Dere som vokste opp i delt hjem

[AnonymBruker]

Kan dere huske å ha fortalt usannheter eller overdrevet ting om deres foreldre? Eller er dette noe som ikke pleier å skje, selv om man som barn står mellom foreldre som ikke er samkjørte? 

Vet liksom ikke hvor enkelt det er for barn å lyve når det handler om to foreldre de er glade i. Eller hvor mye en forelder kan påvirke barnet i konflikter. 

Anonymkode: 2fb54...9c5

[Elán]

Jeg trodde jeg løy og overdrev mye om min mor da jeg var barn, men nå viser det seg at alle bildene jeg har i hodet er korrekte. Har fått bekreftet av både familie og venner av familien (mor og fars side) og naboer.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Elán skrev:

Jeg trodde jeg løy og overdrev mye om min mor da jeg var barn, men nå viser det seg at alle bildene jeg har i hodet er korrekte. Har fått bekreftet av både familie og venner av familien (mor og fars side) og naboer.

Så trist å høre. Håper du har den støtten du trenger nå. 

Anonymkode: 2fb54...9c5

[gobbledigook]

Nei, mine foreldre hadde alltid godt samarbeid. Å bo i delt hjem har for min del vært veldig deilig, hehe. 

[AnonymBruker]

Barn forteller ofte det en voksen som setter seg i offerrollen vil høre.Det kan bli straffet eller belønnet alt etter som.Det er desverre mer vanlig enn en liker,men det skjer ikke alt for ofte heller.Det er omsorgssvikt.

Anonymkode: 7dff1...b19

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan dere huske å ha fortalt usannheter eller overdrevet ting om deres foreldre? Eller er dette noe som ikke pleier å skje, selv om man som barn står mellom foreldre som ikke er samkjørte? 

Vet liksom ikke hvor enkelt det er for barn å lyve når det handler om to foreldre de er glade i. Eller hvor mye en forelder kan påvirke barnet i konflikter. 

Anonymkode: 2fb54...9c5

Jeg kunne snakke negativt om mamma til pappa. Sjeldent motsatt siden det ikke var så mye negativt å fortelle, men hadde ei stemor jeg derimot «sladret» til mamma om. 

I et godt ekteskap med felles barn støtter foreldrene som regel hverandre. Mine foreldre var faktisk «flink» til å være skilt (omgikk hverandre, samarbeidet bra) - men de gikk jo fra hverandre av en grunn. Så de var veldig bevisst hverandre sine svakheter. Når man er «alenemor» (var ikke 50/50 når jeg var liten, heller 80/20) - så har jo mor kanskje mindre tålmodighet, lavere toleransegrense osv, siden man er alene om alt. Så «friksjonsnivået» mellom foreldren og barnet blir også høyere, enn om det er biologisk mor og far som kan avlaste hverandre i de daglige «støyter» man må ta, og de daglige konflikter. 

På en måte var det faktisk befriende å få snakke med min far om problemene med mamma. Han svartmalte henne ALDRI, men lyttet og lot meg få snakke. Så forsøkte han å gi forklaringer som kunne forsvare hvorfor hun gjorde som hun gjorde. Var hun veldig urimelig kunne han bare lytte uten å si noe negativt, men bare la meg prate. Jeg haddde kanskje behov for det, det er ikke enkelt å være skilsmissebarn heller. Og da kan det sikkert være at jeg overdrev eller smurte litt tykt på, fordi jeg kanskje ønsket litt ekstra trøst og forståelse. 

Jeg synes man skal la barna prate, ikke «ti» dem eller lukk dem. Da risikerer du at de ikke våger åpne seg når det kanskje virkelig gjelder. 

- Har barna deres snakket stygt om deg/dere til den andre foreldren? Er det derfor du spør? Og du mener barnet overdriver ..? Tolk det heller sånn at barnet har opplevd noe ubehagelig med deg/dere, og trenger råd/hjelp/noen som lytter. Er dere gode foreldre «anklager» dere ikke barnet for å «tyste» men er heller flinkere til å ta imot kritikk og negativ tilbakemelding direkte selv. Åpne opp for at barnet kan snakke direkte med dere, og ikke gå til angrep på barnet for å snakke med den andre foreldren. Det er det siste dette barnet trenger. Det er «midt i» krigssonen nok som det er... 

Anonymkode: 61014...cbc

[AnonymBruker]

Nei, jeg bare underdrev. Fortalte ikke sannheten om omsorgssvikten til noen. Ville beskytte og "hjelpe" faren min. 

Anonymkode: 37f77...971

[AnonymBruker]

I mitt tilfelle opplever jeg det som ett ønske fra mor, at barna skal om meg

Anonymkode: 2fb54...9c5

[AnonymBruker]

jeg var så sint og lei meg at jeg ville ødelegge for alle, så jeg fant opp masse historier.

Anonymkode: 69b0d...e92

[AnonymBruker]

Jeg fortalte ikke om omsorgssvikten hos mor, fordi jeg var redd for at far ikke ville ha meg da. Jeg kunne heller ikke fortelle hvordan jeg hadde det hos far, for da klikket det for mors nye kjæreste. Så jeg sa stort sett minst mulig og trakk på skuldrene og sa ”fint” hvis noen spurte meg direkte.

Det tok meg mange år å legge sviket bak meg.

Anonymkode: f520a...946

[FactsOverFeelings]

Min mor var utro, og gikk fra min far for han andre.
Hun løy om dette i alle år, og prøvde å stille min far i dårlig lys. Dette førte til at jeg i tenårene (var 14 når de ble skilt) hatet min far.
Dette har ødelagt mye av forholdet jeg kunne hatt til min far, som allerede før dette var en lavmælt og litt innesluttet mann, da min mor manipulerte meg og min søster mot ham ble dette enda verre.

Jeg har per idag null kontakt med min mor, og delvis kontakt med min far, men det er komplisert ettersom hans familie har store problemer med å tilgi meg og min søster for måten vi oppførte oss mot deres bror, og han lar seg lett dominere av sine mer høylytte søsken.

Jeg sitter igjen med store vansker med å stole på andre mennesker, spesielt kvinner, etter dette.
Og har selv problemer med å gjenkjenne hvilke mennesker som er til å stole på, noe som har ført til at jeg har havnet i bare dårlige forhold selv som ikke akkurat har gjort ting bedre.

Så, til foreldre der ute som bruker barna for å "hevne" dere eller såre eksen deres:
Skjerp dere
Og
Jeg hater folk som dere, og unner dere ingenting annet enn smerte og uhell i alt dere gjør.