Juni15 venter baby - ICSI

[Juni15]

Edit: Kort oppsummert: Har vært prøvere siden juni 2015. I mai 2018 ble vi gravide på første forsøk med assistert befruktning (ICSI) og venter baby 25. januar 2019 💕

 

**

Etter å ha vært en snikleser her inne på KG, med noen innskytere her og der i flere måneder, har jeg bestemt meg for å opprette meg en dagbok så jeg kan se tilbake senere.

 

Dette er historien om Juni15 og sambo:

Vi er begge 27 år, og har vært sammen i 8 år. Vi eier en enebolig, som vi deler med vår firbente «Gubben», en 10 år gammel hund. Jeg har drømt om barn så lenge jeg kan huske, selv da jeg var barn gledet jeg meg til å bli voksen og få mine egne. Mens vi studerte, snakket vi mye om å få barn, men var enige om å vente til studiene var ferdig og vi hadde kommet oss på plass.

 

Sommeren 2015

Vi har kjøpt oss leilighet, er i fast jobb og vi er enige om at nå er det på tide. Jeg slutter på p-piller, som jeg har gått på i nesten 10 år, laster ned app for å tracke syklus og går igang med store forventninger.

 

Juni 2016

Jeg er hos privat gynekolog for å ta celleprøve. Nevner også at samboer og jeg har forsøkt i ett år uten resultater, og spør om hun kan ta en titt. Hun titter på eggstokkene, og viser og forteller at alt ser fint ut med eggstokker, poser og alt. Gyn anbefaler å oppsøke fastlege til høsten hvis ingenting skjer. Celleprøve er forøvrig også fin.

 

September 2016

Time hos fastlege. Han mener vi er så unge at vi må vente ett år til før vi får utredning. Jeg får mast meg til hormonprøver som viser at AMH og FSH er som det skal. Vi slår oss ikke til ro med dette, da vi mistenker det kan være noe med samboer siden han hadde en testikkeltorsjon i tenårene. Han oppsøker samme fastlege, og får henvisning til urolog.

 

Oktober 2016

Sædprøve viser få spermier og lav mobilitet. Blir bedt om å levere ny prøve om 3 måneder.

 

Februar 2017

Ny sædprøve viser bra mengde spermier, men lav mobilitet. Samboeren blir bedt om å slutte med nikotin, og det gjør han.

 

August 2017

Mye har skjedd de siste månedene, men selv om vi har hatt mye å gjøre med nytt hus, har ikke prøvingen blitt satt på vent. Ny sædprøve viser bedret mobilitet, men færre spermier totalt. Urolog anbefaler å oppsøke fastlege for å bli henvist videre som ufrivillig barnløse. Forteller mine nærmeste venninner om hva vi er igjennom, noe som er en stor lettelse.

 

September 2017

Jeg reiser til fastlege. Fastlege har permisjon, og møter derfor en vikar. Han virker helt ny, på samme alder som meg selv. Han gjør noe han aldri har gjort før, å henvise videre pga barnløshet. Han er usikker på hvor det skal sendes, så han gir meg en kopi slik at jeg kan ta kontakt med riktig avdeling i etterkant. Henvisningen blir sendt riktig, men vi får avslag fordi henvisningen ikke er skrevet og riktige undersøkelser er ikke gjort.

 

Oktober 2017

Tilbake til fastlege med samboeren slik at alt skal bli riktig. Sambo blir bedt om å ta med sædprøve til legetimen, noe vi synes er veldig rart, siden den alltid skal analyseres innen en time. Får bekreftet fra blodprøvedamene at vi har rett angående prøven, og prøven blir dermed kastet. Henvisning til gyn får vi tilsendt i posten, og den må vi sende videre selv. Sender den videre til alle gyn i Oslo og Akershus, fordi vi er desperate etter å få en rask time. Fertilitetssenteret responderer raskt, og gir oss time allerede en måned senere. Ingen andre kunne tilby oss noe før.

 

November 2017

Besøker Dr Holst på FS, en skjønn mann som bekrefter alle våre tidligere erfaringer. Sædprøve er like dårlig som alltid, mens innvendig ultralyd viser topp stemning. Når han spør hvor lenge det er siden siste mens svarer jeg på millisekunder, og han ber meg med et smil om å ikke telle meg ihjel. Kommentaren blir boret fast i hukommelsen min, en god kommentar til en desperat prøver. Nye blodprøver blir tatt, fordi fastlege ikke visste hvilke prøver vi måtte ta.

 

Desember 2017

Resultater på blodprøvene er klare, og FS henviser videre til det offentlige. Vi vurderer å gjøre behandling privat, men bestemmer oss for å se hvor lang tid det tar og se om vi har tålmodighet.

 

Januar 2018

Får brev fra Ullevål, med innkalling til forsamtale allerede en måned senere. Vi er i ekstase, og rusen sitter i kroppen en hel uke.

