Uføretrygdede og lavstatus

[GauteS]

4 minutter siden, WubWub said:

Eller f. eks. i Indonesia eller Filippinene, de syke blir stuet inn i et rom og så må hele storfamilien jobbe dobbelt så hardt for å forsørge det syke familiemedlemmet.

Akkurat som i Norge m.a.o., bare at her er er storfamilien større, og alle skattebetalerne må jobbe "dobbelt så hardt". Vårt system medfører mindre med sosial kontroll, og flere gratispassasjerer får anledning til å lure seg med.

[GauteS]

6 minutter siden, WubWub said:

man blir ikke uføretrygdet av å være lat eller arbeidssky. det er faktisk en lang og omfattende prosess å bli uføretrygdet, man må innom AAP i mange år, man må møte til haugevis av møter, man må bli utredet av spesialister.

Sikkert, men mener du at å få uføretrygd er like strevsomt som 6 års studium kl 08-20 6 dager i uka?

[WubWub]

6 minutter siden, GauteS skrev:

Sikkert, men mener du at å få uføretrygd er like strevsomt som 6 års studium kl 08-20 6 dager i uka?

Uten tvil. Studier er for friske mennesker mye enklere å leve med enn omfattende smerter, lidelser og funksjonsnedsettelser som uføre må leve med. 

Tenker du at hverdagen til som er alvorlig syk og som har store smerter , en som ikke kan komme seg utenfor døren uten bistand har det lettere enn et frisk menneske på som studerer på et universitet? 

Endret 1. mars 2018 av WubWub

[visp]

2 minutter siden, GauteS skrev:

Sikkert, men mener du at å få uføretrygd er like strevsomt som 6 års studium kl 08-20 6 dager i uka?

Jeg vil tro det er ganske strevsomt å se at man skal være syk resten av livet sitt sammenlignet med gleden man finner i en utdannelse som er en naturlig og gledelig del av livet. Psykisk oppleves nok disse to tingene helt forskjellig. Du kan jo ikke ta utgangspunkt i at man spankulerer glad og fornøyd inn på nav for å søke uføretrygd? Det er har sikkert vært en lang og vond vei dit og tror nok man vil føle seg litt preget at fremtidsutsiktene.

[GauteS]

1 minutt siden, visp said:

gleden man finner i en utdannelse som er en naturlig og gledelig del av livet.

Du har åpenbart aldri studert tunge fag i år etter år.

[AnonymBruker]

Fordi folk ikke klarer å sette seg inn i hvordan det er å være syk før de opplever det selv. 

Er frisk nå, noe jeg er uendelig glad for.

Anonymkode: 2d409...9a5

[visp]

Akkurat nå, GauteS skrev:

Du har åpenbart aldri studert tunge fag i år etter år.

Jeg tror ikke du helt klarer å sette deg inn i helvete mange lever i. Vi snakker ikke om arbeidsledighet, men sykdom.

Slapp av. Jeg vet hva det vil si å sitte og lese til langt på natt år etter år. Det er ikke snakk om oss her. Det er snakk om dømming av uføretrygdede.

[GauteS]

7 minutter siden, WubWub said:

som er alvorlig syk og som har store smerter

Vi kan begge sitte her og dikte opp tåredryppende tilfeller, enten det nå er en naver eller en student. Jeg avstår fra den konkurransen.

[AnonymBruker]

Jeg tror det er slik at de fleste tenker på alle de andre. 

Altså så tenker de ikke på de tilfellene du snakker om, de åpenbare uføre med sykdommer som de kan forstå fører til uføretrygd.
Nei de snakker om alle de andre tilfellene, alle snylterne i følge dem selv. De som de tror kan jobbe, men som ikke gidder.

De lager seg mange tanker om hvor fine dager alle uføre har, de, de ser male husveggen de selv ikke har tid til å male. Nabokona som klarer å dra på cafe, men ikke jobbe. Eller han som drar på ferie til syden osv.

Det handler om misunnelse og tanker om at de jobber ræva av seg mens de uføre bare mottar pengene de betaler inn via skatten de betaler.

Det de ikke ser er hva de uføre sliter med både av sykdom og dårlig økonomi. Men som sagt, det gjelder alle de andre. Ikke de som virkelig er syke.

 

Anonymkode: 4e8f5...a34

[WubWub]

Akkurat nå, GauteS skrev:

Vi kan begge sitte her og dikte opp tåredryppende tilfeller, enten det nå er en naver eller en student. Jeg avstår fra den konkurransen.

Men i uføretrygdedes situasjon så er ikke smerte og sykdom dikting men en faktisk realitet.

Men du illustrerer godt til de holdningene jeg viser til i HI som jeg ikke forstår. 

[WubWub]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det er slik at de fleste tenker på alle de andre. 

