Gå til innhold

Avslutte forhold eller bli?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg og samboer har bodd i lag i ca 7år og har eit barn alder mellom 2-4år. Jeg jobber 100%, hun er ufør.

Etter barnet vårt ble født merket eg at hun hadde en annen side.. Hun blir ekstremt hissig av ingenting. Stresser hele dagen, kjefter å smeller på meg og barnet vårt.
Feks når jeg kommer hjem fra jobb og har hentet barnet i b.hagen. Vi er begge slitne, men da er hun klar for å finne på ting. Full av energi. Merker jeg blir stresset og merker det på barnet vårt at det er vanskelig å slappe av i nærheten av hun. Hun har en veldig intens/direkte personlighet om det er noe som heter det. Har høy stemmebruk og klare ikke å roe seg ned. Har sagt fra til henne om dette flere ganger, men hun bryr seg ikkje. Har og sagt at jeg vurderer å avslutte forholdet, men virker ikkje som hun bryr seg. Kommer med trusler om å ta med seg barnet og flytte langt unna her vi bor nå.

Men.. Det som som bekymrer meg mest er måten hun snakker til barnet vårt og at hun til tider mister kontrollen over sinnet sitt mot barnet.
Noe som har ført til av jeg kontaktet familekontoret for hjelp. Har vært på noen samtaler, men kommer ingen vei. Jeg sliter med å stole på hun når hun er alene med barnet. 

Angrer så bare det at jeg fikk barne med hun, har bare lyst å kaste henne på dør. Men er ikkje så enkelt når vi har barn sammen.. Om jeg avslutter forholdet kommer jeg til å bli veldig bekymret over hvordan barnet har det når det er hos henne, om det blir 50/50 da.
Om jeg kun hadde tenkt på meg selv hadde jeg avsluttet forholdet for lenge siden. At barnet får det bra er det viktigste for meg. 

 

Noen som har noen råd om hva jeg bør gjøre? Føler meg veldig fastlåst.

Anonymkode: 45583...660

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Oj. Har dessverre ikke noen gode råd, men føler med deg (og barnet). Tror dere må fortsette med timer på familievernkontor. Er det noen mulighet til at du kan ha hovedomsorgen for barnet ved et eventuelt brudd? Viser hun ingen vilje til endring? Er du direkte bekymret, på hvilket måte mister hun kontrollen over sinne sitt ovenfor barnet? Er det vold, ville jeg anmeldt, gjort det slutt og kjempet for hovedomsorg. Har du noen på din side som ser det samme som deg? Er det diagnoser inne i bildet (hun er ufør) som gjør henne "full av energi", intens og gira? I så fall kan det finnes hjelp for å kontrollere det. Noe må hun vel si selv om situasjonen?

Anonymkode: 9af7f...ac3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde kontaktet barnevernet om jeg var deg og forklart situasjonen. Kanskje får du støtte slik at barnet får bo mest hos deg. Jeg hadde selv en mor som var slik og det ødela hele barndommen min.

Anonymkode: 02c1e...19c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest GoldenLioness

Er hun bipolar siden humøret svinger sånn?

Er uansett ikke automatikk at hun skal ha hovedomsorg. Du er ansvarlig, god pappa og har god økonomi. 

Et så ungt barn bør ha et fast bosted så jeg ville gått for hovedomsorgen.

Hvorfor hun er ufør vil jo påvirke fordelingen .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4.4.2018 den 0.56, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboer har bodd i lag i ca 7år og har eit barn alder mellom 2-4år. Jeg jobber 100%, hun er ufør.

Etter barnet vårt ble født merket eg at hun hadde en annen side.. Hun blir ekstremt hissig av ingenting. Stresser hele dagen, kjefter å smeller på meg og barnet vårt.
Feks når jeg kommer hjem fra jobb og har hentet barnet i b.hagen. Vi er begge slitne, men da er hun klar for å finne på ting. Full av energi. Merker jeg blir stresset og merker det på barnet vårt at det er vanskelig å slappe av i nærheten av hun. Hun har en veldig intens/direkte personlighet om det er noe som heter det. Har høy stemmebruk og klare ikke å roe seg ned. Har sagt fra til henne om dette flere ganger, men hun bryr seg ikkje. Har og sagt at jeg vurderer å avslutte forholdet, men virker ikkje som hun bryr seg. Kommer med trusler om å ta med seg barnet og flytte langt unna her vi bor nå.

Men.. Det som som bekymrer meg mest er måten hun snakker til barnet vårt og at hun til tider mister kontrollen over sinnet sitt mot barnet.
Noe som har ført til av jeg kontaktet familekontoret for hjelp. Har vært på noen samtaler, men kommer ingen vei. Jeg sliter med å stole på hun når hun er alene med barnet. 

Angrer så bare det at jeg fikk barne med hun, har bare lyst å kaste henne på dør. Men er ikkje så enkelt når vi har barn sammen.. Om jeg avslutter forholdet kommer jeg til å bli veldig bekymret over hvordan barnet har det når det er hos henne, om det blir 50/50 da.
Om jeg kun hadde tenkt på meg selv hadde jeg avsluttet forholdet for lenge siden. At barnet får det bra er det viktigste for meg. 

 

Noen som har noen råd om hva jeg bør gjøre? Føler meg veldig fastlåst.

Anonymkode: 45583...660

Hvis denne moren er voldelig bør hun politianmeldes.

Di bør kreve 50/50, bosette deg i nærheten og sørge for at Barnevernet setter inn tilsyn når barnet er hos mor.

Anonymkode: a2bc3...738

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...