 

Februar 2018

Forsamtale på Ullevål hos en merkelig mannlig lege. Først skremmer han oss når han gjennomfører ultralyd, ved å poengtere at det er fullt av væske i den ene eggstokken, og at dette ikke er normalt. Etter å ha summet meg litt, innser jeg det er fordi jeg nærmer meg mens, jeg er midt mellom eggløsning og mens. På de to tidligere ultralydene jeg har vært igjennom har jeg vært mellom mens og eggløsning. Legen virker overrasket når jeg forteller hva jeg tror er årsaken, før han forteller meg at han synes jeg er en smart dame. Han spår oss til en sjanse på 45% i suksessrate på første forsøk. Deretter avslutter han med at han tror vi kan få ett forsøk i mai eller kanskje april, og ber meg ringe inn neste mens. Mens kommer en drøy uke senere, og de reserverer uke 18 for uttak/innsett for oss. Ber meg ringe inn neste mens igjen.

 

Etter å ha hatt lyst til å fortelle min familie om alt siden før jul, klarer jeg endelig å fortelle mamma og søster. Samboer har allerede fortalt sin familie.

 

Mars 2018

Ringer inn mens, og de bekrefter uke 18. Får vite at jeg skal starte medisiner i påska, som er noen usle uker senere. Forstår at det nærmer seg veldig. Jeg har også hatt lyst til å fortelle sjefen hva jeg skal igjennom, for å møte forståelse når jeg er mye borte. Etter at samboer ved en passelig anledning snakker med sin sjef om det samme, setter jeg inn støtet. Veldig uventet forteller sjefen min at hans to barn er laget med prøverørsbehandling, og det kjennes ut som om jeg går ned 10kg på flekken. Han gir mange støttende ord, og forteller at jeg ikke må la terskelen være høy for å bli hjemme hvis det er en dag jeg ikke ønsker å møte verden underveis.

 

Neste lørdag skal jeg begynne med Synarela. Jeg går og venter på alle papirene i posten, men siden det er påske var jeg redd det ikke skulle komme frem i tide. Derfor la de inn e-resept på nesesprayen, så den var jeg på apoteket og kjøpte i går. Nå er jeg så klar som ett egg, og vi er begge veldig spent på veien videre, hvordan kroppen reagerer på hormonene og bare alt egentlig.

[Juni15]

Kanskje litt tidlig å bli stuck i denne bobla. Har sittet hele kvelden her inne på KG og lest dagbøker, andre innlegg og fullført det første dagbokinnlegget. Det blir noen lange måneder hvis det skal vær slik. Samboer er ikke hjemme i kveld, så det er bare Gubben og meg her. Kost meg med noen glass rødvin mens jeg enda kan. Bør kanskje ta han med meg ut og gå en tur i stedet, så vi får lufta oss litt.

[Tonio]

Høres ut som dere har vært igjennom en hel del allerede! Kjedelig at det skal ta så mye lengre tid bare på grunn av inkompetente leger og slikt. Gleder meg til å følge dere på ferden videre.

[Juni15]

I dag kom papirene i posten. Ikke så mye nytt der, siden jeg allerede hadde vært inne på minjournal og sett innkalling til kontroll+sprøyteopplæring. Skal altså tiø Rikshospitalet 16. april Det er jo tre uker til, men tror det kommer til å gå fort, med påske og en fullpakket uke på jobb etter påska.

[Juni15]

I morgen tidlig skal jeg ta første dose med nesespray 

Har vært livredd for å glemme nesesprayen, siden vi reiser på hytta i morgen tidlig. Ba samboeren min minne meg på å ta den med, og da lo han og sa at den kom jeg garantert ikke til å glemme 

[Juni15]

En dagsdose er tatt. Merker ingenting enda, men det er vel kanskje litt tidlig med bivirkninger uansett. Jeg ble overrasket over hvor små sprut det kom fra sprayen, i forhold til en vanlig nesespray. Selv om jeg «ladde» den opp, så det var en vanlig stråle.

[Juni15]

Dag 7 på Synarela:

Fortsatt ingen bivirkninger. Hvis jeg skulle tenke etter noe, så må det være at jeg har vært i veldig godt humør den siste uken. Ellers har det skjedd mye på jobb denne uken, så uken har gått veldig raskt. Håper neste uke også går raskt, så skal vi på kontroll og sprøyteopplæring 16. april (dag 17 på spray)

[Juni15]

Dag 11 på Synarela:

De siste dagene har jeg gått og ventet på TR. Vanligvis har jeg en syklus på 28-31 dager, hvor det oftere er 28 enn 31. Da jeg fikk papirene fra Riksen stod det at jeg måtte melde fra hvis jeg ikke hadde fått det innen 3 dager før kontroll. Null stress, tenkte jeg. Men så kol den aldri. Jeg har kjent at den har vært på vei flere dager nå, med ømme bryster og en natt med vondt i magen. Så begynte jeg å bli redd for at Synarela tullet med meg, og at den skulle forsinke så mye at forsøket ikke kan gjennomføres. Tanken streifet meg at jeg kunne vær gravid, men siden det ikke har skjedd en eneste gang de siste årene, så gadd jeg ikke ta noen test. Men i natt, da kom det endelig. Nesten så jeg ropte hurra! Nå er alt klart, kontrolldagen på mandag kan bare komme! 

