Jeg gråter hver dag.

[AnonymBruker]

Jeg trenger råd. 

Jeg gikk på en skikkelig psykisk smell for halvannet år siden. Lang historie hvorfor, men mange traumer fra barndommen med psykisk, fysisk og seksuell mishandling blusset opp etter en fyll drittsekk mishandlet meg til jeg havnet på legevakta. 

Jeg er fosterbarn og har veldig konservative fosterforeldre - har hatt de hele livet. Jeg har vært ei veldig snill og flink pike i hele oppveksten. Toppkarakterer, bachelorgrad, ei nydelig datter, god jobb.. Alt var fint. Men når jeg ble psykisk syk sa fosterforeldrene mine at de måtte ta avstand fra meg. Noe jeg tror er på grunn av skyldfølelse.  De snakker aldri om følelser og det var nok tøft for dem å se at jeg slet med ting jeg aldri hadde fått bearbeidet. Jeg vet det kan være belastende for nære pårørende når en sliter psykisk, men jeg har aldri vært et problem for andre. Jeg oppsøkte hjelp selv og både behandlere og psykologer mente at det at fosterfamilien min ikke ville snakke med meg når jeg var syk, gjorde meg mer syk. For selv om jeg vet bedre, så sier følelsene mine at de biologiske foreldrene ikke ville ha meg og nå vil ikke fosterfamilien min heller ha meg. 

Men uansett, jeg mistet familien. Men heldigvis har datteren min en fantastisk barnefar som var støttende hele tiden når jeg var innlagt på Dps. Jeg kunne prate med han om alt, til tross for at vi ikke var sammen. 

Under behandling og den lange depressive perioden betalte jeg ikke regninger. Ja, jeg vet det er forferdelig. Men jeg tenkte ikke på noe som helst. Alt var bare svart. Når jeg begynte å komme meg, så søkte jeg og fikk en økonomisk verge som kunne hjelpe meg med alle inkassosakene. 

Nå, ett år etter, så sitter jeg her. Uten familie. Uten venner. Jeg har venner, men de bor mange timer unna. Jeg har sånn smått begynt å prøve meg ut i arbeid igjen. Men økonomien er forferdelig og jeg har det ganske vondt. Jeg føler meg så mislykket. Barnefaren har fått ny kjæreste og har derfor forsvunnet som støtte - noe jeg forstår altså. Jeg har datteren vår annenhver helg. 

Men det som er så vondt er at jeg har ikke råd til å ha henne. Om jeg skal ha henne, så må jeg la være å spise på noen dager - bare for å spare til at hun skal komme. Barnefaren kom hjem fra påskeferie i dag med datteren vår og han spurte om jeg kunne komme i morgen å være med henne og venninnen hennes når han var på jobb. Det ville jeg. Men så sa han at de hadde ikke rukket å handle, så jeg må ta de med på butikken i morgen da og handle noe mat vi kan ha mens han er på jobb. Og jeg turte ikke si at det har jeg egentlig ikke råd til. Da blir det så og si ikke mat på meg resten av uka. 

Jeg får 500,- i uka til mat/husholdningssaker. Noe jeg og vergen har blitt enige om. 

Jeg er så sliten nå. Jeg vil tilbake i samtaler, men har ikke råd. Jeg elsker å være med datteren min, men har ikke råd. Jeg bor et veldig greit sted, men nå har vergen sagt at jeg må flytte - for husleien er litt for høy for meg og jeg kan bare ha et soverom. Nå har jeg to soverom. Så det betyr at da kan jeg ikke ha datteren min på overnatting lenger heller. 

Hele verden bare raser. Jeg har for høy inntekt til boligstøtte - men alle pengene går til gjeld. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å få orden på livet mitt. Virkelig ikke. Jeg lever ikke lenger en gang. Jeg føler jeg bare eksisterer uten mål og mening. 

Har dere noen råd å gi meg? 

Anonymkode: bde83...0b0

[AnonymBruker]

500 til mat i uka for en person, vil si 2000 i måneden. 2 av helgene har du datteren din. Det er et stramt budsjett, de fleste bruker mer enn dette på mat, men samtidig er det faktisk mulig å leve på med GOD planlegging. Har du fryser? Da bør du gå i matbutikkene tidlig lørdags morgen, da er det alltid massevis av varer som selges ut billig pga. dato. Disse fryser du ned. F.eks en stor pakke med kjøttboller kan holde fint til minst 5 middager. En slik pakke koster 35/40kr på tilbud. Så trenger du poteter, gulrøtter eller lignende, og brun saus. Brun saus kjøper du i 3pakninger på tilbud (disse kan ligge lenge, så bare hamstre inn når det er tilbud). På denne måten får du gode, næringsrike middager til rundt 50kr. Last ned appen matsmart, der får du oversikt over ukens tilbud i de ulike butikkene. Du sparer veldig mye på å handle inn på tilbud. 

