Når mannen vil gjøre karriere og du må jobbe deltid...

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Hva med å ansette hushjelp som kan ta ukes-vasken og litt slike ting så får du tiden du trenger til å jobbe?

Anonymkode: 2dc3d...ff4

2 hours ago, Sisti said:

Dette bør dere snakke grundig om. Du må få frem hva han tenker om at du må ofre din karriere for hans. 

Samtidig, hvorfor må du jobbe deltid? Har dere så mange barn? Holder det ikke med deltid noen mnd/få år til? 

Legg en plan for hvordan tilrettelegge for at du også forfølger drøm om karriere. Au pair og hushjelp/vaskehjelp. Au pair kan ta seg av levering eller henting i barnehage og enkelt husarbeid, vaskehjelp en gang i uka kan vaske hus. Du kan finne en jobb hvor du føler deg utfordret selv om det er lite overtid. 

Altså, folk får dette faktisk til hele tiden, så det går med god planlegging og romslig økonomi! Det er ikke bare ditt ansvar å tilrettelegge.

Takket være den nye underklassen av tjenere, ja - så slipper menn fortsatt unna det "brysomme" ansvaret med hjem og barn, men tvinger kona til å delegere det videre til enda flere kvinner.

Anonymkode: 3870c...7b5

[AnonymBruker]

Om han automatisk forventer dette av deg, har han lite respekt for dine ønsker og behov. Samtidig synes jeg du går inn i en offerrolle her, selvfølgelig kan du også ha en karriere. Det krever at du endrer egne innstillinger, og at du har han med som likestilt. 

Vi er begge partnere i det private næringslivet, med mye overtid, og kombinerer det utmerket med familielivet. 

- Vi snakket godt om dette allerede tidlig i forholdet. Og hadde respekt for egne og den andres ønske om karriere. 

- Vi ventet med å etablere familie til jeg var på mellomledernivå, det gjorde det enklere å komme tilbake etter permisjon, da jeg allerede var godt etablert på arbeidsplassen.  

- Vi har god dialog med arbeidsplassene, og full fleksibilitet. Vi har 6 uker ferie, de skal vi ha sammen og i skoleferier. Vi har full frihet til å komme sent, gå tidlig, være hjemme på planleggingsdager, uten spørsmål fra arbeidsplassen. 

- Vi har etablert gode hjemmekontor, et hver. Så det er lett å ta en time her og en time der kvelder og helger, uten at familien forøvrig merker det. Her ligger også telefonene. 

- Vi har satt ut alt som kan settes ut - unntatt tid med barna. Vaskehjelp to ganger i uka som gjør alt. Vi har folk som tar alt av vedlikehold og alt utendørs. Vi får mye mat levert. Dekkhotell. Reiseplanlegger. Jeg vurderer nå en PA, men det er ikke så vanlig i Norge.  

Jeg skal ikke si at det aldri er en diskusjon om hvem som har det viktigste møtet når syk-barn dager kommer. Og som regel representerer vi alene i hverdagen, det vil si legetimer, foreldremøter og annet. Men en av oss er alltid der, og barna har aldri overhørt en diskusjon om hvem det skal være. 

Om noe trur jeg barna opplever oss som er tilstedeværende enn mange andre foreldre. For vi prioriterer tiden vår strengt, og er 100% til stedet med dem, uten skjermer og telefoner. 

Anonymkode: 9018f...ad7

[AnonymBruker]

Jeg er i litt samme situasjon, ikke at jeg drømmer om en heftig karriere, men jeg ønsker å jobbe 100%. Vi har løst det med å outsorse alt vi kan. Vi har hjelp til vask, matlaging, plenklipping, snømåking etc. Vi har en avtale med leieboerne våre (som også er familiemedlemmer) om at de jobber litt for oss mot redusert leie. 

På den måten bruker vi all vår ledige tid på barna, og ikke på så mye praktisk. 

Anonymkode: 140d7...b32

[Gjest Sisti]

52 minutter siden, AnonymBruker said:

Takket være den nye underklassen av tjenere, ja - så slipper menn fortsatt unna det "brysomme" ansvaret med hjem og barn, men tvinger kona til å delegere det videre til enda flere kvinner.

