Samboeren er forelsket

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren har vært sammen i ett åpent forhold i mange år nå. Vi har et barn på 2 år og stortrives sammen, men han fortalte meg nylig at han er forelsket i noen andre, men at han ikke vil det skal gå utover forholdet vårt på noen måte. Jeg prøver å være støttende. Jeg har blitt god venn med dama det er snakk om, og prøver å være der som en samtalepartner når det kommer til deres forhold. Men syns det er vanskelig når det er følelser involvert og ikke bare den fysiske delen. Hva burde jeg gjøre for å takle dette bedre? 

Anonymkode: f5669...a78

[AnonymBruker]

Det er lov å trekke seg ut av et forhold

Anonymkode: 6a7f4...a8a

[AnonymBruker]

Dumpe han selvsagt. Han er ikke lenger favoritten hans. 

Anonymkode: 5c80a...fb5

[AnonymBruker]

*DU er ikke 

Anonymkode: 5c80a...fb5

[Crow1]

Men vi vil jo fremdeles være sammen, spm var hvordan jeg kan takle følelsene og situasjonen bedre i mitt eget hode... 

[AnonymBruker]

Kanskje han kan slutte å treffe henne hvis det blir for vanskelig for deg. I det minste må han prioritere deg, slik at du føler deg som førstepri. Selv er jeg tilgjenger av å kunne være glad i flere, men jeg tror det kan by på problemer hvis partneren ikke føler seg prioritert og mest betydningsfull/elsket av kjæresten. 

Anonymkode: bdf0a...2ca

[AnonymBruker]

Har aldri følt meg nedprioritert, og vi har middager og filmkveld sammen alle 3. Liker henne veldig godt, men det gnager alltid i bakhodet om han elsker henne mer enn meg osv 

Anonymkode: f5669...a78

[AnonymBruker]

Han må jo slutte å treffe henne. Er ikke det regel 1 i åpne forhold, at dersom man får følelser for noen andre skal man avslutte dette? 

Anonymkode: 05ad1...025

[AnonymBruker]

Ja, og da mener jeg dere må finne en måte slik at du føler deg mest elsket. Dette må han hjelpe deg med. Hva må til for at du skal føle deg mest elsket? Vet du? Jeg er ikke helt sikker på at du kan klare det alene. Altså endre endre tanke/følelsesmønsteret ditt. Jeg tror ikke det er nok. Ikke når han er forelsket i en annen.

Anonymkode: bdf0a...2ca

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Crow1 skrev:

Men vi vil jo fremdeles være sammen, spm var hvordan jeg kan takle følelsene og situasjonen bedre i mitt eget hode... 

Det er jo ikke åpent forhold lenger når han er forelsket. Sa er det ett polyamorøst forhold hvor han har to likestilte partnere. Er det det du vil?

Anonymkode: 454d6...6a2

[AnonymBruker]

Låner det jo han og hun nye som lever i et åpent forhold, hvor du er den ekstra.... 

Anonymkode: f650e...3e8

[Crow1]

Jeg tenker det er en mulighet, så lenge jeg får muligheten til å ha en kjæreste også hvis det skulle bli slik. Var forelsket i en kollega for en tid tilbake, jeg er panseksuell, og kollegaen var dessverre ikke interessert i jenter, noe som er greit. Men partneren min var veldig støttende og hjelpsom hele veien. Så jeg tenker at å utvikle det til et polyamorøst forhold er helt greit. Men jeg vil bare ha en måte å føle meg 100% Okay med det. I stedet for 80%.

De kan ikke unngå å møtes, når de jobber sammen på store prosjekter og ser hverandre på jobb hver dag. Kommer aldri til å spørre ham om å bytte jobb. 

Tenker at hvis dette blir helt greit for meg så ønsker jeg jo at vi potensielt kan flytte sammen alle sammen en dag. 

[Gjest N-Nøff]

Det er greit å ha sex med andre, men ikke bli forelsket? Haha, for noe tull. Skal dere først holde på sånn så bør dere vel sette igang med bigami med det samme. Søsterkoner osv. 

[AnonymBruker]

Trodde dere at det å ligge rundt med andre var en god ide? Dere har jo tillogmed barn sammen. Det er utroskap satt i praksis. Her har dere lekt med ilden, og nå blir dere brent. 

Anonymkode: 1b6a5...841

[tøydokka]

Tror kanskje det finnes bedre forum for spørsmålet ditt..

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Crow1 skrev:

Men vi vil jo fremdeles være sammen, spm var hvordan jeg kan takle følelsene og situasjonen bedre i mitt eget hode... 

Det er noe du må kjenne på og finne ut av selv. Er du ikke ok med det, så er du ikke ok med det. Du må snakke med han, fortelle han om usikkerheten din og at du har litt vansker med å takle situasjonen og følelsene som kommer. Du kan ikke være i et slikt forhold som dette og samtidig holde tankene dine for deg selv. Det finnes ikke noe forhold i verden som er verdt å ødelegge seg selv psykisk. Du må være ærlig med deg selv, partneren din og partneren hans om hvordan du takler dette. 

