Å skjule rusbruk.

[Guidet Kvinne]

Fint forslag. 

 

Samtidig psykisk lidelse og rusmisbruk er veldig krevende. Dessverre er det fortsatt sånn i Norge i dag at det som oftest behandles separat, tilhører forskjellig lovverk osv. 

Fortsett kontakten med behandler ts. Det er bra jobba av deg. Om du ikke får respons tilbake betyr det ikkenødvemdigvis at de ikke har hørt på deg, det kan f eks handle om taushetsplikt. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar dere som har svart her. Jeg får snakke med noen igjen og fortelle igjen om mine mistanker. Da h*n ringte i kveld hørte jeg igjen denne stemmen og aggresjoen. Jeg så at jeg ville snakke med behandleren, og da ble h*n rasende og la på. Da fikk jeg hvertfall vondt i maven. Men det er det jeg gjør. Takk igjen.

Anonymkode: b3388...85b

Selvfølgelig blir han/hun rasende når du ber om å få snakke med behandleren fordi du dømmer han/hun og er "ute etter å ta han/hun". Forstår jo at du bare vil hjelpe og er bekymret, men det er sånn det føles for vedkommende, at du er ute etter å TA han/hun og at alle har mistillitt og ser på han/hun som et null. Tro meg, jeg har vært i vedkommendes sko.
Personen er myndig og å kreve å få snakke med behandler er utrolig respektløst, selvom du har de beste intensjoner bak.

Det er såklart muligheter for at personen har ruset seg på perm , men det oppdages uansett av de ansatte ved instutisjonen, så det er ikke noe du egentlig skal legge deg opp i. For personer i en sånn livssituasjon så er det viktig at de som er rundt støtter en, heier på en, viser at man har tillitt og tro på at personen kan klare dette, og ikke at de viser mistanker, nedverdigelser og dømminger om at "nå er du rusa igjen".
Hvis personen er på instutisjon for psykiske problemer kan det også være medisinene man får der som gjør at du oppfatter personen rusa. Jeg har vært innlagt på psyk to ganger og rusrehab 1, og på psyk så fikk vi alle litt av noen cocktailer med medisiner. Jeg gikk i utgangspunktet kun på antidepressiva, men fikk beroliggende, sovemedisiner, angstdempende og en uke til og med antipsykotika som fungerer som hypnotikun (jeg var ikke psykotisk, eller hadde angst, eller problemer med å sove).
Det var nesten som et gamlehjem der man bare får medisiner for at de ansatte ikke skal trenge å forholde seg til de menneskelige behovene man har, som faktiske samtaler, kun samtaler som man er pasient osv.
Vi var 8 på avdelinga jeg husker best, han ene kalte vi bare snøvlern til slutt, for han gikk bare å snøvla og pleide å sovne i stolen i fellesstua etter sin kveldscocktail med medisiner, og en annen så vi lite til fordi han bare satt på rommet sitt, de gangene han var ute så var han monoton og slapp, og fortalte meg på røykeplassen en dag at de hadde satt han på 8 medisiner og at han følte seg som en forsøkskanin. Han gikk også i utgangspunktet kun på 2 medisiner, men så fikk han fler, fikk bivirkninger for de og fikk medisiner for de bivirkningene, fikk bivirkninger for de og fikk medisiner for bivirkningene, i stedet for å skrives av medisinene.
Du sier at personen er sløv, og at han har brukt ghb, men ghb gjør ikke at man snøvler og er sløv på den måten, så det er nok pillebruk, enten med eller uten resept. Evn hasj , som ikke er uvanlig for de som har brukt hardere stoffer, eller har adhd å roe seg ned på i en overgangsfase eller som erstatning.

