Hva gjør man når man hater sine foreldre?

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med foreldre som aldri hadde særlig empati når jeg hadde det vanskelig, vi snakket aldri om dypere ting eller følelser. Jeg kunne aldri åpne meg eller finne en skulder å gråte på. Kommentarer og nedrakking av utseende skjedde stadig vekk. Jeg hadde en periode som ungdom med bleket hår og mye brunkrem og da moren min så et bilde så kunne hun si hvor stygg jeg var og at jeg så ut som en hore. I tillegg kommer gjerrighet og løgner. 

Jeg er nå student og er av og til hjemme, nå føler jeg at miljøet hjemme er giftig. Det er ingen varme eller noen som unner hverandre noe godt. Moren min kan bli sur for et eller annet og så overse og være sur i flere dager. I tillegg kommer beskyldninger om at jeg ikke har klart å komme inn på et så godt universitet (i utlandet) som jeg faktisk har fordi jeg ikke er interessert i å rapportere om alt jeg får av karakterer, da jeg rett og slett ikke ønsker dem inn i livet mitt på den måten. Stille meg åpen for kommentarer og kritikk. De sa også før jeg søkte at jeg ikke ville klare kravene. Og da jeg kom inn at jeg sikkert ikke ville fullføre. At jeg kanskje hadde sluttet. Jeg spurte hvordan jeg da overlevde økonomisk og moren min sa at jeg var prostituert. Det første hun kom opp med liksom. Stadig nedpsyking og manipulering. 

Jeg er rett og slett lei. Utbrent. Forbannet over at økonomi tvinger meg til å bo hjemme i perioder og tråkke oppe i dritten. Rippe opp i gamle sår. Dette vil aldri endre seg. Vi får aldri et godt forhold og jeg føler egentlig bare bitterhet ovenfor dem. Jeg savner dem aldri når jeg er lenge borte.

Burde jeg kutte tvert? Når jeg har fått jobb og har fjernet alle tingene mine hjemmefra føler jeg ikke at jeg har lyst til å komme på besøk. Enn så lenge trenger jeg dem for å ha bolig i ferier osv.Et annet problem er at jeg hadde fått dårlig samvittighet av å kutte dem ut da det samtidig går utover mine besteforeldre. De er riktignok i 90-årene og de har antagelig ikke så mange år igjen. 

Hva er riktig her? Har prøvd å snakke med dem men det er ikke noe kommunikasjon. Ender bare med beskyldninger. 

 

Anonymkode: 8f2a4...33c

[Gjest Catalina Culès]

Kutt kontakten, tvert. Det er det beste.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Catalina Culès skrev:

Kutt kontakten, tvert. Det er det beste.

Så du synes oppførselen kvalifiserer til det?

Anonymkode: 8f2a4...33c

[Gjest Catalina Culès]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Så du synes oppførselen kvalifiserer til det?

Anonymkode: 8f2a4...33c

Ja, på alle punkter.

[Lou Salome]

Jeg hadde aldri bodd sammen med eller besøkt noen som kalte meg prostituert eller insinuerte at jeg var det, korte perioder eller ikke. Det er ikke verdt de pengene. Besøk besteforeldrene dine og bo på sofa der. Kan du ikke bo på hybelen din i feriene? Må du hjem til Norge i det hele tatt?

[hotellpute09]

Om du ikke føler relasjonen er god og sunn for deg, om du ikke kan väre deg selv i den, burde du kutte den ut.

Bare fordi noen er våre foreldre så betyr ikke det at vi må ha dem i livet vårt for alltid. Akkurat som man noen ganger gjør opp et regnskap over venner, så må man også gjøre det ovenfor familie.

Det er veldig vondt og du kommer til å savne dem, men jeg tror du vil få det bedre etterhvert.

[AnonymBruker]

Det går jo an å kutte kontakten ned til ett minimum, altså det du må for å ha kontakt med andre i familien og.

Anonymkode: 16de5...596

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Lou Salome skrev:

Jeg hadde aldri bodd sammen med eller besøkt noen som kalte meg prostituert eller insinuerte at jeg var det, korte perioder eller ikke. Det er ikke verdt de pengene. Besøk besteforeldrene dine og bo på sofa der. Kan du ikke bo på hybelen din i feriene? Må du hjem til Norge i det hele tatt?

Det er sykt at hun tillater seg å si slikt. Hva feiler det henne egentlig? Kalle sitt eget barn prostituert uten å ha noe som helst grunnlag? Besteforeldrene mine bor langt unna og det er ekstremt dyrt å bo på hotell i flere uker. Ja jeg må hjem til Norge i blant dessverre. Det er enormt frustrerende for jeg er nesten bare på rommet og føler meg fanget. Den gufne atmosfæren som er i veggene. Den er så giftig. 

Anonymkode: 8f2a4...33c

[AnonymBruker]

Huff, jeg får vondt av deg, TS! Jeg forstår deg så lidlig godt. Nå er ikke foreldrene mine like ille som dine, men jeg kjenner meg igjen i mye og vet en hel del om hvordan det føles med slike giftige relasjoner. Men absolutt alt i livet mitt ble mye bedre etter jeg kuttet kontakten til disse giftige relasjonene. Nå ser jeg dem når jeg må - som er veldig sjeldent, som regel i begravelser liksom. 

Kutt dem ut til det minimum du trenger, og når du ikke trenger bo der i ferier, eller må ha kontakt pga andre i familien o.l, pakker du tingene dine og ser deg ikke tilbake. 

 

Anonymkode: 8456d...379

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff, jeg får vondt av deg, TS! Jeg forstår deg så lidlig godt. Nå er ikke foreldrene mine like ille som dine, men jeg kjenner meg igjen i mye og vet en hel del om hvordan det føles med slike giftige relasjoner. Men absolutt alt i livet mitt ble mye bedre etter jeg kuttet kontakten til disse giftige relasjonene. Nå ser jeg dem når jeg må - som er veldig sjeldent, som regel i begravelser liksom. 

Kutt dem ut til det minimum du trenger, og når du ikke trenger bo der i ferier, eller må ha kontakt pga andre i familien o.l, pakker du tingene dine og ser deg ikke tilbake. 

 

Anonymkode: 8456d...379

Hvordan var deres relasjon? Hvordan reagerte de da du kuttet det meste av kontakt? Det er kanskje det beste. Men samtidig hadde det vært greit å bare ikke ha nummeret eller kontakt i det hele tatt. Bare det at de kan kontakte meg når de vil føles som en belastning.

Anonymkode: 8f2a4...33c