Anonymkode: 6a7f4...a8a

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboeren har vært sammen i ett åpent forhold i mange år nå. Vi har et barn på 2 år og stortrives sammen, men han fortalte meg nylig at han er forelsket i noen andre, men at han ikke vil det skal gå utover forholdet vårt på noen måte. Jeg prøver å være støttende. Jeg har blitt god venn med dama det er snakk om, og prøver å være der som en samtalepartner når det kommer til deres forhold. Men syns det er vanskelig når det er følelser involvert og ikke bare den fysiske delen. Hva burde jeg gjøre for å takle dette bedre? 

Anonymkode: f5669...a78

Jeg er selv polyamorøs og har nettopp vært gjennom det samme. Anbefaler deg å gå på youtube og søke på polyamory og se de mer seriøse blogg-videoene som omgandler dette. Veldig lærerikt. Melde deg inn i polynorge på FB hvis du ikke allerede er der, der er det mye støtte og erfaringer å hente. Jeg syntes det var nyttig å se noen av foredragene til Esther Perel på youtube som handler om det moderne ekteskapet ig utroskap. I vår situasjon taklet den ene ikke noen aspekter ved åpent forhold/poly og dermed måtte vi legge det bak oss og fortsette i mono relasjon/lukket forhold. Det er i det hele tatt et komplekst tema, men dere har i hvert fall et åpent forhold som utgangspunkt noe som nok kan gjøre det lettere å leve polyamorøst. Du må sørge for å finne ut hva som er grunnen til at du får vanskelige følelser rundt dette, hva er den egentlige underliggende grunnen til at du føler feks sjalusi, har du behov som ikke er dekket? Traumer fra barndom? Tidligere vanskelig parrelasjon? Ubehagelige følelser kan anerkjennes og jobbes gjennom. Å kjenne på sjalusi er vanlig også blant polyfolk, men man jobber med det og kommer over det. Kan du være glad på din kjæres vegne? Klarer du å unne han denne kjærligheten? Klarer han å ivareta deg og deres relasjon samtidig?  

Anonymkode: 284d6...9f2

[AnonymBruker]

Han kan velge deg og la være å treffe hu andre utenom jobben. Hvorfor er ikke det et alternativ?

Anonymkode: 85752...a17

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er selv polyamorøs og har nettopp vært gjennom det samme. Anbefaler deg å gå på youtube og søke på polyamory og se de mer seriøse blogg-videoene som omgandler dette. Veldig lærerikt. Melde deg inn i polynorge på FB hvis du ikke allerede er der, der er det mye støtte og erfaringer å hente. Jeg syntes det var nyttig å se noen av foredragene til Esther Perel på youtube som handler om det moderne ekteskapet ig utroskap. I vår situasjon taklet den ene ikke noen aspekter ved åpent forhold/poly og dermed måtte vi legge det bak oss og fortsette i mono relasjon/lukket forhold. Det er i det hele tatt et komplekst tema, men dere har i hvert fall et åpent forhold som utgangspunkt noe som nok kan gjøre det lettere å leve polyamorøst. Du må sørge for å finne ut hva som er grunnen til at du får vanskelige følelser rundt dette, hva er den egentlige underliggende grunnen til at du føler feks sjalusi, har du behov som ikke er dekket? Traumer fra barndom? Tidligere vanskelig parrelasjon? Ubehagelige følelser kan anerkjennes og jobbes gjennom. Å kjenne på sjalusi er vanlig også blant polyfolk, men man jobber med det og kommer over det. Kan du være glad på din kjæres vegne? Klarer du å unne han denne kjærligheten? Klarer han å ivareta deg og deres relasjon samtidig?  

Anonymkode: 284d6...9f2

Er sjalusi galt? 

Anonymkode: 85752...a17

[heipådegsann]

Lever selv i ett åpent forhold med barn. Men vi har begge to veldig strenge grenser. De to viktigste reglene vi har satt oss er at samboeren _alltid_ skal komme først, er det den minste usikkerhet i en av oss lar vi alle andre forhold ligge til vi har funnet ut av det (avslutter det også hvis vi ikke finner ut av det), og den andre regelen er: blir noen av oss forelsket løper vi begge så fort vi kan i motsatt retning (fordi en forelskelse som ikke pleies dør ut).

Men disse grensene har vi satt oss fordi vi ikke er interessert i et poly-forhold. Du føler ikke på det samme og det er det som er så fint med at vi mennesker er forskjellige. Men jeg tror likevel at det er lurt å være veldig forsiktig her, ikke rush det, men snakk sammen og virkelig prøv å finne ut hva som føles mest rett. Ser for meg at man fort kan brenne seg om man ikke har kontroll på situasjonen 🔥

Ett annet spørsmål er jo hva de andre to tenker om et poly-forhold? Er forelskelsen gjensidig?

Endret 29. mars 2018 av heipådegsann