Altså så tenker de ikke på de tilfellene du snakker om, de åpenbare uføre med sykdommer som de kan forstå fører til uføretrygd.
Nei de snakker om alle de andre tilfellene, alle snylterne i følge dem selv. De som de tror kan jobbe, men som ikke gidder.

De lager seg mange tanker om hvor fine dager alle uføre har, de, de ser male husveggen de selv ikke har tid til å male. Nabokona som klarer å dra på cafe, men ikke jobbe. Eller han som drar på ferie til syden osv.

Det handler om misunnelse og tanker om at de jobber ræva av seg mens de uføre bare mottar pengene de betaler inn via skatten de betaler.

Det de ikke ser er hva de uføre sliter med både av sykdom og dårlig økonomi. Men som sagt, det gjelder alle de andre. Ikke de som virkelig er syke.

 

Anonymkode: 4e8f5...a34

Tror du er inne på noe der.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, GauteS skrev:

Sikkert, men mener du at å få uføretrygd er like strevsomt som 6 års studium kl 08-20 6 dager i uka?

Jeg har gjort begge deler. Min mening: livet som ufør er hardere og utdanning gir null garanti for å ikke ende som ufør senere. 

Anonymkode: 260af...a81

[AnonymBruker]

1 hour ago, WubWub said:

 

1) I kvinne på 59 blir uføretrygdet etter en hard kamp med kreft. Hun har 3 mastergrader og hun har vært i arbeidslivet hele livet sitt.

2) En bankdirektør havner i en bilulykke og han mister armene og benene sine, han blir uføretrygdet

3) En anerkjent psykologspesialist som har utgitt flere psykologibøker som brukes som pensum i psykiatrien blir psykotisk og så uføretrygdet i alder av 60

4) Ei ung kvinne på 23 år blir uføretrygdet pga psykiske lidelser etter en oppvekst hvor hun blir utsatt for vold, voldtekter og omsorgssvikt

 

1) blir ikke stigamtisert. Hun har jobbet hele livet, nesten frem til pensjonsalder. Hun fikk kreft, noe som mange frykter og man har sympati med de som får sykdommen. Jeg mener at hun ikke vil stigmatiseres.

2) blir ikke stigmatisert. Bankdirektør er ikke noe du blir i tyveårene, så denne personen har også hatt et langt og akgivt yrkesaktivt liv. De blir offer for en ulykke, og alle vil se at han har fysiske skader som nedsetter arbeidsførheten ettersom han mangler to armer. Han vil i mitt hode heller ikke stigmatiseres.

3) blir ikke stigmatisert. Han hadde også en lang og suksessfull karriere nesten frem til pensjonsalder. 

4) Ja, hun blir stigmatisert. Dersom du blir ung ufør, på grunn av noe psykisk (altså ikke skader folk kan se), så vil du bli mistenkeliggjort. Folk tenker at du kan være skyld i det selv, at du kan bløffe, at du kan overdrive, at hun kunne tatt seg sammen, at hun kanskje kunne hatt en tilrettelagt jobb osv. Dersom du aldri har arbeidet og betalt skatt, eller gjort det i meget få år før du ble ufør, blir du mer stigmatisert fordi du i liten eller ingen grad har bidratt til "samfunnets felleskasse" selv.

 

Anonymkode: 143aa...9f6

[WubWub]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

1) blir ikke stigamtisert. Hun har jobbet hele livet, nesten frem til pensjonsalder. Hun fikk kreft, noe som mange frykter og man har sympati med de som får sykdommen. Jeg mener at hun ikke vil stigmatiseres.

2) blir ikke stigmatisert. Bankdirektør er ikke noe du blir i tyveårene, så denne personen har også hatt et langt og akgivt yrkesaktivt liv. De blir offer for en ulykke, og alle vil se at han har fysiske skader som nedsetter arbeidsførheten ettersom han mangler to armer. Han vil i mitt hode heller ikke stigmatiseres.

3) blir ikke stigmatisert. Han hadde også en lang og suksessfull karriere nesten frem til pensjonsalder. 

4) Ja, hun blir stigmatisert. Dersom du blir ung ufør, på grunn av noe psykisk (altså ikke skader folk kan se), så vil du bli mistenkeliggjort. Folk tenker at du kan være skyld i det selv, at du kan bløffe, at du kan overdrive, at hun kunne tatt seg sammen, at hun kanskje kunne hatt en tilrettelagt jobb osv. Dersom du aldri har arbeidet og betalt skatt, eller gjort det i meget få år før du ble ufør, blir du mer stigmatisert fordi du i liten eller ingen grad har bidratt til "samfunnets felleskasse" selv.

 

Anonymkode: 143aa...9f6

alle disse ble stigmatisert, jeg tok eksemplene mine fra en dokumentar fra NRK. 

alle som blir uføretrygdet blir diskriminert av storsamfunnet uten at jeg helt forstår hvorfor. 

