Problemer mellom far og sønn

[AnonymBruker]

Sønnen min er nå 15 år, å han nekter å ha kontakt med faren lengre. Selv om han innerst inne er veldig glad i han orker han ikke mer sier han. 

Problemene startet da far fikk ny kjæreste for 7-8 år siden. Hun tok styringa fra dag en og har vist tydelig at hun ikke liker meg. Møtes vi i forbifarten hilser jeg, hun snur ryggen til å går. Sånn er hun mot flere i hans familie også. Er slitsomt dette, har prøvd å mekle mellom dem hele tiden, ikke snakket stygt om noen av dem heller. Eneste sønnen min ønsker er alenetid med faren sin, så de kunne laget noen minner bare de to. Men samboeren hans insisterer på at skal noe skje, skal hans 2 småsøsken være med. Det resulterer i at far må bruke tiden på dem(småhyper å klengete) istede for å kunne prate med sønnen vår om alt han ønsker å prate med faren om.. 

Hva kan vi gjøre? Sønnen min vil ikke ha noe med faren å gjøre nå. Føler meg fanget i midten uten noen utvei.. Synes dette er veldig synd 

Anonymkode: 6ba54...613

[AnonymBruker]

15-åringen er voksen og smart nok til å forstå forhold mellom mennesker. Han føler nok med rette at faren ikke prioriterer han og står opp for han

Er ikke særlig mye du kan gjøre, den eneste som kan gjøre noe er faren hans. Faren hans kan sette ned foten og møte sønnen sin. Så lenge han ikke gjør det vil sønnen ta det som et bevis på at han ikke er viktig nok og ikke betyr nok. 

Du kan alltids snakke med sønnen din om at noen mennesker har problemer med å sette grenser og stå opp for seg selv, men at det ikke betyr at de ikke bryr seg om en. Om sønnen din synes det er ok å ha et forhold til faren sin der han selv er den voksne, mens faren er feigingen som ikke slåss for sønnen din, så kan jo det fungere. Men jeg tenker at det vil skape en bitter sønn uansett hvordan du gjør det. Kanskje lurt å lære sønnen din hvordan noen mennesker ikke tørr stå opp for det som er riktig uansett. Det er viktig å forstå hvorfor andre mennesker tar dårlige valg, uten at det betyr at man skal akseptere eller tilgi de dårlige valgene

Anonymkode: a4160...ebc

[EvaLena]

Føler med deg og sønnen din. Min eks er minst likedan. Han kan kun snakke med våre unger på mobil mens han er på jobb. Ungene får ikke lov å besøke han da dama hans og våre barn ikke liker hverandre.  

Sånne folk skulle faen meg blitt straffet 😡😡😡Aldri i mitt liv om jeg ville latt en mann styre meg på den måten. 

Unger skal komme først uansett.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

15-åringen er voksen og smart nok til å forstå forhold mellom mennesker. Han føler nok med rette at faren ikke prioriterer han og står opp for han

Er ikke særlig mye du kan gjøre, den eneste som kan gjøre noe er faren hans. Faren hans kan sette ned foten og møte sønnen sin. Så lenge han ikke gjør det vil sønnen ta det som et bevis på at han ikke er viktig nok og ikke betyr nok. 

Du kan alltids snakke med sønnen din om at noen mennesker har problemer med å sette grenser og stå opp for seg selv, men at det ikke betyr at de ikke bryr seg om en. Om sønnen din synes det er ok å ha et forhold til faren sin der han selv er den voksne, mens faren er feigingen som ikke slåss for sønnen din, så kan jo det fungere. Men jeg tenker at det vil skape en bitter sønn uansett hvordan du gjør det. Kanskje lurt å lære sønnen din hvordan noen mennesker ikke tørr stå opp for det som er riktig uansett. Det er viktig å forstå hvorfor andre mennesker tar dårlige valg, uten at det betyr at man skal akseptere eller tilgi de dårlige valgene

Anonymkode: a4160...ebc

Jeg opplevde dette fra min mor, og det er så vondt. Skjedde av andre grunner enn hva TS skildrer her, men å ikke bety eller være viktig for forelderen din er skikkelig smertefullt. Jeg blir emosjonell bare av å skrive dette enda jeg har tippet 30.