[Juni15]

Dag 13 på Synarela:

De siste dagene har jeg vært ekstremt trøtt på ettermiddagen, selv om jeg har lagt meg til normal tid. Lurer på om det er sprayen som begynner å sette sine spor.

[Chickenwings85]

Hei  

Så fint å lese dagboken din. Håper på en haug med oppturer her inne!

Jeg blir helt matt av  lese hvor mye styr det var med fastlege/vikar når det gjaldt utredningen. Dessverre kjenner jeg meg ganske godt igjen. Jeg fikk faktisk avslag på den den første henvisningen om ivf jeg også, fordi legen ikke hadde gjort ting riktig. Herregud, her må man absolutt forsøke å følge med, ta ansvar og ikke minst sette seg inn i alt selv. 

Men heldigvis, nå er jo du i gang. Godt i gang vil jeg jo si. Det blir spennende med kontrolldag på mandag. Får du beskjed da om når du skal starte med sprøyter, tror du? Jeg gikk jo på lang protokoll selv i mitt første forsøk, men jeg husker ikke helt hvilken dag jeg startet (har sikkert skrevet i dagboken min)  

Det blir spennende å følge med på deg her inne. Jeg krysser fingrene for deg. 45% sjanse for å lykkes på første forsøk er jo ikke verst

[Melis87]

Takk for at du deler prosessen deres. Krysser alt jeg har for dere! 

[Juni15]

3 timer siden, Chickenwings85 skrev:

Hei  

Så fint å lese dagboken din. Håper på en haug med oppturer her inne!

Jeg blir helt matt av  lese hvor mye styr det var med fastlege/vikar når det gjaldt utredningen. Dessverre kjenner jeg meg ganske godt igjen. Jeg fikk faktisk avslag på den den første henvisningen om ivf jeg også, fordi legen ikke hadde gjort ting riktig. Herregud, her må man absolutt forsøke å følge med, ta ansvar og ikke minst sette seg inn i alt selv. 

Men heldigvis, nå er jo du i gang. Godt i gang vil jeg jo si. Det blir spennende med kontrolldag på mandag. Får du beskjed da om når du skal starte med sprøyter, tror du? Jeg gikk jo på lang protokoll selv i mitt første forsøk, men jeg husker ikke helt hvilken dag jeg startet (har sikkert skrevet i dagboken min)  

Det blir spennende å følge med på deg her inne. Jeg krysser fingrene for deg. 45% sjanse for å lykkes på første forsøk er jo ikke verst

Hyggelig at du vil være supporter  Ja, det var litt strevsomt med utredningen, heldigvis er jeg ganske sta og bestemt, så å gi opp allerede der var ikke aktuelt.

Spent på kontrolldag på mandag, og regner egentlig med at jeg skal begynne med sprøyter i løpet av neste uke. Jeg vet jo ikke hvor mange dager jeg skal ta sprøyte, men siden det er planlagt uttak en gang i løpet av uke 18 så må jeg jo starte neste uke hvis jeg må ta sprøyter i to ukers tid. Forventet eggløsning er 24. april, så må jo uansett starte før den tid, så jeg ikke får naturlig eggløsning.

Håper virkelig at alt går bra med en gang, selv om jeg forsøker å være forberedt på at vi må igjennom flere runder.

[Juni15]

4 minutter siden, Melis87 skrev:

Takk for at du deler prosessen deres. Krysser alt jeg har for dere! 

Tusen takk, og takk for at du støtter

[Juni15]

Dag 16 på Synarela:

Fortsatt lite bivirkninger, og trøttheten har jeg ikke merket nå i helga. I morgen er det kontrolldag på Riksen, er veldig spent på hvordan sprayen har virket inn på kroppen siden jeg ikke har merket noe. Satser på at alt er bra.

Jeg er også litt nervøs for sprøytestart. Usikker på hvilken dag jeg skal starte, men skal i hvert fall ha opplæring i morgen. Glad jeg ikke har sprøyteskrekk. Har bestemt meg for at jeg skal klare å sette sprøytene selv, siden samboeren og jeg ikke er med hverandre noen kvelder i uka. Men han skal være med i morgen allikevel, godt at han vet hvordan det skal gjøres i tilfelle jeg ikke klarer å gjøre det selv første gangen.

