Samboeren er forelsket

[AnonymBruker]

Stakkars barn...

Anonymkode: 83093...b77

[Fru Uperfekt]

7 timer siden, Neinøff skrev:

Det er greit å ha sex med andre, men ikke bli forelsket? Haha, for noe tull. Skal dere først holde på sånn så bør dere vel sette igang med bigami med det samme. Søsterkoner osv. 

Det er en normal regel i åpne forhold

[Fru Uperfekt]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars barn...

Anonymkode: 83093...b77

Hvorfor?

[Hårstrikk79]

Jeg ser på meg selv som en person som har mer enn gjennomsnittet medfølelse og empati for andre menneskers problemer.  Men her har jeg store vanskeligheter med å grave frem noen av delene.  Åpent forhold, for noe fjas! 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Fru Uperfekt skrev:

Det er en normal regel i åpne forhold

For de fleste er det vanskelig å styre om man blir forelsket eller ikke. Om man driver og har sex med andre er det større sjanse for å utvikle romantiske følelser for andre så fremt man ikke er følelsesmessig avstumpet. Da hjelper det ikke med «regler». I tillegg dyrker samboeren til TS denne forelskelsen, og hun har det vondt på grunn av det.

Hvorfor sette seg i denne situasjonen i utgangspunktet?

Anonymkode: 83093...b77

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Fru Uperfekt skrev:

Hvorfor?

Fordi mor har det vondt når far dyrker forelskelsen sin for noen andre. Ingen barn bør vokse opp i et hjem der en av foreldrene har det vondt på grunn av den andre parten.

TS; måten du forklarer deg på tilsier at du ser på deg selv som problemet, ikke samboeren din. Hvorfor har du så lav selvfølelse og lite selvrespekt, og er slike tanker om deg selv forenelig med å være i et åpent forhold mener du?

Anonymkode: 83093...b77

[Rosaprosa20]

Si til han at du ikke ønsker å være hans samtalepartner om akkurat dette. Hvis du vil fortsette å være i dette forholdet, så bør nok samboeren din slutte å snakke om sin nye forelskelse siden det er nettopp følelsene hans som plager deg. Syns ikke det er for mye forlangt. Han har vel andre han kan snakke med om akkurat dette?

[Gjest N-Nøff]

40 minutter siden, Fru Uperfekt skrev:

Det er en normal regel i åpne forhold

Og kjempeteit. Hvis man bor sammen, uten å være sammen, så betyr det jo ikke noe at en av dem blir forelsket i en tredje person. Hvis de skal leve slik, kan jo hun flytte inn til dem, hun også. 

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars barn...

Anonymkode: 83093...b77

Enig i denne! Hvorfor får dere barn når dere kun har fullstendig egoistiske tanker i hodet? Forferdelig!

Anonymkode: ba1aa...38a

[Brannslangen]

Eh, når du har et åpent forhold så er da dette noe du må ha medregnet kunne skje? Begriper meg ikke på dere som er polygame. Et stort poeng med kjærligheten mellom mann og kvinne er jo at den er eksklusiv. Med barn i bildet så er dere begge to hensynsløse idioter etter mitt syn. Dere tenker kun på deres egne hedonistiske behov.

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboeren har vært sammen i ett åpent forhold i mange år nå. Vi har et barn på 2 år og stortrives sammen, men han fortalte meg nylig at han er forelsket i noen andre, men at han ikke vil det skal gå utover forholdet vårt på noen måte. Jeg prøver å være støttende. Jeg har blitt god venn med dama det er snakk om, og prøver å være der som en samtalepartner når det kommer til deres forhold. Men syns det er vanskelig når det er følelser involvert og ikke bare den fysiske delen. Hva burde jeg gjøre for å takle dette bedre? 

Anonymkode: f5669...a78

Ta en dag av gangen.

Anonymkode: 95b83...4da

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke problemet. Virkelig ikke. Hvis du ønsker å dele mannen din med flere så er det jo ikke naturlig st du skal ha enerett på følelsene hans. 

Du kan være så pro polygami du bare vil men når du høkelsesmessig ikke takler at han har følelser for andre så vil dette jo bare ikke fungere.

Gitt at dere alle skal bo sammen så er det jo ikke rettferdig for den andre kvinnen at du skal være hans nummer en. 

Anonymkode: bfca9...59f

[Tøytigern]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboeren har vært sammen i ett åpent forhold i mange år nå. Vi har et barn på 2 år og stortrives sammen, men han fortalte meg nylig at han er forelsket i noen andre, men at han ikke vil det skal gå utover forholdet vårt på noen måte. Jeg prøver å være støttende. Jeg har blitt god venn med dama det er snakk om, og prøver å være der som en samtalepartner når det kommer til deres forhold. Men syns det er vanskelig når det er følelser involvert og ikke bare den fysiske delen. Hva burde jeg gjøre for å takle dette bedre? 

