Gå til innhold

Pappa døde plutselig


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Trøsteklem til deg 😀 det kan kanskje virke litt rart nå, men hva med å prøve å vri hans plutselig død til noe “positivt”? Det gikk raskt, han merket lite, lite smerter osv. Tenk på de som ligger å pines til døde fulle av kreft. 

Anonymkode: 341b5...440

«Pines til døde fulle av kreft»? Så respektfullt utsagn🙄

 

Pappa døde av kreft da jeg var 14 år, har aldri tenkt på det sånn før. Takk skal du ha, det hjalp.

 

TS: Etter min erfaring så kommer ting aldri til å bli som før, da en av personene nær deg faktisk er borte. Når det er sagt, så lærer du å leve med det, og minnes han i ting du ser og opplever❤️

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har opplevd det samme TS, stor klem til deg. Ta en dag av gangen.

Anonymkode: 39608...a67

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.3.2018 den 16.18, AnonymBruker skrev:

Jeg har så vondt. Jeg bare gråter og klarer ikke å tenke på noe annet enn min kjære, fine pappa.

For snart to uker siden ringte mamma midt på natten. Jeg skjønte med en gang at noe hadde skjedd. Beskjeden om at pappa var død, går igjen og igjen i hodet mitt. Han døde helt brått og uventet hjemme. 

Pappa ble kun 50 år. Igjen sitter mamma, min lillesøster, meg, hans barnebarn på 2 år og lillebror er i magen. 

Jeg har alltid vært pappa-jente, han har alltid vært den med gode råd, han kunne og visste "alt", og han var min store trygghet her i livet. 

Jeg klarer bare ikke å forstå han jeg aldri kan ringe han igjen, aldri sende en melding, aldri sende en snap av barnebarnet han var så stolt av... jeg ser på bilder av han hele tiden og tenker på alle gode minner vi har hatt. Og tenker på alt som skulle skje fremover... 

Sist jeg var gravid døde morfaren min brått og uventet, og denne gangen pappa. 

Pappa var bare snill og god. Alt føles så urettferdig.

Kan ikke forstå at livet noen gang kan bli normalt igjen :( 

Anonymkode: 90f06...ee3

Så vondt å lese. Jeg kan si at det vil ta tid å komme seg gjennom det verste. Jeg kan gi et råd, og det er å henge opp bilder og div i en ramme. Sånn at du har den å se på når du på en måte vil føle mer nærhet. Jeg gjorde det da mitt nærmeste familiemedlem døde like brått. Den ramma med bilder og små gaver eller ord har hjulpet meg helt enormt i sorgen! Jeg satte en fin lysestake til oppheng ved siden av og tenner lyset når det føles som verst. Jeg vet ikke om den ideen er noe for deg? Jeg føler virkelig med deg! 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min far var enda yngre når han døde, og etterhvert så satt jeg faktisk pris på hvor raskt det skjedde. Var derfor jeg foreslo det. 

Anonymkode: 341b5...440

Det er vanskelig å finne trøstende ord. Du gjorde ditt beste.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Frukthage skrev:

«Pines til døde fulle av kreft»? Så respektfullt utsagn🙄

 

Pappa døde av kreft da jeg var 14 år, har aldri tenkt på det sånn før. Takk skal du ha, det hjalp.

 

TS: Etter min erfaring så kommer ting aldri til å bli som før, da en av personene nær deg faktisk er borte. Når det er sagt, så lærer du å leve med det, og minnes han i ting du ser og opplever❤️

Sier ikke at alle pines til døde, men mange med kreft har det ikke behagelig på slutten. At du selv ikke har tenkt over det er ikke min feil. 

Anonymkode: 341b5...440

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min far var enda yngre når han døde, og etterhvert så satt jeg faktisk pris på hvor raskt det skjedde. Var derfor jeg foreslo det. 

Anonymkode: 341b5...440

Ser den :)  Men vi er forskjellige. Kanskje ts en dag gjør det også.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler så med deg, jeg har selv opplevet å miste min pappa brått og helt uventet. Han var aldri syk. I likhet med deg har jeg alltid vært pappajente. Det er mange år siden han døde nå, men jeg tenker litt på ham hver dag. Det første året var jeg nærmest i tåka, gikk på autopilot utenfor meg selv på en måte. Et menneske som er en så kjær, jeg kommer egentlig aldri over tapet av ham. Det kommer nok av at jeg ikke hadde så god støtte i resten av familien når det gjaldt min sorg. Det beste rådet jeg kan gi deg er å la sorgen få ta sin tid, og så håper jeg at du får støtte og empati i all din sorg. Sørgetiden er ikke tidsbestemt. Når jeg snakker om min pappa kan folk finne på å si: ja men det er jo så lenge siden nå. Det er det ikke for meg, et elsket menneske følger en livet ut selv om han er borte. Smerten blekner til vemod etter hvert. Tillat deg å ha det vondt for det har du. Så må du finne din vei videre. Du vil kunne finne glede igjen, le igjen og ha et bra liv. For din pappa vil at jenta hans skal ha det bra, det kan du være helt sikker på! Du har mye å leve for, ditt liv er verdifullt. Det er vanskelig dette med sorg for alle sørger på sin måte, føler det på sin måte, har sine personlige minner. Jeg har lært meg at det er godt å tenke på alle gode minner. Du befinner deg i sjokkfasen nå. Du vil få det bedre..

Varm klem og alt godt til deg.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor klem til deg♥️

Mister også min pappa brått for fem år siden. Selv om det ikke føles sånn nå blir det faktisk litt bedre for hver dag, og det er godt å sitte igjen med mange gode minner – selv om det selvsagt fortsatt er tungt til tider!

Anonymkode: 03fb1...daa

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange varme tanker går til deg :hug: Det er en så sjokkartet opplevelse, og vanskelig å bearbeide, men jeg håper at dere støttet hverandre i denne vanskelige tiden, 

Anonymkode: f5fa4...c2e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Igjen, tusen takk for alle gode ord :hjerte: det hjelper mer enn dere tror :hjerte:

Ting går etter forholdene greit. Jeg vet han er død, men samtidig venter jeg bare på at han skal komme hjem. :( Heldigvis har vi i familien god støtte i hverandre og er sammen hver dag. Jeg har også begynt å skrive dagbok hjemme, for å ha et sted å lufte tankene litt. 

Vi har mange gode minner og mange bilder, så vi mimrer mye. Heldigvis vet vi alle hvor mye pappa elsket oss og hvor mye vi elsket han, så det er ingen ubesvarte spørsmål eller følelser vi lurer på i den sammenheng, og det er godt! Vi har alltid hatt et fantastisk familiebånd, så vi vet også hva han ville sagt, gjort og ønsket for oss i denne situasjonen, så vi prøver å tenke på det når alt er tungt :hjerte: ts

Anonymkode: 90f06...ee3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Sender en klem !

jeg mistet min mor når jeg gikk gravid , om du vil ta kontakt så gjør det :) 

jeg vet kanskje hvordsn du har det !! 

Lykke til med tiden som kommer .. Det vil bli bedre selv om du ikke klarer å se det nå.. 

Kondolerer klem 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Så trist😔 Varm klem til deg❤️

Anonymkode: 53d4c...f30

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...