[GauteS]

1 minutt siden, WubWub said:

Men i uføretrygdedes situasjon så er ikke smerte og sykdom dikting men en faktisk realitet.

Du vet utmerket godt at mange uføre ikke har smerter i det hele tatt. (Jeg er ett eksempel. Derimot er jeg ikke -trygdet). Men å holde seg til sannheten, det blir litt fattigslig, heller da lyve litt for å styrke sin sak – tilsynelatende. Adjø!

[WubWub]

10 minutter siden, GauteS skrev:

Du vet utmerket godt at mange uføre ikke har smerter i det hele tatt. (Jeg er ett eksempel. Derimot er jeg ikke -trygdet). Men å holde seg til sannheten, det blir litt fattigslig, heller da lyve litt for å styrke sin sak – tilsynelatende. Adjø!

Det kommer an på hvordan du definerer smerte. Jeg har ingen fysiske smerter men jeg har psykiske smerter.

Uføretrygdede er syke mennesker som har smerter i en eller annen slags form

[AnonymBruker]

Jeg var aldri hatt respekt for jurister og finansfolk. Finner se ufyselige hele gjengen....

Siviløkonomer ser jeg vel igrunnen litt ned på faktisk. 3 års enkel som faen utdanning også topplønn...? Henger ikke på greip 🙄

Anonymkode: a6680...a9a

[WubWub]

tråden her er igrunn bygd på en kommentar jeg fikk herforleden fra en kar som sa at han misunnet mitt liv der jeg ikke trengte jobbe.

han var selv i fast arbeid , han hadde kone, 2 barn, 4 bestevenner og en stor familie. 

allikevel formidlet han at han misunnet meg siden jeg var uføretrygdet og ikke trengte jobbe.

jeg hadde gjerne byttet plass med han. alt jeg drømmer om er vennskap , jobb og familie.

hadde han hatt det fint med en personlighetsforstyrrelse som gjorde at han ikke kom overens med andre mennesker? jeg tviler. 

hvor lykkelig hadde han vært på et rom for seg selv år ut og år inn uten venner, familie eller barn , hvor kos er dette på sikt? ja han slipper jo å jobbe men... er det verdt det?

vil han virkelig bytte situasjon med meg? hvorfor vil han bli syk? det gir ingen mening. 

[AnonymBruker]

29 minutter siden, WubWub said:

alle disse ble stigmatisert, jeg tok eksemplene mine fra en dokumentar fra NRK. 

alle som blir uføretrygdet blir diskriminert av storsamfunnet uten at jeg helt forstår hvorfor. 

Disse blir i så fall stigmatisert i helt ulik grad. 

jeg jobber hardt og skatter mye. Jeg kunne ikke funnet på å se ned på 1, 2 og 3, og det kan jeg ikke se for meg at noen jeg kjenner kan gjøre heller. Derfor antar jeg at disse ikke stigmatiseres. Hvem i alle dager ser ned på folk som slutter å jobbe, et par år før de skulle gått av med pensjon, på grunn av kreft eller bilulykke? Mennesker som har jobbet hardt og skattet mye et helt yrkesaktivt liv, og så får en fysisk skade som gjør at de i noen få år må motta statlig støtte. 

Men at nummer 4 stigmatiseres er helt sikkert.

Jeg mener at 1, 2 og 3, ikke er sammenlignbare med 4. 

Anonymkode: 143aa...9f6

[AnonymBruker]

Jeg tror det har litt å gjøre med at enkelte i arbeid føler penga deres går med på å sponse uføretrygd gjennom skatt, også vet man ikke helt hva som feiler den uføre. Hvis det er noen som generelt er i mot uføretrygd skal man ikke se bort i fra at denne endrer mening i enkeltsituasjoner, som bankdirektøren. Selv tviler jeg litt på NAV enkelte ganger, når de herlige kvinnene i Hønehjørnet stresser over manglende betalinger, fordi de er unge og en skulle tro de kunne jobbe. Jeg vet ikke hva som feiler dem, så klart. 

Dessuten er det mange på trygd i Norge, og etter å ha bodd i et østeuropeisk land føler jeg at flere i Norge burde kunne klare å jobbe. Om ikke 100 %, så i det minste litt. For i det landet tviler jeg på at det blir noe støtte fra myndighetene hvis man sliter med psykiske problemer. Kanskje om du blir lam etter trafikkulykke, men uansett er det  ikke mye. 

Det bunner vel ut i at det føles urettferdig ("sitta på ræva for MINE penger?!"), men sinnet mot de trygda stilner avhengig av hva den på trygd har utretta og hvorfor det endte med uføretrygd. Jeg har en slektning med et bein på trygd, og for denne har det vært vanskelig å finne jobb

Anonymkode: af239...df5