AnonymBruker Skrevet 3. april 2018 #1 Del Skrevet 3. april 2018 Hei. Jeg har 4 barn i alderen 6 til 16 år. Den nest eldste på 14 har en kronisk sykdom som gir smerter og utmattelse. Jeg opplever situasjonen som ekstremt vanskelig og stressende, og føler at jeg snart bryter sammen av bekymring, men lar selvfølgelig ikke barna mine se så mye til dette. Har noen et godt råd? Barnet er 14 år og trenger meg mye. Det gjør selvfølgelig de andre også. Hvordan "overlever" jeg denne overveldende følelsen av bekymringer og utilstrekkelighet? (Barnet får god oppfølging fra helsevesenet, og har en far som stille opp og, bare så det er nevnt også. ) Anonymkode: 957d0...b51 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3. april 2018 #2 Del Skrevet 3. april 2018 Går du selv i samtaleterapi? Jeg har vært det kronisk syke barnet og vet at mine foreldre hadde god nytte av bare noen få timer med en terapeut for å få snakket ut og delt tanker og bekymringer. Det løser jo ikke situasjonen, men kan gjøre at du får det lettere i hverdagen. Anonymkode: 18706...5af 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3. april 2018 #3 Del Skrevet 3. april 2018 Har dere en forening til sykdommen til barnet ditt? Spør legen om hjelp hvis du er usikker. Mitt barn er også kronisk syk med ca samme symptomer som ditt barn. Vi er medlem av foreningen til sykdommen og der får vi mye hjelp og støtte fra foreldre, søsken og de som er voksne med samme sykdom. Anonymkode: f537c...20a 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3. april 2018 #4 Del Skrevet 3. april 2018 Kanskje besøkshjem kan være aktuelt? Da kan du fokusere litt mer på de andte tre de helgene. Jeg har selv fire barn i ca samme alder, og synes det kan være vanskelig UTEN sykdommer/ lidelser. Den evig dårlige samvittigheten for å føle at jeg ikke strekker helt til Søk den hjelpen som et best for deg og dine, uten å tenke på hva andre måtte mene. Anonymkode: b793b...d2f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3. april 2018 #5 Del Skrevet 3. april 2018 Tusen takk for fine svar! Jeg har rett og slett ikke kommet så langt at jeg har tenkt på samtaleterapi. Jeg har fokusert på å holde meg i gang og være en god mor, men ser at det absolutt er noe jeg bør vurdere! Støttegrupper er også et godt råd! Takk! Besøkshjem tror jeg ikke er aktuelt nå, da barnet er veldig avhengig av oss foreldre og ville nok sett på seg som en "byrde" om vi sendte h*n vekk. Men takk for gode ord! Anonymkode: 957d0...b51 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3. april 2018 #6 Del Skrevet 3. april 2018 Jeg er enslig mor til 2 barn, og ene barnet har vært syk fra det var 11 år gammel, sykdommen har gått veldig opp og ned, så i perioder har det vært utrolig tøft, og i andre perioder bedre. Nå er dette barnet 17 år, og krever jo fortsatt mer enn andre 17 åringer. Selv om det nå har vært litt bedre det siste året. Og nå har 12 åringen blitt syk og, men her har vi nylig startet utredningen, så vi vet ikke hva det er ennå. Er noe helt annet enn det eldre barnet. Jeg er helt alene med de, jeg har ikke noe familie, og far har de ca en helg i måneden. Han ønsker de ikke noe mer. Jeg er jo kronisk bekymret, og føler vel at jeg nesten aldri får slappet av. Jeg går til psykolog, men jeg har en PTSD diagnose, grunnet traumer i barndommen. Men bruker jo og psykologen, til å få ut de verste frustrasjonene over barna. Anonymkode: 411f5...fab Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3. april 2018 #7 Del Skrevet 3. april 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Besøkshjem tror jeg ikke er aktuelt nå, da barnet er veldig avhengig av oss foreldre og ville nok sett på seg som en "byrde" om vi sendte h*n vekk. Men takk for gode ord! Anonymkode: 957d0...b51 Nå vet jeg jo ikke om sykdomsbildet er noe likt mitt eget(jeg har alvorlig ME), men hadde foreldrene mine sendt meg i besøkshjem da jeg var 14 år hadde jeg først og fremst blitt sykere av den fysiske belastningen, men jeg hadde også følt meg helt forferdelig elendig og som en enorm byrde. Jeg vet så klart og har visst det hele veien at dette er knalltøft for foreldrene mine også, men det hadde virkelig knekt meg om det var så fælt for de at de måtte sende meg vekk en helg i blant for å klare seg. Helt sikkert et flott tips for noen sykdommer da, men vær veldig forsiktig med å gå den veien hvis du ikke er 100% sikker på at det er riktig for alle sammen Anonymkode: 18706...5af 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3. april 2018 #8 Del Skrevet 3. april 2018 Har dere vurdert å søke BPA? Så får dere litt avlastning med de praktiske oppgavene. Anonymkode: 24bfe...8ba Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3. april 2018 #9 Del Skrevet 3. april 2018 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har dere vurdert å søke BPA? Så får dere litt avlastning med de praktiske oppgavene. Anonymkode: 24bfe...8ba Man skal ha behov for ganske mange timer med hjelp, for å få dette. Anonymkode: 411f5...fab Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå