Hvor viktig er det med samme intelligens?

[AnonymBruker]

På 4.3.2018 den 20.07, Minesveiper skrev:

 

Jeg tror dette bare er biologisk, men jeg som mann blir veldig tiltrukket når en kvinne utstråler varme da gjerne gjennom omsorg for andre for eksempel. Når man er intellektuell så har man gjerne et noe mer pessimistisk syn på virkeligheten, og en stor del av årsaksforklaringen bak ulike handlinger er: "Hvilke fordeler gir denne handlingen som gjør at personen er villig til å gjøre den". Sant, man putter mindre vekt på moral, etikk og følelser når man analyserer handlingene andre mennesker gjør. Det er en noe kald måte å tenke på, og det hjelper ikke helt på når det kommer til å fremstå som en varm og omgjengelig person. Sier ikke at det gjelder for deg ts, men noen intellektuelle damer hadde tjent på å være mer bevisst på akkurat dette. 

"Bevisst på"? Joda, jeg er ikke den du svarte til, men er smertelig klar over det du sier. Det er bare ikke så enkelt å endre personligheten. Jeg er analytisk og pragmatisk anlagt, og jeg har ofte misunnet folk som tydelig har dette "omsorgsgenet". Tror ikke problemet er at man ikke er bevisst på personlighetstrekkene sine, tvert imot.

Anonymkode: ccc64...2ff

[AnonymBruker]

Ja, intelligens er viktig for meg. Jeg har vært sammen med flere menn som har vært rundt gjennomsnittet, og som har i starten satt stor pris på at jeg er selvstendig og smart, men etter en stund har dette alltid gått over, de egenskapene de først satte pris på har blitt noe de avskyr, som om jeg sakte men sikkert har hakket vekk biter av deres maskulinitet. Jeg snakker mye, mest om morsomme ting og er litt "klovn", jeg har aldri prøvd å demonstrere at jeg er smart, og jeg prøver alltid å ikke snakke for høyt om ting selv om jeg føler at noen rundt meg tar feil. 

Uansett, jeg er ingen piknik å leve sammen med, og jeg kan være nedlatende ovenfor folk som står meg nært om de ikke skjønner ting fort nok når jeg prøver å forklare. Jeg hadde egentlig kommet til konklusjonen om at jeg kom til å være singel til jeg dør, men den gang ei. Jeg fant helt tilfeldig et sjarmerende rasshøl ute på byen som var nokså elitistisk i sin væremåte. Han var frekk og nedlatende, og jeg ville helst ikke snakke med han lengre da han fremstod som standard cocky idiot som prøver å hevde seg fordi han ikke har noen reelle attraktive egenskaper. Men det viste seg at jeg tok feil, han har rett og slett ingen filter når han snakker, og han har en veldig brutal humor. nå har vi vært sammen i 8 år, og jeg tenker til stadighet på at jeg har vært så heldig at jeg har funnet en mann som klarer å holde ut med meg (og ikke minst som jeg klarer å holde ut med). Han føler seg aldri krenket når jeg tråkker godt inn i hans intelligente svære, ei heller når jeg retter på ting han tar feil om når det angår vårt fagfelt, (Vi jobber begge innen IT) og det er ikke mange menn der ute som er komfortabel med slikt. 

Anonymkode: 6b7b1...d33

[AnonymBruker]

Det finnes ingen fasit. En ekstrovert mann med høy logisk intelligens kan forelske seg i en introvert intuitiv kvinne med lav logisk evne. Fascinasjon av hverandre kan være nok til leve på er helt liv, men jeg vil tro det er mindre problemer i forhold til å forstå hverandre når man er på likere grunn. Om den er høyere lavere eller normal. 

Anonymkode: b2962...fb8

[Gjest Minesveiper]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

"Bevisst på"? Joda, jeg er ikke den du svarte til, men er smertelig klar over det du sier. 

Anonymkode: ccc64...2ff

Jeg tenker det første steget er å anerkjenne at dette potensielt kan være et fenomen. Jeg har ikke noe statistikk å vise til som beviser at menn blir mer tiltrukket av damer som har "omsorgsgenet" sånn generelt, men jeg merker i alle fall på meg selv at det skjer noe med meg når en dame jeg er tiltrukket av viser varme. Hun blir enda finere.

Det er bare ikke så enkelt å endre personligheten. 

Anonymkode: ccc64...2ff

Dette er jeg fullt klar over, og dette er også noe vi som menn også må forholde oss til. For eksempel så favoriserer kjønnsdynamikken i Norge utadvente menn. Dette fordi det å være sosial, og det å ta initiativ til det motsatte kjønn kommer mer naturlig for dem. For meg som er introvert, og reservert kommer ikke dette like naturlig, og jeg må dermed ha et mer bevisst forhold til disse tingene. Jeg skulle helst sett at menn og kvinner var mer likestilte når det kom til å dele initiativbyrden, men slik er det ikke, og jeg er dermed i en posisjon hvor jeg generelt ikke kan stå ved mine initielle preferanser. Jeg synes det er ganske bortkastet å bruke energi på å irritere seg over hvordan denne dynamikken fungerer, og aksepterte allerede i slutten av tenårene at jeg bare måtte lære meg å ta initiativ. Det handler ikke nødvendigvis om å endre personlighet, men heller bare gjøre det som må til selv om man ikke er sykt giret på å gjøre det. Selv den dag i dag synes jeg det er stress å ta initiativ først, men jeg bare gjør det for det om. Prøver å se på det store bilde, og tenker at det jeg ønsker vil komme senere i relasjonen. Jeg må bare over en hump først.

Jeg er analytisk og pragmatisk anlagt, og jeg har ofte misunnet folk som tydelig har dette "omsorgsgenet". Tror ikke problemet er at man ikke er bevisst på personlighetstrekkene sine, tvert imot.

Anonymkode: ccc64...2ff

Spørsmålet er vel mer om man er villig til å bøye seg for "markedet" so to speak, og endre handlingsmønstre for å øke sjansene sine. Hvis man tar meg som eksempel igjen så kan jeg jo stå fast ved mine initielle preferanser, men jeg vil da ha ganske lav sannsynlighet for å få damen jeg vil ha. Samtidig kan man alltid vinne i lotto. Det er uansett vanskelig å endre handlingsmønstrene sine til det markedet prefererer dersom man ikke er "bevisst på" eller klar over hva markedet prefererer. Man må begynne et sted som sagt. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, I Grosny skrev:

Ambisjoner og snillhet er jo nesten motsatte greier.  De som har begge deler er ett mindretall (skal vi gjette 20%), når de i tillegg skal være f.eks topp 20% intelligente så blir 1/5 del av 1/5 av mennene kun 1/25, altså 4%. I tillegg skal de passe sammen med deg på forskjellige måter.   Med andre ord, når du filtrerer så hardt så får du trøbbel med prosenten. Du er ute etter en svært sjelden mann. Trøsten er at du trenger bare en.  Du trenger også å oppsøke miljøer som flommer over av intelligens, så jeg anbefaler sjakk-klubben. Det som er ulempen med sjakk-gutta er at de ofte har lav utdannelse og inntekt, og at ambisjonene deres  gjerne er mer på brettet enn i yrkeslivet, men intelligensen, den er morsom. 

Ja, helt enig. Men jeg vil heller være alene enn å være med noen jeg ikke passer sammen med  Sjakk handler mer om ekspertise og en spesifikk egenskap enn generell intelligens, etter min mening.

Hvordan vet du at jeg bare vil ha en?  Hehehehehe

Anonymkode: 52a64...ec4

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært veldig skoleflink, og pløyer med letthet gjennom IQ tester, men jeg har likevel en ganske naiv og åpen tilnærming til verden. Valgt, kan man nok si, for jeg vil heller tro det beste om mennesker, som et utgangspunkt. 

Jeg har valgt meg en partner som verken var skoleflink, eller som er flink til å gå i dybden på eksistensielle spørsmål, men han har likevel kunnskaper og styrker som utfyller mine. Han er vel det man kan kalle streetsmart, og hadde man dumpet meg et tilfeldig sted i verden, uten ressurser, så hadde jeg slitt, mens gjorde man det samme med ham, så hadde han klart seg fint. Jeg har også lært mye av hans enklere tilnærming til problemer. Mens jeg vurderer alt, så ser han kjernen i det, og skreller bort resten. 

Jeg går for å være smart, men ingen ville påstå at han er smart, og likevel har jeg lært mye av ham. Om alt fra å leve i nuet, til å blåse i det som er uvesentlig, til å møte mennesker som de er. 

Problemet oppstår når det er behov for å diskutere komplekse ting, der mye spiller inn, både følelser, moral og praktiske løsninger. Han melder seg ut når det blir for mye å forholde seg til, og vil /kan ikke se ting fra andre sider. Han ser sin side. Ferdig! 

I slike tilfeller angrer jeg på at jeg valgte en "enkel" partner, for jeg føler at jeg stanger hodet i veggen, og kommer ingen vei i diskusjoner. Samtidig er det også fordeler med at han ikke er komplisert. God mat, greit liv uten store utfordringer, sex, tid til å trene, en kone som ikke er sur, og han er generelt fornøyd. 

Mitt behov for å være mer intellektuell får jeg dekket gjennom jobben og venner, mens han er min base, som tar ting som de er. 

Jeg anser det slik at å være veldig like ikke alltid er en styrke. Å utfylle hverandre kan være vel så bra. 

Anonymkode: 25d9f...d14

[I Grosny]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, helt enig. Men jeg vil heller være alene enn å være med noen jeg ikke passer sammen med  Sjakk handler mer om ekspertise og en spesifikk egenskap enn generell intelligens, etter min mening.

Hvordan vet du at jeg bare vil ha en?  Hehehehehe

Anonymkode: 52a64...ec4

Du har egentlig rett om hva sjakk handler om, men det har seg slik at forskjellige konkurranseformer tiltrekker seg de som har best forutsetninger for nettopp slik konkurranseform, og intelligens er en fordel i sjakk, derfor er sjakkmiljøet preget av intelligens over gjennomsnittet.  

Intelligens kan komme godt med i andre idretter også, jeg tror f.eks. at Johannes Høsflot Klæbo er både intelligent og vakker, han går smart og trener smart. Han er faktisk så vakker at han lett vil  slå ut sjakkeksperten Hans Olav Lahlum i  en skjønnhetskonkurranse, men han får kamp til døra av Jens Ingebretsen og Philip Birkenes (dessverre damer, Philip er gift og har barn, og Jens er for ung). 

 

Endret 8. mars 2018 av I Grosny

[AnonymBruker]

18 hours ago, Duftavsommerregn said:

 Ikke noe er farligere en intelligens sammen med ondskap og kyniskhet.

Tja, godtroenhet, naivitet og lav intelligens kan være ganske farlig det også. Kombinerer du de faktorene kan du fremstille masser av individer som er ok med etnisk rensning.

3 hours ago, AnonymBruker said:

Det jeg egentlig prøvde å formidle er at jeg ønsker en partner som hverken jeg eller andre individer kan snu rundt lillefingeren. Personer med slike trekk du nevnte kan være utrolig sjarmerende og jeg synes altfor mange kvinner faller for nettop slikt.

 

Anonymkode: 55fdc...4c2

Kanskje jeg tar feil, men jeg får litt inntrykk av at du ser på evne til å manipulere og bedra som "bevis" på intelligens. Den som klarer manipulere eller den som ikke lar seg manipulere er overlegen andre. Har du tenkt på det noen gang? hvorfor tror du det er slik?

2 hours ago, AnonymBruker said:

Uansett, jeg er ingen piknik å leve sammen med, og jeg kan være nedlatende ovenfor folk som står meg nært om de ikke skjønner ting fort nok når jeg prøver å forklare. Jeg hadde egentlig kommet til konklusjonen om at jeg kom til å være singel til jeg dør, men den gang ei. Jeg fant helt tilfeldig et sjarmerende rasshøl ute på byen som var nokså elitistisk i sin væremåte. Han var frekk og nedlatende, og jeg ville helst ikke snakke med han lengre da han fremstod som standard cocky idiot som prøver å hevde seg fordi han ikke har noen reelle attraktive egenskaper. Men det viste seg at jeg tok feil, han har rett og slett ingen filter når han snakker, og han har en veldig brutal humor. nå har vi vært sammen i 8 år, og jeg tenker til stadighet på at jeg har vært så heldig at jeg har funnet en mann som klarer å holde ut med meg (og ikke minst som jeg klarer å holde ut med). Han føler seg aldri krenket når jeg tråkker godt inn i hans intelligente svære, ei heller når jeg retter på ting han tar feil om når det angår vårt fagfelt, (Vi jobber begge innen IT) og det er ikke mange menn der ute som er komfortabel med slikt. 