I det siste har jeg også begynt å tenke på den fysiske formen min. Da vi begynte prøvingen for flere år siden trente jeg aktivt flere dager i uka. Graviditet var også en av motivasjonsfaktorene for trening. Men det siste året har det vært mange andre ting som har tatt min fritid, og det synes på både vekta og magen. Så nå vil jeg starte opp igjen, med lengre turer og jogging for å komme meg i bedre form.

[Juni15]

Dag 17 på Synarela:

Kontroll på Riksen gjennomført. Starter med sprøyte på onsdag, Puregon 125. Skal gå på den frem til neste tirsdag, da skal jeg på kontroll igjen. Begynte plutselig å tenke på eggløsning. Har forstått at noen går på en sprøyte for å modne egg og en for eggløsningshemmnde. Eller er de kombinerende? For jeg venter naturlig eggløsning neste tirsdag.. 

Forøvrig sa legen at jeg har livmor som peker innover, og forstod at det er bra uten at han sa noe mer om det.

[Juni15]

Dag 20 på Synarela, dag 2 på Puregon:

I går tok jeg den første sprøyten med Puregon, samtidig som jeg trappet ned sprayingen til et spray morgen og kveld. Jeg var ganske nervøs før jeg skulle ta sprøyta, som jeg bestemte meg for å ta kl 21. Jeg ville gjerne sette sprøyta selv, slik at jeg ikke er avhengig av samboeren hver kveld. Men han var allikevel veldig involvert, og hjalp meg med det meste. Stod ved siden av meg og åpnet flaska med antibakteriell, rakte meg sprøyta, tok den imot når jeg var ferdig osv. I det jeg skulle sette sprøyta stoppet jeg opp litt fordi jeg var usikker, men da gjentok samboeren hva sykepleieren sa til meg: «Når du først har bestemt deg for å sette sprøyta, må du bare gjøre det med en gang i en bestemt bevegelse». Så var den satt, og det gikk veldig fint. Ikke særlig vondt heller, bare ett lite stikk idet spissen traff huden.

Ellers fant jeg heldigvis ut at grunnen til at jeg ikke har fått eggløsningshemmende sprøyte er fordi jeg går på Synarela, og at den gjør samme nytta. De spesifiserte veldig tydelig at jeg ikke måtte slutte å ta den, men rart de ikke sa hvorfor. Jeg hadde vel forøvrig ikke tenkt på dette i det hele tatt hvis jeg ikke hadde lest så mye her inne på KG.

[Juni15]

Dag 21 på Synarela, dag 3 på Puregon:

I morges kjente jeg på kvalmen, den satt i fra ca kl 9-14. Ikke så ille at det kjentes ut som jeg skulle kaste opp, men bare som en uggen følelse. Egentlig ble jeg litt glad, endelig noen bivirkninger som er relatert til en graviditet. Har så store forventninger til dette forsøket.

[Juni15]

Dag 23 på Synarela, dag 5 på Puregon:

I går kveld var jeg på middag hos noen venninner, første sprøyte utenfor mitt eget hjem. Alle de andre vet at vi holder på med assistert befruktning, og med flere av jentene innenfor helsevesenet har de kanskje over gjennomsnittet interessert. De var også veldig nysgjerrige på når vi skal ha uttak og innsett, så jeg sa ifra at jeg ikke ønsker spørsmål fremover om jeg er gravid (som har vært tilfelle siden de fikk vite at vi prøvde i fjor) og at jeg heller har lyst til å fortelle det selv når vi er klare for det. Det var som om det gikk opp et lys for de, at de ikke har tenkt på det sånn før  

[Tonio]

Det er fort gjort å glemme vekk at selv om man driver med sprøyter også videre så er det fortsatt en graviditet. Det er jo kjempespennende å få høre om sprøyter, innsett og slikt. Skjønner godt at de glemmer seg litt vekk, enda godt du greide å forklare det til dem. Jeg er helt sikker på at de kun mener godt. 

[Juni15]

11 timer siden, Tonio skrev:

Det er fort gjort å glemme vekk at selv om man driver med sprøyter også videre så er det fortsatt en graviditet. Det er jo kjempespennende å få høre om sprøyter, innsett og slikt. Skjønner godt at de glemmer seg litt vekk, enda godt du greide å forklare det til dem. Jeg er helt sikker på at de kun mener godt. 

Ja, de mener alt godt med det, og veldig hyggelig at de er interessert i å høre. Så det er jeg glad for  Tror forventningsstyring er viktig, ikke så enkelt å se for seg hvordan det oppleves når man ikke har vært gravid før. Og folk er jo også veldig forskjellig, hvor noen er ganske åpne om alt, mens andre helst vil holde ting litt for seg selv