Anonymkode: 3870c...7b5

Tvinge kona til...? Bare hvis du tar utgangspunkt i at det er en kvinnejobb (siden det er kvinnen som delegerer det, påstår du - med andre ord kvinnens ansvar). Kjipe holdninger du har der! 

Det kan like gjerne være kvinnen som "tvinger" mannen ("hvis du skal jobbe sånn og sånn tar jeg ikke din del av husarbeidet, finn en løsning") , og i de fleste tilfeller er det en avgjørelse et par tar sammen. 

[AnonymBruker]

Noe av samme situasjonen her. 

Helt enig med innlegg lenger opp ; det ville vært viktig for meg at han så hva jeg gjorde for at han skulle få oppfylt sitt ønske. Hadde han tatt det som en selvfølge at jeg skulle ta barn og hjem så hadde jeg blitt sur.. 

Når det er sagt så merker jeg at jeg må være bevisst min egen innstilling. Vi ønsket oss barn og da må man ofre noe annet. Nå er det hans tur til karriere, om noen år kan det være min tur. Jeg klør i fingrene etter videreutdanning, men må innse at det vil belaste familien så mye at det er det ikke verdt. Det er nå vi har små barn, de skal komme i første rekke. Jeg skal være yrkesaktiv i mange mange år, tid for å dyrke jobb og karriere (for ikke snakke om reise og dyre hobbyer) vil komme senere :-) :-) 

Anonymkode: cd6cd...f1c

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det er greit under visse forutsetninger: 

1. At jeg kompenseres økonomisk, både mtp pensjonssparing og boliginnskudd etc. 

2. At mannen innser at det her er noe jeg gjør for hans og barnas skyld, slik at han faktisk viser takknemlighet for at jeg gir han sjansen til dette. 

3. Om de to første er oppfylt, så står det igjen om jeg klarer å trives med det, og kose med med den situasjonen. 

Anonymkode: 76b31...520

Vi gjør det slik som dette: Mannen jobber i det private, jeg i det offentlige. Dersom jeg skulle jobbet 100%, hadde jeg tjent ca 500000 i året. Mannen over en million. Det sier seg selv at dersom vi som familie ønsker at barna skal slippe leveres kl 07 og hentes kl 16.45, og å måtte være med besteforeldre hver gang de er syke fordi vi begge kjører karriere disse årene de er små, så vil det smarteste være- for familien samlet-  at han jobber 100% (gjerne mer, han elsker jobben sin, men kan jobbe mye på hjemmekontor). Jeg har også mastergrad, men jobber innenfor humaniora, så jeg styrer dessuten litt med egne skriveprosjekter på kveldene, og føler meg heldig som både får bedre tid til barna, mindre dårlig samvittighet samt får muligheter jeg også. Når det gjelder det å sette verdi på, så er vi begge enige i at den samlede arbeidsmengden min er like høy som hans. Vi tenker ikke at HAN tjener mye, vi tenker at familien samlet klarer oss økonomisk., selv om vi hadde hatt det enda bedre om også jeg jobbet fullt. Han kunne ikke arbeidet så mye hadde det ikke vært for meg. Og begge ønsker kun det beste for våre barn. Han har derimot tilbydd seg å jobbe 8-4 dager, hvis jeg ønsker det, fordi han er like opptatt av familien vår, men vi ønsker å kunne ha en grei økonomi å kunne bo i dette huset vårt, som er stort (vi har fire barn). Når det gjelder økonomi, så kommer vi til å være sammen resten av livet. Men skulle noe annet skje, så har vi ført over halve leiligheten som han eide fra før han traff meg. Vi leier ut denne leiligheten nå for rundt 10 000 og betaler ned på lånet som er igjen på denne leiligheten, og vi leier ut hybel i kjeller på huset vårt, som sper på husavdraget for begges eierandel i dette huset (50/50). Det vil si at jeg der har fått mye verdier og når hus og leilighet er nedbetalt, vil vi begge få gode av de ekstra tusen inn på leieinntekter.   Han har ikke særeie på noen av sine verdier og jeg eier halve dette huset, selv om han betaler det meste, og jeg mat osv (han betaler minst 35-40 000 i med, jeg kanskje 15000). Når han er så raus og vi har fellesøkonomi uten noen forbehold, så er det virkelig det minste jeg kan gjøre å trappe ned litt et par år. Så kommer min tur også. Jeg trives da, slik vi har det. Men forstår  jo godt dersom du savner å jobbe mer. Min jobb kan som sagt fordeles litt ut over her hjemme, og jeg har aldri vært en 8-4 person. Jeg er mest kreativ på kvelder og gjør unna mye jobb når barna har lagt seg. Og jobber utenfor hjemmet ca 3 dager pr uke. Henter barna ca kl 15, leverer ca kl 09. Jeg tar de fleste sykedager, og jeg tar det meste av husarbeidet på dagtid, middag os, kjøring til aktiviteter etc.  Vi deler legging, bading og rydding av leker osv. Han har ansvar for bil, fikser ved til vinteren, pusser opp og klipper plenen (som er 2 mål) og diverse andre tunge løft osv. Vår løsning muliggjør at vi begge kan leve slik vi som mennesker trives best, og det viktigste: barna har fleksible dager med rolige morgener. Ellers tenker jeg at man må tenke som en helhet- hva er best for hele familien? Men det betyr også at hvis du ikke trives med dette, så er det ikke best for hele familien. Vi pleier å si at vi er ikke sterkere enn vårt svakeste ledd:) Så dersom en i familien ikke har det bra, så påvirker det hele familien. Målet er at alle skal trives. Ta dette opp med mannen din. Det virker ikke som du trives som jeg gjør, så her må det nok gjøre forandringer, slik at  familien samlet har det best mulig. Du står som medeier på halve huset? Dersom mannen skal jobbe mer, så bør dere ha fellesøkonomi, i det minste. Det skal gagne deg økonomisk at han tjener mer, fordi du muliggjør det. Det skal også gagne han, i form av at han får utvikle seg selv, det er også en verdi. Kapital er mer enn penger....