Anonymkode: f5669...a78

Spark han ut.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er sjalusi galt? 

Anonymkode: 85752...a17

Nei, jeg vil ikke si at sjalusi er galt i den forstand. Det er helt vanlig å kjenne på sjalusi og siden det er en ubehagelig følelse så er det mange som ikke vil forholde seg til det å være sjalu og vil heller kvitte seg med den tilsynelatende grunnen til sjalusien. Hvis man velger å se på sjalusien som er symptom som man snakker helt åpent om, så ufarliggjør man det og kan komme til den egentlige årsaken til sjalusien. 

Anonymkode: 284d6...9f2

[AnonymBruker]

Barn bør ikke vokse opp med foreldre som ligger rundt med alt de ser. Barn får med seg at "noe er galt" selv om de kanskje ikke vet akkurat grunnen. Det gjør barna utrygge.

Når man får barn får det jammen være på tide og ikke spre bena for alt som går i to sko. 

Anonymkode: 88f90...136

[Crow1]

Så jeg syns 1. Det er alt for mange dømmende mennesker som ikke svarer ordentlig på denne tråden.

2. Jeg åpner ikke bena for alle, jeg har aldri sex med noen jeg ikke kommer godt overens med, jeg har noen faste som jeg er med, som partneren min alltid vet hvem er. 

3. Vi snakker åpent om alle usikkerhetene, men jeg klarer ikke å gi slipp på den lille sjalusien, men etter pizza kveld i kveld, der vi begge ble tatt like mye vare på, og jeg ikke kjente noen form for forskjellsbehandling så føles det litt bedre. 

4. Hvis du ikke støtter dette, så være snill å ikke kommenter. Jeg er rimelig sikker på at jeg kan oppdra barnet mitt på en sunn og trygg måte. Jeg er selv vokst opp med polyamorøse foreldre som har vært sammen i snart 40 år. Det er nok mye lenger enn mange i denne tråden har vært gift. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Crow1 skrev:

Så jeg syns 1. Det er alt for mange dømmende mennesker som ikke svarer ordentlig på denne tråden.

2. Jeg åpner ikke bena for alle, jeg har aldri sex med noen jeg ikke kommer godt overens med, jeg har noen faste som jeg er med, som partneren min alltid vet hvem er. 

3. Vi snakker åpent om alle usikkerhetene, men jeg klarer ikke å gi slipp på den lille sjalusien, men etter pizza kveld i kveld, der vi begge ble tatt like mye vare på, og jeg ikke kjente noen form for forskjellsbehandling så føles det litt bedre. 

4. Hvis du ikke støtter dette, så være snill å ikke kommenter. Jeg er rimelig sikker på at jeg kan oppdra barnet mitt på en sunn og trygg måte. Jeg er selv vokst opp med polyamorøse foreldre som har vært sammen i snart 40 år. Det er nok mye lenger enn mange i denne tråden har vært gift. 

Komplett umulig for meg og forstå deg, for meg kan det umulig være kjærlighet, som om du mangler sjelsevner.

 

Anonymkode: c194f...e88

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Komplett umulig for meg og forstå deg, for meg kan det umulig være kjærlighet, som om du mangler sjelsevner.

 

Anonymkode: c194f...e88

Og du aner tydeligvis ikke hva du prater om. Ligg heller unna du, og la oss andre polyamorøse svare TS! 

Anonymkode: 284d6...9f2

[SlemUlv]

Hei TS =) 
Jeg lever i et polyfidel forhold, hvor vi alle elsker hverandre like mye
Det man må huske på, er kommunikasjon! Hele tiden, og om alt! Er man usikker, ikke sitt å gnag på det, si fra om det så fort det er en mulighet for det. 
Er man sjalu, sett ord på hvorfor  

Jeg er glad for å lese at det går bedre med deg nå!

Jeg sitter i styret i PolyNorge, som er en forening som jobber for aksept for etisk ikke-monogami, og relasjonsmangfold! Søk oss gjerne opp på fb

[AnonymBruker]

4 timer siden, SlemUlv skrev:

Hei TS =) 
Jeg lever i et polyfidel forhold, hvor vi alle elsker hverandre like mye
Det man må huske på, er kommunikasjon! Hele tiden, og om alt! Er man usikker, ikke sitt å gnag på det, si fra om det så fort det er en mulighet for det. 
Er man sjalu, sett ord på hvorfor  

Jeg er glad for å lese at det går bedre med deg nå!

Jeg sitter i styret i PolyNorge, som er en forening som jobber for aksept for etisk ikke-monogami, og relasjonsmangfold! Søk oss gjerne opp på fb

Hvor mange er dere i forholdet?

Anonymkode: 7f45a...585