I morgen når du skal ha datteren din og en venninne mens far er på jobb foreslår jeg å handle 2 bananer, 2 epler, 2 pærer, en pakke rosiner, 1 brød og et pålegg (banan kan og brukes som pålegg). Så har dere et koselig brødmåltid og kan lage en liten fruktsalat med rosiner til kos. Barn pleier jo synes det er stas å få være med å kutte frukt, og det er sikkert ikke feil med noe sunt etter påska. Vil anta det koster rundt 100kr for de 6 varene jeg foreslo. Dette går bra. Kos deg med jentene du. Det viktigste du kan gi datteren din er oppmerksomhet, nærver og trygghet. Ikke la pengeproblemer få knekke deg. 

Lykke til 😊

Anonymkode: d5a08...5a9

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger råd. 

Jeg gikk på en skikkelig psykisk smell for halvannet år siden. Lang historie hvorfor, men mange traumer fra barndommen med psykisk, fysisk og seksuell mishandling blusset opp etter en fyll drittsekk mishandlet meg til jeg havnet på legevakta. 

Jeg er fosterbarn og har veldig konservative fosterforeldre - har hatt de hele livet. Jeg har vært ei veldig snill og flink pike i hele oppveksten. Toppkarakterer, bachelorgrad, ei nydelig datter, god jobb.. Alt var fint. Men når jeg ble psykisk syk sa fosterforeldrene mine at de måtte ta avstand fra meg. Noe jeg tror er på grunn av skyldfølelse.  De snakker aldri om følelser og det var nok tøft for dem å se at jeg slet med ting jeg aldri hadde fått bearbeidet. Jeg vet det kan være belastende for nære pårørende når en sliter psykisk, men jeg har aldri vært et problem for andre. Jeg oppsøkte hjelp selv og både behandlere og psykologer mente at det at fosterfamilien min ikke ville snakke med meg når jeg var syk, gjorde meg mer syk. For selv om jeg vet bedre, så sier følelsene mine at de biologiske foreldrene ikke ville ha meg og nå vil ikke fosterfamilien min heller ha meg. 

Men uansett, jeg mistet familien. Men heldigvis har datteren min en fantastisk barnefar som var støttende hele tiden når jeg var innlagt på Dps. Jeg kunne prate med han om alt, til tross for at vi ikke var sammen. 

Under behandling og den lange depressive perioden betalte jeg ikke regninger. Ja, jeg vet det er forferdelig. Men jeg tenkte ikke på noe som helst. Alt var bare svart. Når jeg begynte å komme meg, så søkte jeg og fikk en økonomisk verge som kunne hjelpe meg med alle inkassosakene. 

Nå, ett år etter, så sitter jeg her. Uten familie. Uten venner. Jeg har venner, men de bor mange timer unna. Jeg har sånn smått begynt å prøve meg ut i arbeid igjen. Men økonomien er forferdelig og jeg har det ganske vondt. Jeg føler meg så mislykket. Barnefaren har fått ny kjæreste og har derfor forsvunnet som støtte - noe jeg forstår altså. Jeg har datteren vår annenhver helg. 

Men det som er så vondt er at jeg har ikke råd til å ha henne. Om jeg skal ha henne, så må jeg la være å spise på noen dager - bare for å spare til at hun skal komme. Barnefaren kom hjem fra påskeferie i dag med datteren vår og han spurte om jeg kunne komme i morgen å være med henne og venninnen hennes når han var på jobb. Det ville jeg. Men så sa han at de hadde ikke rukket å handle, så jeg må ta de med på butikken i morgen da og handle noe mat vi kan ha mens han er på jobb. Og jeg turte ikke si at det har jeg egentlig ikke råd til. Da blir det så og si ikke mat på meg resten av uka. 

Jeg får 500,- i uka til mat/husholdningssaker. Noe jeg og vergen har blitt enige om. 

Jeg er så sliten nå. Jeg vil tilbake i samtaler, men har ikke råd. Jeg elsker å være med datteren min, men har ikke råd. Jeg bor et veldig greit sted, men nå har vergen sagt at jeg må flytte - for husleien er litt for høy for meg og jeg kan bare ha et soverom. Nå har jeg to soverom. Så det betyr at da kan jeg ikke ha datteren min på overnatting lenger heller. 

Hele verden bare raser. Jeg har for høy inntekt til boligstøtte - men alle pengene går til gjeld. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å få orden på livet mitt. Virkelig ikke. Jeg lever ikke lenger en gang. Jeg føler jeg bare eksisterer uten mål og mening. 

Har dere noen råd å gi meg? 

Anonymkode: bde83...0b0

Hvilken by bor du i? Leieboeren vår skal flytte neste mnd. Hvis du bor her i nærheten så er det snart en rimelig og grei kjellerleilighet fra ca 2012 til leie her for 5000 pluss strøm snart. 

Anonymkode: e0104...907