Det beste du kan gjøre er å aldri dømme eller vise synlig skepsis til personen. Aldri anta synlig at den er ruset, ikke anklage, ikke glo i øynene for å prøve å avsløre noe. Personen får gjøre som han/hun vil, og det beste du kan gjøre er å ta med personen på vanlige ting, enten det er en tur i butikken, en kjøretur, en tur på Ikea, en tur på museum, dra på gocart en dag så personen får adrenalin og glede fra andre ting enn rus, kjøpe en hylle på ikea personen skrur sammen eller en dag på klatrevegg så personen får mestringsfølelse og føler seg som noe annet enn et null (og da like gjerne kan ruse seg mere ned i dritten når man føler seg som et null)  , og prøve å normalisere personen så godt som mulig ved hjelp av aktiviteter, hverdagslige ting, hverdaglige samtaler om ditt og datt, og ikke behandle personen som en syk rusmisbruker du vet at driver å ruser seg bak ryggen din, for dette merker man, og når de man har rundt seg mister troa på en og skiller seg mere fra en ved å gjøre det til "deg og oss" /rusmisbrukern og oss anlige, så trekker man seg bare enda mere vekk fra vanlige folk og vanlige aktiviteter og venner, og mere til rusen og dårlig miljø igjen fordi man føler seg så fremmed og mistenkeliggjort og sett ned på av andre.

Håper at det går bedre for barnet ditt snart og krysser fingrene for dere!
Men ikke glem at du er ikke behandleren, du er moren, og skal vise støtte og kjærlighet, ikke behandle han som en pasient eller narkoman. Selvom du mener det med kjærlighet til grunn, så oppfattes det ikke sånn av mottakeren.

Anonymkode: 218f3...fa6

[AnonymBruker]

Kan anbefale tilbudet på Retretten med akupunktur mot abstinenser, gruppe samtaler, solo samtaler, aktiviteter og utflukter om dere holder til i Oslo.

Anonymkode: 218f3...fa6

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig blir han/hun rasende når du ber om å få snakke med behandleren fordi du dømmer han/hun og er "ute etter å ta han/hun". Forstår jo at du bare vil hjelpe og er bekymret, men det er sånn det føles for vedkommende, at du er ute etter å TA han/hun og at alle har mistillitt og ser på han/hun som et null. Tro meg, jeg har vært i vedkommendes sko.
Personen er myndig og å kreve å få snakke med behandler er utrolig respektløst, selvom du har de beste intensjoner bak.

Det er såklart muligheter for at personen har ruset seg på perm , men det oppdages uansett av de ansatte ved instutisjonen, så det er ikke noe du egentlig skal legge deg opp i. For personer i en sånn livssituasjon så er det viktig at de som er rundt støtter en, heier på en, viser at man har tillitt og tro på at personen kan klare dette, og ikke at de viser mistanker, nedverdigelser og dømminger om at "nå er du rusa igjen".
Hvis personen er på instutisjon for psykiske problemer kan det også være medisinene man får der som gjør at du oppfatter personen rusa. Jeg har vært innlagt på psyk to ganger og rusrehab 1, og på psyk så fikk vi alle litt av noen cocktailer med medisiner. Jeg gikk i utgangspunktet kun på antidepressiva, men fikk beroliggende, sovemedisiner, angstdempende og en uke til og med antipsykotika som fungerer som hypnotikun (jeg var ikke psykotisk, eller hadde angst, eller problemer med å sove).
Det var nesten som et gamlehjem der man bare får medisiner for at de ansatte ikke skal trenge å forholde seg til de menneskelige behovene man har, som faktiske samtaler, kun samtaler som man er pasient osv.
Vi var 8 på avdelinga jeg husker best, han ene kalte vi bare snøvlern til slutt, for han gikk bare å snøvla og pleide å sovne i stolen i fellesstua etter sin kveldscocktail med medisiner, og en annen så vi lite til fordi han bare satt på rommet sitt, de gangene han var ute så var han monoton og slapp, og fortalte meg på røykeplassen en dag at de hadde satt han på 8 medisiner og at han følte seg som en forsøkskanin. Han gikk også i utgangspunktet kun på 2 medisiner, men så fikk han fler, fikk bivirkninger for de og fikk medisiner for de bivirkningene, fikk bivirkninger for de og fikk medisiner for bivirkningene, i stedet for å skrives av medisinene.
Du sier at personen er sløv, og at han har brukt ghb, men ghb gjør ikke at man snøvler og er sløv på den måten, så det er nok pillebruk, enten med eller uten resept. Evn hasj , som ikke er uvanlig for de som har brukt hardere stoffer, eller har adhd å roe seg ned på i en overgangsfase eller som erstatning.