Anonymkode: 6b7b1...d33

Jeg tenker kanskje du blander mennesker som ikke tåler å bli rettet på, med menneskr som synes du retter på en bra måte. Om du retter noen ved å si noe ala "det er feil, din jævla geitehomo" så er det noe helt annet enn å mer saklig forklare hvorfor noen tar feil. Mulig du har møtt en av de få menn som synes det er ok og kanskje morsomt med noen som kaller seg geitehomo. Om du skjønner. 

Når noen er nedlatende ofte, så tenker jeg at de har en historie der de ikke føler seg verdsatt og utvikler arroganse som en forsvarsmekanisme

Anonymkode: 3795e...9b3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker kanskje du blander mennesker som ikke tåler å bli rettet på, med menneskr som synes du retter på en bra måte. Om du retter noen ved å si noe ala "det er feil, din jævla geitehomo" så er det noe helt annet enn å mer saklig forklare hvorfor noen tar feil. Mulig du har møtt en av de få menn som synes det er ok og kanskje morsomt med noen som kaller seg geitehomo. Om du skjønner. 

Når noen er nedlatende ofte, så tenker jeg at de har en historie der de ikke føler seg verdsatt og utvikler arroganse som en forsvarsmekanisme

Når jeg sier at jeg er nedlatende så mener jeg ikke at jeg er direkte ufin og begynner å beskylde de for å være mindre begavede, men jeg kan himle med øynene og vise en viss skuffelse over at de ikke forstår. Jeg er på ingen måte en god pedagog, det har jeg aldri påstått, jeg bare prøvde å komme med et eksempel på at jeg ikke akkurat er en positiv regnbueball med gode rosa klemmer. Men der jeg omtalte mine erfaringer med ekser, så viser det en generell trend over at en del av de vil være den sterke mannen som lærer damen hvordan ting fungerer, og er der for å hjelpe til. Jeg har jo blitt pynta på og vist frem av stolt kjærest som har skrytt så mye over hvor smart, nerdete og selvstendig jeg er, for så å senere se forakten i deres øyne når jeg prøver å hjelpe med å fikse noe, på en saklig og ikke nedlatende måte. For mange menn vil ikke ha en sterk dame som ikke trenger hjelp. De vil være ridderen i skinnende rustning som kommer ridende inn og redder dagen. 

Anonymkode: 6b7b1...d33

[godjenten]

4 hours ago, I Grosny said:

Ambisjoner og snillhet er jo nesten motsatte greier.  De som har begge deler er ett mindretall (skal vi gjette 20%), når de i tillegg skal være f.eks topp 20% intelligente så blir 1/5 del av 1/5 av mennene kun 1/25, altså 4%. I tillegg skal de passe sammen med deg på forskjellige måter.  

Det at ambisjoner og snillhet er nesten motsatte greier er jo bare fordommer fra din side. Synes man bør unngå å spre negative fordommer om andre mennesker. 

[I Grosny]

26 minutter siden, godjenten skrev:

Det at ambisjoner og snillhet er nesten motsatte greier er jo bare fordommer fra din side. Synes man bør unngå å spre negative fordommer om andre mennesker. 

Det er litt mer enn fordommer. Det er også slik jeg oppfatter virkerligheten. Men anslaget på 20% er kun basert på "fingeren i været" og er helt upresist. Poenget mitt er iallfall at det er en viss andel, og at den brøken ganges opp med de andre faktorene i filtrene.

Den som er snill har lett for å bry seg mer om andre enn han bryr seg om seg selv, han blir mindre viktig i den store sammenhengen, mens den ambisiøse har ett ego som krever sterk framdrift uten å ta mye hensyn.

Jeg synes det er motsetning mellom snill og ambisiøs, og at den som er naturlig snill bør fokusere mer egoistisk på seg selv og sine planer, mens den som er veldig ambisiøs bør passe på å ta hensyn.

En mellomting er fint.