 

Anonymkode: 6bfac...1ef

[AnonymBruker]

Må bare få tilføye at vi har en helt vanlig økonomi. Vi prioriterer hva vi bruker pengene på. Ser at det vises til levering av mat, vaskehjelp osv. Det er jo ikke alle som har mulighet til slike tjenester..Blir litt feil å skrive det som om dette er det normale. 

Anonymkode: 6bfac...1ef

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om han automatisk forventer dette av deg, har han lite respekt for dine ønsker og behov. Samtidig synes jeg du går inn i en offerrolle her, selvfølgelig kan du også ha en karriere. Det krever at du endrer egne innstillinger, og at du har han med som likestilt. 

Vi er begge partnere i det private næringslivet, med mye overtid, og kombinerer det utmerket med familielivet. 

- Vi snakket godt om dette allerede tidlig i forholdet. Og hadde respekt for egne og den andres ønske om karriere. 

- Vi ventet med å etablere familie til jeg var på mellomledernivå, det gjorde det enklere å komme tilbake etter permisjon, da jeg allerede var godt etablert på arbeidsplassen.  

- Vi har god dialog med arbeidsplassene, og full fleksibilitet. Vi har 6 uker ferie, de skal vi ha sammen og i skoleferier. Vi har full frihet til å komme sent, gå tidlig, være hjemme på planleggingsdager, uten spørsmål fra arbeidsplassen. 

- Vi har etablert gode hjemmekontor, et hver. Så det er lett å ta en time her og en time der kvelder og helger, uten at familien forøvrig merker det. Her ligger også telefonene. 

- Vi har satt ut alt som kan settes ut - unntatt tid med barna. Vaskehjelp to ganger i uka som gjør alt. Vi har folk som tar alt av vedlikehold og alt utendørs. Vi får mye mat levert. Dekkhotell. Reiseplanlegger. Jeg vurderer nå en PA, men det er ikke så vanlig i Norge.  

Jeg skal ikke si at det aldri er en diskusjon om hvem som har det viktigste møtet når syk-barn dager kommer. Og som regel representerer vi alene i hverdagen, det vil si legetimer, foreldremøter og annet. Men en av oss er alltid der, og barna har aldri overhørt en diskusjon om hvem det skal være. 

Om noe trur jeg barna opplever oss som er tilstedeværende enn mange andre foreldre. For vi prioriterer tiden vår strengt, og er 100% til stedet med dem, uten skjermer og telefoner. 

Anonymkode: 9018f...ad7

ER dette seriøst? En PA? De fleste her inne har ikke økonomi til alt dette. Litt nedlatende innlegg.. Må være godt for deg å få dette ut, gni det inn. Dere skulle ikke hatt en butler også? 

Anonymkode: 6bfac...1ef

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må bare få tilføye at vi har en helt vanlig økonomi. Vi prioriterer hva vi bruker pengene på. Ser at det vises til levering av mat, vaskehjelp osv. Det er jo ikke alle som har mulighet til slike tjenester..Blir litt feil å skrive det som om dette er det normale. 

Anonymkode: 6bfac...1ef

koster vel ikke sånn veldig mye mer enn "å kompensere en hjemmeværende kone" som ellers kunne vært i 100% jobb...

Anonymkode: 140d7...b32

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takket være den nye underklassen av tjenere, ja - så slipper menn fortsatt unna det "brysomme" ansvaret med hjem og barn, men tvinger kona til å delegere det videre til enda flere kvinner.

Anonymkode: 3870c...7b5

Men det gir også flere mennesker muligheten til jobb og inntekt.

Anonymkode: 36d31...66e

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det blir slitsomt å ta det meste hjemme og barn, i tillegg til en fulltidsjobb. Spesielt sånne jobber som jeg drømmer om, fordi man må bruke mye hjernekapasitet og fungere 100 prosent. Orker ikke det når jeg nå skal ta mesteparten av ansvaret hjemme. 

Før, da mannen ikke hadde lederstilling gikk det fint. Men nå må han jobbe mer og da må jeg ta mer hjemme. 

Anonymkode: 7a300...867

Altså, jeg ville jobbet 100% om jeg følte slik som deg. Ansett vaskehjelp, lei folk til å gjøre hagearbeid osv. Om mannen din har en så god stilling, har dere råd til dette. Ikke ofte deg for mannen, det er stor sjans for at du angrer på det senere og kanskje blir bitter. I tillegg må du tenke over hva som skjer om dere på et eller annet tidspunkt velger å gå fra hverandre. Slik det er nå, blir du taperen...

Anonymkode: c3700...52d

[Gjest Sisti]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Må bare få tilføye at vi har en helt vanlig økonomi. Vi prioriterer hva vi bruker pengene på. Ser at det vises til levering av mat, vaskehjelp osv. Det er jo ikke alle som har mulighet til slike tjenester..Blir litt feil å skrive det som om dette er det normale. 

Anonymkode: 6bfac...1ef

Ikke alle har mulighet nei, men når alternativet er at kvinnen ofrer egen karriere og økonomi for mannen så er det forhåpentligvis i det minste for en jobb mannen faktisk tjener penger på. Jobber man mye utover det vanlige er det faktisk vanlig å tjene mer enn normalen også. 

Og som noen påpeker, det er dyrt å kompensere den hjemmeværende for tapt inntekt, så det kan fort bli lønnsomt å heller unne seg en vaskehjelp, matkasser etc, enn å tvinge mor til å gå deltid. Deltid er veldig dyrt! 

Man kan også gå ned i standard på bolig og bil hvis det kan bidra til at man får råd til å jobbe minimum fulltid begge to. 

En ting er sikkert, ingenting løser seg om man ikke setter seg ned og faktisk planlegger hvordan BEGGE skal få oppfylle sine ønsker om karriere (eller i det minste fulltidsjobb). Folk her gir bare forslag, så får den enkelte selv vurdere hva de har lyst og råd til. Om matkasse og vaskehjelp koster mer enn man tjener på å jobbe fulltid, så får man vurdere om det er verdt det da, eller tenke om det er andre mulige løsninger som koster mindre. Men man må i det minste sette seg ned og legge en alternativ plan, ikke bare ta for gitt at det ikke går. Når til og med alenemødre greier å jobbe 100% er det klart at kvinner gift med karrieremenn kan, men det spørs jo hva man er villig til å ofre for å få det til. En alternativ plan kan gjøre det enklere å vurdere om det faktisk er ønskelig.

I verste fall bidrar det til at TS ser at hun foretrekker situasjonen slik den er nå, og blir mer tilfreds med nåværende situasjon. 

[Gjest O.G.]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takket være den nye underklassen av tjenere, ja - så slipper menn fortsatt unna det "brysomme" ansvaret med hjem og barn, men tvinger kona til å delegere det videre til enda flere kvinner.

Anonymkode: 3870c...7b5

Nemlig.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, O.G. skrev:

Nemlig.

? 

Jeg synes det er helt innafor å betale for hjelp i huset hvis begge ønsker å gjøre karriere, men man må selvsagt betale det det koster, OG skatt, slik at de som arbeider som vaskehjelp f.eks, kan leve av det de også. 

For oss normale dødelige mennesker der begge jobber 100% men ingen tjener en million, så får de fleste det til å gå rundt likevel. Spørs litt på hvor store kravene er også, men så lenge familien har mat, og huset ikke er helt invadert av matrester og skittentøy, så går det jo greit. Ungene MÅ ikke gå på 5 aktiviteter hver og ha økologisk mat som er laget fra bunnen hver dag. 

 

Anonymkode: c60da...679

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

ER dette seriøst? En PA? De fleste her inne har ikke økonomi til alt dette. Litt nedlatende innlegg.. Må være godt for deg å få dette ut, gni det inn. Dere skulle ikke hatt en butler også? 

Anonymkode: 6bfac...1ef

Vi kan vel diskutere hvem som er nedlatende... 

Du trekker ut et av mange punkter fra mitt innlegg. Hovedbudskapet mitt var jo kommunikasjon, likeverd i forholdet, og at barna alltid skal prioriteres tidsmessig. Det å kjøpe seg tid er kun en av flere veier til målet. Vel så viktig er de andre elementene jeg nevner, som fleksible jobber, gode hjemmekontorløsninger og det å stille krav til arbeidsgiver. 

Anonymkode: 9018f...ad7

[Gjest O.G.]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

? 

Jeg synes det er helt innafor å betale for hjelp i huset hvis begge ønsker å gjøre karriere, men man må selvsagt betale det det koster, OG skatt, slik at de som arbeider som vaskehjelp f.eks, kan leve av det de også. 

For oss normale dødelige mennesker der begge jobber 100% men ingen tjener en million, så får de fleste det til å gå rundt likevel. Spørs litt på hvor store kravene er også, men så lenge familien har mat, og huset ikke er helt invadert av matrester og skittentøy, så går det jo greit. Ungene MÅ ikke gå på 5 aktiviteter hver og ha økologisk mat som er laget fra bunnen hver dag. 

 

Anonymkode: c60da...679

Når det i likestillingens navn foreslåes hushjelp istedet for at mennene gjør mer hjemme, så er det ikke likestilling mer. Da er det igjen kvinnene som underkaster seg sin mann, selv om hun gjør såkalt karriere. 

[Gjest hind]

Vi avtalte hvordan vil skulle løse det før vi fikk barn og bestemte at vi skulle bytte på å prioritere karriere. Det er for sent for dere å gjøre det nå og du har gått i den berømte kvinnefella. Du må nok rett og slett gjøre som veldig mange andre, altså enten gå opp i stilling og heller gjøre en god jobb med barna etter arbeidstid, eller akseptere at du sakker akterut karrieremessig, slutte å klage og fortsette å være en supermamma. 

Jeg har ingen tro på at barn som går i barnehage lider noen nød så lenge foreldrene bruker tid på dem når de har fri. Våre er smarte, harmoniske, selvstendige og glade barn til tross fra at de har gått i barnehage fra de var ca ett år. Vi er masse sammen med dem når vi ikke jobber, og det går så fint så. Jeg ville som du kanskje skjønner ikke ofret meg på den måten du gjør. Det virker som du allerede er i ferd med å bli bitter fordi du går glipp av noe som betyr noe for deg, og bedre blir det neppe hvis han(Gud forby) en dag går lei av deg og bytter deg ut med en annen. 

[Gjest Sisti]

23 minutter siden, O.G. said:

Når det i likestillingens navn foreslåes hushjelp istedet for at mennene gjør mer hjemme, så er det ikke likestilling mer. Da er det igjen kvinnene som underkaster seg sin mann, selv om hun gjør såkalt karriere. 

Hvorfor det? 

Gjelder det samme mannsdominerte yrker? Er det mindre likestilling for mannen hvis familien betaler for brøyting av snø, maling av hus, skifte av dekk etc i stedetfor å kreve at kona dropper karrieren for å skifte dekk og pusse opp stue? Eller er det bare kvinnedominerte yrker det ikke er lov å benytte seg av for å få familien AS til å gå rundt? 

 

[Gjest O.G.]

2 minutter siden, Sisti skrev:

Hvorfor det? 

Gjelder det samme mannsdominerte yrker? Er det mindre likestilling for mannen hvis familien betaler for brøyting av snø, maling av hus, skifte av dekk etc i stedetfor å kreve at kona dropper karrieren for å skifte dekk og pusse opp stue? Eller er det bare kvinnedominerte yrker det ikke er lov å benytte seg av for å få familien AS til å gå rundt? 

 

Vel, verken dekkskifte eller maling av hus er noe som gjøres hver dag.

[AnonymBruker]

Se hva du selv skriver, da. Han VIL, du MÅ. Hvis ikke blir han ulevelig å være sammen med. Men siden du føler det sånn du føler, vil ikke du bli ganske ulevelig å være sammen med pga dette?

Og du MÅ, for å ha en karriere selv er uaktuelt. Du er låst. Det er skjebnen. Så spør du hvordan andre tenker rundt det de HAR VALGT. Men du kan liksom ikke velge?

Du har valgt denne mannen. Du har valgt å ta mest arbeidet hjemme. Du velger nå at du må ta mer arbeid hjemme. Du har valgt at din karriere henger uløselig sammen med mannens. Du mener at å jobbe fulltid for deg og å ha en karriere er å nedprioritere barna. Hvorfor det?

Dere må snakke sammen hva DERE vil, og hva dere må. Hva er best for familien? Må en av dere mistrives slik, uansett hva dere velger? Hva vil gi det beste resultatet for familien? Det er ikke sikkert det er bra for noen at du ofrer deg og jobber deltid, så lenge du ikke ønsker det. Er han enig i ditt syn at hvis han tar denne jobben må du trå til mer hjemme? Tror han du ønsker det, fordi du har sagt at "ja,ja, da må jeg vel"?

Snakk sammen om hvordan han har tenkt det, og hva han tror blir resultatet: Han jobber 150%, du jobber deltid og tar alt hjemme, mot din vilje? Eller tror han det er noe du ønsker? Eller tror han det ikke blir en merbelastning for deg? Hvis ikke det er økonomi i hjemmet til matkasser, vaskehjelp osv, + kompensere for ditt inntektstap, da bør han ikke ta denne jobben. Handler det om husarbeid, eller handler det om din karriere?

Hva skal til for at du skal kunne ha en karriere du ønsker deg? Ville det hjulpet at han tvert i mot tok en mindre krevende jobb og bidro mer enn deg hjemme? Ville du ønsket det, eller ville du følt du nedprioriterte barna da, er det aktuelt for deg?

(de årene vi valgte slik, hadde vi ekstra vaskehjelp to dager i uka, nettopp for at jeg ikke skulle bli "ulevelig å være sammen med". Nå som vi jobber 100% begge to, deler vi på alt hjemme og med barna, og vi er begge mer fornøyd med det. Det som nedprioriteres hos oss nå er nettopp slikt som vasking. De årene jobbet han døgnet rundt, kunne han ikke bidra så mye, men pengene strømmet inn. Nå har vi noen år vi prioriterer annerledes. Det er vårt valg, vi gjør det sammen).

Anonymkode: 64443...6e5