Det beste du kan gjøre er å aldri dømme eller vise synlig skepsis til personen. Aldri anta synlig at den er ruset, ikke anklage, ikke glo i øynene for å prøve å avsløre noe. Personen får gjøre som han/hun vil, og det beste du kan gjøre er å ta med personen på vanlige ting, enten det er en tur i butikken, en kjøretur, en tur på Ikea, en tur på museum, dra på gocart en dag så personen får adrenalin og glede fra andre ting enn rus, kjøpe en hylle på ikea personen skrur sammen eller en dag på klatrevegg så personen får mestringsfølelse og føler seg som noe annet enn et null (og da like gjerne kan ruse seg mere ned i dritten når man føler seg som et null)  , og prøve å normalisere personen så godt som mulig ved hjelp av aktiviteter, hverdagslige ting, hverdaglige samtaler om ditt og datt, og ikke behandle personen som en syk rusmisbruker du vet at driver å ruser seg bak ryggen din, for dette merker man, og når de man har rundt seg mister troa på en og skiller seg mere fra en ved å gjøre det til "deg og oss" /rusmisbrukern og oss anlige, så trekker man seg bare enda mere vekk fra vanlige folk og vanlige aktiviteter og venner, og mere til rusen og dårlig miljø igjen fordi man føler seg så fremmed og mistenkeliggjort og sett ned på av andre.

Håper at det går bedre for barnet ditt snart og krysser fingrene for dere!
Men ikke glem at du er ikke behandleren, du er moren, og skal vise støtte og kjærlighet, ikke behandle han som en pasient eller narkoman. Selvom du mener det med kjærlighet til grunn, så oppfattes det ikke sånn av mottakeren.

Anonymkode: 218f3...fa6

Takk for råd!

Anonymkode: b3388...85b

[AnonymBruker]

Jeg må få takke dere alle for råd og veldig fine tilbakemeldinger! Jeg setter så utrolig stor pris på det. Saken er at h*n kuttet meg ut fra livet sitt i tre år på grunn av at jeg ringte politiet da h*n satt hjemme med en del rusmidler. Har lest om et par anre her inne som har vært i liknende situasjoner, og jeg tenkte jeg fikk spørre her inne. 

Vi fikk kntakt igjen, og jeg har hele tiden sendt meldinger om at jeg er glad i barnet mitt. Så ble h*n tatt for tredje gang og kontaktet meg igjen. Så jeg stiller opp på betingelse av at h*n får hjelp.

Ble innlagt på institusjonen for tre måneder siden, og jeg fikk enormt håp. Men nå har jeg knuter i maven. Takk for telefonnr til pårørende! 

Jeg er så utrolig fortvilet for h*n er på perm i helgen og ringte meg og bare surret. Jeg dro bort til ungen min men h*n var ikke der. Så ja..

Jeg har snakket med de på institusjonen. Jeg er sterk og holder meg oppe. Det må en jo for i det hele tatt å kunne bidra. Takk igjen

Anonymkode: b3388...85b

[AnonymBruker]

Jeg vil bare si at på et forum med så mange medlemmer så er vi nok flere i samme situasjon foruten de to jeg fant her. Det er litt tabu å snakke om, og det tror jeg kommer av at vi som foreldre sliter med en enorm skyldfølelse blant annet. Hva gjorde vi galt?

Så er det frykten for vi kanskje ikke alltid orker å deale med annet enn i tanker. Vil de ta overdose? Får vi politiet på døra med en beskjed vi er livredde for? 

Jeg fant mitt barn bevisstløs jeg, og det oppleves som et traume. Det ble politi og ambulanse og alt jeg tok inn var masse blålys og en forferdelig redsel. Derfor ringte jeg politiet da jeg oppdaget rusmidler her i mitt hjem.

Da flyttet barnet mitt og kuttet kontakten. Vi elsker ungene våre over alt og vi som pårørende sliter hardt vet jeg. Har ikke snakket med noen andre enn behandlere og politiet. De har vært helt enestående. Nå skal jeg snakke mer med andre pårørende. Husk at du som er i min situasjon ikke er alene. 

Anonymkode: b3388...85b

[Kragebein]

Tråden er ryddet for:

Sitat

* Oppfordring til, tilretteleggelse for eller forherligelse av brudd på norsk lov. Dette inkluderer også voldshandlinger, voldsbruk, voldtekt og lignende. Man kan diskutere eksisterende lovverk, men debatt rundt f.eks. rusmidler som er ulovlige i Norge vil bli slettet.

Kragebein, mod