Endret 8. mars 2018 av I Grosny

[Duftavsommerregn]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tja, godtroenhet, naivitet og lav intelligens kan være ganske farlig det også. Kombinerer du de faktorene kan du fremstille masser av individer som er ok med etnisk rensning.

Helt meningsløst å skrive av deg, som om dette ikke forekommer blant de som også har høy IQ. At du er smart er ikke noe garanti for at du er klok, og tar de rette avveininger, de rette analysene og konkluderer rett. Bare i helt teoretiske fag med logisk fasit svar er eneste område der dette kan gjøre en stor forskjell. For du med din IQ kan ha dine fordommer, være farget og rett og slett ta helt feil når du kommer inn på en blindvei som du bare fortsetter på fordi du nekter å høre på andre, bare fordi du har alt for stor tiltro til din egen IQ.

Innenfor politikk, samfunn, forskning ja stort sett alt som har med mellommenneskelige forhold å gjøre finnes det knapt et eneste fasitsvar som er hugget i stein.  Forgår verden i en atomkrig, kan man ikke skylde på "idiotene" iallefall, det var de med ekstrem høy IQ som oppfant disse våpnene som kan utrydde menneskeheten. Smart my ass.

Endret 8. mars 2018 av Duftavsommerregn

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Duftavsommerregn skrev:

Helt meningsløst å skrive av deg, som om dette ikke forekommer blant de som også har høy IQ. At du er smart er ikke noe garanti for at du er klok, og tar de rette avveininger, de rette analysene og konkluderer rett. Bare i helt teoretiske fag med logisk fasit svar er eneste område der dette kan gjøre en stor forskjell. For du med din IQ kan ha dine fordommer, være farget og rett og slett ta helt feil når du kommer inn på en blindvei som du bare fortsetter på fordi du nekter å høre på andre, bare fordi du har alt for stor tiltro til din egen IQ.

Innenfor politikk, samfunn, forskning ja stort sett alt som har med mellommenneskelige forhold å gjøre finnes det knapt et eneste fasitsvar som er hugget i stein. 

Du vet åpenbart ingenting om hvordan IQ måles! 

Anonymkode: 52362...642

[Duftavsommerregn]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vet åpenbart ingenting om hvordan IQ måles! 

Det vet jeg veldig godt, og om man måler en høy IQ betyr ikke det at du foretar de rette analysene i komplekse mellommenneskelige forhold. Det er helt absurd å hevde dette. Du kan være smart som bare pokker, men oppføre deg, ta valg og behandle medmennesker som en "idiot". Så om en som er litt "dummere" en deg motsier  deg, så betyr ikke det at du har rett på noen måte, fordi du har høyere IQ. Når du ikke fatter dette, da viser det at du kanskje ikke er så veldig smart egentlig.

For alle mennesker har i seg egoisme, farget av sin oppvekst, ideologi som gjør at man blir forblindet og tar feil stilling til problemet. Nok av despoter som har vært meget smarte, men som har gått til grunne i ondskap og helt vanvittige valg. Velge en partner utifra IQ tester som man bruker for å slå hverandre i hodet med, ja det sier vel det meste om mennesketypen i seg selv. Det er iallefall min mening, så kan du hovere over din IQ til krampa tar deg. Du imponerer ingen.

Endret 8. mars 2018 av Duftavsommerregn

[Gjest Verv]

Fint for deg at du er intelligent, og kanskje det kommer nytte av det også..  Men hva angår å finne seg en partner, når du er såpass intelligent,  så vil jeg muligens tro det er langt i mellom, du møter på en reell, fisk i havet. Jeg kan bare anta, at det er kjipt. Jeg vil absolutt mene at intelligens burde være noenlunde jevnt på vektskåla, ja. Er du medlem i mensa klubben, kanskje  noen der kan være aktuelle 🙂 Du bør i allefall ikke spille mindre intelligent, det tror jeg kan ødegge deg.. 

[Jewel1984]

Jeg synes ikke intelligens er viktig i en partner selv om jeg er over gjennomsnittet intelligent selv. Har vært sammen med menn som både er like intelligent og noen som er helt middelmådig. Merket ingen forskjell. Synes empati, varme, omsorg og omtanke er mye viktigere.

[AnonymBruker]

Jeg liker å skille mellom kognitiv kapasitet og IQ. Førstnevnte er viktig for meg, mens det er mindre viktig hva slags poengsum en potensiell partner klarer å skrape sammen på en IQ-test. Naturligvis er det en viss sammenheng mellom målt IQ og kognitiv kapasitet, men det er ikke det samme. IQ handler for meg mer om evne til logisk ressonering, og akkurat som man kan trene seg bedre i sjakk kan man trene slik at man gjør det bedre på IQ-tester - uten at det nødvendigvis vil gi bedre egenskaper i et forhold mellom to mennesker. Derimot tenker jeg på kognitiv kapasitet som evne til læring, sosial navigering og mental fleksibilitet - alle egenskaper som er viktige i et forhold og som jeg synes gjør folk mer spennende.

Jeg er selv en kvinne som er glad i matte og vitenskap, høyt utdannet og skarp nok (i alle fall skarp nok til å ikke anta at jeg er i topp 2%), og det beste forholdet jeg har hatt var med en mann som ikke var særlig god i matte eller innen logisk tenking, men som klarte å være en interessant samtalepartner gjennom hele forholdet vårt på flere år. Vi hadde alltid interessante diskusjoner og samtaler, og hadde en helt egen evne til å utforske og "oppdage" ting sammen, selv helt hverdagslige ting. Nysgjerrighet garanterer for utfordringer og mental stimuli i vel så stor grad som noen med medlemskap i mensa. Jeg har datet menn som sikkert scorer langt høyere enn ham på IQ-tester, men som ikke har vært på samme bølgelengde, delt samme humor ..eller kanskje de har vært for like meg selv, for lite uforutsigbare?

Man mååå ikke være supersmart for å utfordre, eller for å klare å kommunisere. Barn er ikke kjent for å være de smarteste små krypene, men de kan jo være en skikkelig mental utfordring å takle!

 

Anonymkode: eea7c...0ff

[AnonymBruker]

Vel, det spørs jo hva intelligens er. Personlig aner jeg ikke. For meg er det viktigere med kommunikasjon. Da snakker jeg ikke om enighet rundt hvem som skal ta oppvasken eller noe sånt, men jeg må føle at sjelene våre på en eller annen måte er i kontakt. 

Anonymkode: 228b2...41a

[Skriblerinna]

Intelligens som i IQ-score, er ikke jeg så veldig opptatt av. Men det er absolutt viktig at man er på samme bølgelengde mentalt og intellektuelt. En som er "enklere møblert" i topplokket enn meg, er ikke en god match. Jeg vil gjerne ha stimulerende samtaler om alle mulige temaer. For at det skal funke, må den jeg snakker med ha fleksibel tankegang, evne å se nyanser og klare å tenke utenfor boksen. Intelligent humor er også et must.

Jeg har f.eks. en kollega som jeg merker er veldig intelligent. Han er mattelærer og fungerer nok på en høyere frekvens enn oss andre på jobben. Problemet der er at han er utrolig firkanta i tankegangen. Han tar alt bokstavelig og tenker veldig korrekt om saker og ting. Han ville ikke vært en like god match for meg som en som ikke scorer like høyt på logisk problemløsing, men som har en fleksibel tankegang og humor. 

[AnonymBruker]

Jeg vil si jeg er middels+ intelligent. Hvis skalaen går til 10 er jeg kanskje 7. Jeg er sånn passe skoleflink, men veldig belest og analyserer en del.

Min nåværende kjæreste var veldig skoleflink, med over 5 i snitt. Han kan masse om de tingene han er interessert i, men han er ikke spesielt belest på samfunnet, for å sette det på spissen. Jeg merker dermed at jeg ikke alltid blir veldig utfordret eller lærer masse nytt, om de tingene jeg selv er interessert i. Derimot lærer jeg jo masse om de tingene han liker, og det er jo gøy for meg å utvide horisonten litt. Han er dessuten flink på ting jeg ikke er så flink på. Jeg er overhodet ikke musikalsk, mens han spiller massevis av ulike instrumenter.

Og her er kjernen: Jeg beundrer han, og det er vel det man mener er viktig for å falle for noen. Kanskje dette er et råd til deg TS? Se etter andre områder hvor de kanskje er over deg. 

Anonymkode: 0e9bb...270