Jeg synes rådet under det jeg hevet ut er godt, jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg noe slikt da jeg var ung. Tror kanskje jeg også ville føyd til at det er greit for sønnen din og sette grenser for å beskytte seg selv også. Men tror også jeg ville fått far på tomannshånd, ikke angrip ham, men støtt ham heller i å stå opp for seg selv. Vil tro han allerede er ganske nedbrutt når han ikke klarer å stå opp for forholdet til sønnen sin.

Anonymkode: 037cc...80a

[AnonymBruker]

Har sagt til far at jeg er lei av å kjempe for at sønnen vår skal ha kontakt. Lei av å få høre at jeg saboterer, som da jeg ikke satte en hylende hysterisk gutt på bussen(over 2 timers tur) så det ikke ble samvær. Han kan også gi beskjed bare timer før bussen kommer at det ikke passer. Måtte engang ringe i panikk til farmor, om hun var hjemme så sønnen min kunne dra til henne. Da hadde far og samboeren dratt bort, enda han visste sønnen skulle komme!

Han besøker aldri sønnen når de kjører forbi heller. Ikke gir han beskjed eller spør om sønnen vil være med på byturer. Ikke i bursdager engang! Har heldigvis ett godt forhold til resten av familien hans, så sønnen min får treffe tanter og onkler, søskenbarn og besteforeldre,og vi får stort sett med oss det som skjer. Men der også har konflikten påvirket. Farmor tør ikke be sønnen min på overnattingsbesøk lengre pga faren blir sint og påstår vi har lurt han. Men jeg mener at hvis sønnen min vil besøke farmor en helg som ikke var pappahelg, så får han gjøre det. Far mener sønnen skal være kun hos han når det er pappahelg, ikke dra på besøk til familie, da kan heller familien komme til dem hvis de vil treffe sønnen. Så å da bli sint når det ikke er "hans" helg skjønner jeg ikke

Anonymkode: 6ba54...613

[AnonymBruker]

Huff, en veldig lei situasjon. Om det hadde vært mitt barn hadde jeg sendt en sms til far og sagt det som det er! Og om gutten ikke vil til far, nei, da vil han ikke og burde ikke tvinges. Da kan han heller kose seg hjemme hos deg  du kan jo også bestille time på familievernkontoret slik at du, far og gutten får snakket sammen  

Anonymkode: 856e3...6d2

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har sagt til far at jeg er lei av å kjempe for at sønnen vår skal ha kontakt. Lei av å få høre at jeg saboterer, som da jeg ikke satte en hylende hysterisk gutt på bussen(over 2 timers tur) så det ikke ble samvær. Han kan også gi beskjed bare timer før bussen kommer at det ikke passer. Måtte engang ringe i panikk til farmor, om hun var hjemme så sønnen min kunne dra til henne. Da hadde far og samboeren dratt bort, enda han visste sønnen skulle komme!

Han besøker aldri sønnen når de kjører forbi heller. Ikke gir han beskjed eller spør om sønnen vil være med på byturer. Ikke i bursdager engang! Har heldigvis ett godt forhold til resten av familien hans, så sønnen min får treffe tanter og onkler, søskenbarn og besteforeldre,og vi får stort sett med oss det som skjer. Men der også har konflikten påvirket. Farmor tør ikke be sønnen min på overnattingsbesøk lengre pga faren blir sint og påstår vi har lurt han. Men jeg mener at hvis sønnen min vil besøke farmor en helg som ikke var pappahelg, så får han gjøre det. Far mener sønnen skal være kun hos han når det er pappahelg, ikke dra på besøk til familie, da kan heller familien komme til dem hvis de vil treffe sønnen. Så å da bli sint når det ikke er "hans" helg skjønner jeg ikke

Anonymkode: 6ba54...613

Høres ut som faren til min datter. 

Jeg hadde bedt han komme å hente sønnen sin om han ønsket samvær.  Hadde aldri satt han på bussen igjen etter den hendelsen. 

Anonymkode: 846f7...b15