i korthet nevnte jeg som en personlig greie, ikke et symptom på autisme. Og jeg kan ikke huske å ha sagt at jeg var kjempeglad i oppmerksomhet, selvom jeg spøkte med at jeg likte å snakke om meg selv når noen lurte på om det ble for mye med alle spørsmålene. Det er bra at du sier ifra så vi får oppklart, for da blir jo åpenbart noe av det jeg sier tolket som noe annet enn det det er ment som. Så takk for at du sier ifra. 

Jeg skjønner hva du mener, samtidig så tror jeg de færreste tror at alle autistiske barn vokser opp og blir akkurat som meg. Jeg tenker at det kanskje handler mer om at de syns det er litt betryggende at man kan vokse opp å få et godt liv som autist, at man kanskje kan tenke litt annerledes på hvordan sanseinntrykk foreksempel oppleves enn det man selv er vant til osv. Jeg har ikke oppfattet responsen jeg har fått her som at de tror jeg har fasitten på deres barn, og det er jeg også klar på å utrykke i alle svarene mine at jeg ikke har.  

Anonymkode: 21521...831

Det har jeg ikke skrevet heller. Det var som et svar på ditt forslag om at jeg skulle svare på spørsmålene. 

Jeg synes det virker som om mange i tråden tar dine svar som en fasit. Men da ser vi sikkert ulikt på det.

Anonymkode: 6293c...eb1

[AnonymBruker]

Hei! For en fabelaktig tråd! Skal si du er tøff som orker dette! 

Jeg har en sønn på straks ni år med autisme. Og vi merker mer til diagnosen hans nå enn når han fikk den for to år siden.

Det jeg lurer på er om du har noen tips og råd til et par problemer, du som har diagnosen selv og nok har et bedre utgangspunkt for å komme med råd enn det vi klarer å tenke opp på egen hånd. Vi har spesielt problemer med sinnemestring her. Helt ut av det blå så kan det komme en sinne eksplosjon fordi noe ikke gikk som han hadde tenkt/Timen var ferdig før han var ferdig med oppgaven/noen andre fikk klassebamsen med seg hjem osv.

Vi prøver så godt vi kan å lære han metoder han kan bruke for å stoppe følelsene fra å ta overhånd før det går for langt, men han sier at han ikke kan noe for det, det er bare kroppen hans som gjør det sånn. Har du opplevd sånne sterke følelser som eksploderer, og har du noen tips som kan kanskje hjelpe han? Jeg skjønner at alle autister er forskjellige, men vi er villige til å prøve nesten alt for å hjelpe han gjennom dette.

Hvordan var det å gå på skole med autisme? Fikk du mye hjelp som ikke de andre barna fikk? Og hvordan var det å flytte ut hjemmefra? Følte du noensinne behov for omsorgsbolig? Har hørt det er mange autister som ender opp i slike omsorgsboliger.

Anonymkode: f1046...d4b

[AnonymBruker]

13 timer siden, TrekStar skrev:

Styret i borettslaget hadde nylig et møte, hvor alle som var interessert kunne delta. Sakene dem skulle ta opp handlet om bla. blomsterbedene ute, hvor det skulle diskuteres hvilke nye planter vi skulle velge rundt blokka vår. Vi i min leilighet valgte å ikke delta på dette møtet, da vi ikke var interessert i sakene som skulle diskuteres, og vi synes vi ikke ville hatt noe konstruktivt å si på dette møtet.

Det samme gjelder i forum på nettet også. Er en ikke interessert i å delta med noe konstruktivt, så trenger en heller ikke delta i diskusjonen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du følte du måtte klikke inn i en tråd, og "verpe" ut det unødvendige oppgulpet der.

Bra skrevet 

Anonymkode: 74588...c18

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel, i motsetning til deg er jeg glad i å fatte meg i korthet (jfr. tidligere kommentar fra deg). Og ikke så glad i oppmerksomhet. Men ville bare opplyse om det, da mange her virker å bruke deg som fasit til å forstå de autistiske barna sine. Selv om det kanskje ikke er din intensjon, er det uheldig.

Anonymkode: 6293c...eb1

Gi deg. Vi er mange som får utbytte av å lese svar vi stiller spørsmål ved. Nå ble du oppfordret til å skrive hva DU mente om diverse. Ta den muligheten da. Jeg har faktisk skjønt en del av det Ts skriver! Vi har godt av å lære litt, å se i perspektiv. Kom med ditt da, så bidrar du positivet!

Anonymkode: 74588...c18