Gå til innhold

Pappa døde plutselig


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har så vondt. Jeg bare gråter og klarer ikke å tenke på noe annet enn min kjære, fine pappa.

For snart to uker siden ringte mamma midt på natten. Jeg skjønte med en gang at noe hadde skjedd. Beskjeden om at pappa var død, går igjen og igjen i hodet mitt. Han døde helt brått og uventet hjemme. 

Pappa ble kun 50 år. Igjen sitter mamma, min lillesøster, meg, hans barnebarn på 2 år og lillebror er i magen. 

Jeg har alltid vært pappa-jente, han har alltid vært den med gode råd, han kunne og visste "alt", og han var min store trygghet her i livet. 

Jeg klarer bare ikke å forstå han jeg aldri kan ringe han igjen, aldri sende en melding, aldri sende en snap av barnebarnet han var så stolt av... jeg ser på bilder av han hele tiden og tenker på alle gode minner vi har hatt. Og tenker på alt som skulle skje fremover... 

Sist jeg var gravid døde morfaren min brått og uventet, og denne gangen pappa. 

Pappa var bare snill og god. Alt føles så urettferdig.

Kan ikke forstå at livet noen gang kan bli normalt igjen :( 

Anonymkode: 90f06...ee3

  • Liker 4
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Stor klem. Ta vare på hverandre i sorgen. ❤️

Anonymkode: 8a359...c5a

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så utrolig trist, støtt dere til hverandre i sorgen og ta vare på alle gode minner ❤

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føles helt uvirkelig å miste noen man står nær. Mistet selv bestemor som jeg vær meget nær i oktober og det har ikke helt gått opp ennå.. Føles ut  som jeg er midt i mellom noe.

Det vil være vanskelig for deg, men du og familien din vil holde hverandre oppe i denne vonde tiden. Vær der for hverandre, bruk tiden til hjelp. La minnene av den gode pappaen din leve videre i barna dine.

Stor klem til deg:dagens-rose:

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så vondt å miste noen nære, har selv opplevd det for noen år siden. Jeg jeg har vekslet mellom å være lei meg, sint (selv om det ikke var hennes feil at hun døde), mimret over gode minner, ledd over morsomme minner, og etterhvert har tiden hjulpet meg til at de vonde følelsene har blitt mindre, og jeg tenker mer på de gode minnene. Selv om jeg ofte tenker på henne, spesielt om det er noe jeg gjerne ville vist henne, fortalt henne eller opplevd sammen med henne. 

For meg hjalp det å snakke til henne, både når jeg har vært sint, lei meg eller noe jeg ville fortelle henne. Jeg vet jo ikke om hun hører meg, men uansett gjør det godt å få ut følelsene og tankene jeg har. 

Stor klem til deg:hjerte:

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig trist å lese😢❤️🌹❤️ Ta vare på hverandre❤️

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen :hjerte: det gjør godt å kunne skrive litt og få fine tilbakemeldinger, selv fra ukjente mennesker :hjerte: ts

Anonymkode: 90f06...ee3

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det må ha vært helt forferdelig å få den beskjeden, sender deg støtte og omtanke, håper du kan finne støtte i dine venner og familie nå i påsken ❤❤

Anonymkode: 0c8a7...542

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i en lignende situasjon❤️ Det er verst nå, men det vil gå bra ❤️

Anonymkode: f7c6d...d39

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Trøsteklem til deg 😀 det kan kanskje virke litt rart nå, men hva med å prøve å vri hans plutselig død til noe “positivt”? Det gikk raskt, han merket lite, lite smerter osv. Tenk på de som ligger å pines til døde fulle av kreft. 

Anonymkode: 341b5...440

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trøsteklem til deg 😀 det kan kanskje virke litt rart nå, men hva med å prøve å vri hans plutselig død til noe “positivt”? Det gikk raskt, han merket lite, lite smerter osv. Tenk på de som ligger å pines til døde fulle av kreft. 

Anonymkode: 341b5...440

Det går ikke nå nei. Smerten over å aldri mer kunne se sin kjære pappa er altfor stor. Det er helt grusomt vondt nå og de følelsene må hun igjennom. Og med tanke på hvor ung han var. Han skulle levd i noen tiår til. Men joda, det er grusomt med de som dør med store smerter. Sånn sett var han jo heldig. 

Hvordan går det med deg ts? 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, wintergirl skrev:

Det går ikke nå nei. Smerten over å aldri mer kunne se sin kjære pappa er altfor stor. Det er helt grusomt vondt nå og de følelsene må hun igjennom. Og med tanke på hvor ung han var. Han skulle levd i noen tiår til. Men joda, det er grusomt med de som dør med store smerter. Sånn sett var han jo heldig. 

Hvordan går det med deg ts? 

Min far var enda yngre når han døde, og etterhvert så satt jeg faktisk pris på hvor raskt det skjedde. Var derfor jeg foreslo det. 

Anonymkode: 341b5...440

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...