Stresset tante

[AnonymBruker]

Søsteren min  flyttet tilbake til vårt hjemsted med samboeren og 6-åringen for å komme nærmere familien.
Det er veldig koselig å ha de her, men jeg ser nå, etter noen måneder, at det er alltid meg de spør. Aldri våre foreldre eller andre søsken.
Om det skal hentes i barnehagen, sitte barnevakt eller avlastes i helgene. De pusser opp deler av huset så jeg får gjerne spørsmål om jeg kan være sammen med barnet eller hjelpe til med oppussingen (praktisk talt hver helg)
4-åringen er vant med å få det slik h*n vil og er i mine øyne ganske bortskjemt. Det har vært en ugreie fra dag 1 fordi jeg har helt andre grenser enn min søster, men når jeg ga uttrykk for at de burde sette grenser fra starten for å få et trygt barn så fikk jeg beskjed om at de gjorde ting på sin måte. Jeg oppfattet det som at jeg kunne passe mine egne saker (jeg har barn selv og mener jeg har gode erfaringer).
Jeg blir sliten av å måtte bite i meg frustrasjonen over å se hva mangelen på grenser har gjort med barnet. H*n er selvsentrert, uhøflig, trassen og mildt sagt høylytt når h*n ikke får det som ha*n vil. Er jeg på besøk der så skal h*n ha oppmerksomhet hele tiden!

I tillegg flyttet de inn i et hus med en utleiedel og har spurt meg flere ganger om jeg kunne tenke meg å leie der. Noe jeg ikke er lysten på, jeg liker meg godt her jeg bor, jeg liker å kunne være for meg selv og ønsker å ha privatliv. Så jeg har takket nei.

Problemet mitt er at jeg er glad i barn og vil gjerne være en god søster og tante. Jeg ønsker jo å ha et nært forhold til dem og er veldig glad i dem. Men samtidig kjenner jeg at jeg har ikke lyst til å bruke denne lørdagen på h*n eller dem. Jeg trenger ro og hvile.

Er jeg en dårlig tante og søster som sier nei?

Anonymkode: e63a6...5a1

[AnonymBruker]

Søsteren min  flyttet tilbake til vårt hjemsted med samboeren og 6-åringen for å komme nærmere familien.
Det er veldig koselig å ha de her, men jeg ser nå, etter noen måneder, at det er alltid meg de spør. Aldri våre foreldre eller andre søsken.
Om det skal hentes i barnehagen, sitte barnevakt eller avlastes i helgene. De pusser opp deler av huset så jeg får gjerne spørsmål om jeg kan være sammen med barnet eller hjelpe til med oppussingen (praktisk talt hver helg)
6-åringen er vant med å få det slik h*n vil og er i mine øyne ganske bortskjemt. Det har vært en ugreie fra dag 1 fordi jeg har helt andre grenser enn min søster, men når jeg ga uttrykk for at de burde sette grenser fra starten for å få et trygt barn så fikk jeg beskjed om at de gjorde ting på sin måte. Jeg oppfattet det som at jeg kunne passe mine egne saker (jeg har barn selv og mener jeg har gode erfaringer).
Jeg blir sliten av å måtte bite i meg frustrasjonen over å se hva mangelen på grenser har gjort med barnet. H*n er selvsentrert, uhøflig, trassen og mildt sagt høylytt når h*n ikke får det som ha*n vil. Er jeg på besøk der så skal h*n ha oppmerksomhet hele tiden!

I tillegg flyttet de inn i et hus med en utleiedel og har spurt meg flere ganger om jeg kunne tenke meg å leie der. Noe jeg ikke er lysten på, jeg liker meg godt her jeg bor, jeg liker å kunne være for meg selv og ønsker å ha privatliv. Så jeg har takket nei.

Problemet mitt er at jeg er glad i barn og vil gjerne være en god søster og tante. Jeg ønsker jo å ha et nært forhold til dem og er veldig glad i dem. Men samtidig kjenner jeg at jeg har ikke lyst til å bruke denne lørdagen på h*n eller dem. Jeg trenger ro og hvile.

Er jeg en dårlig tante og søster som sier nei?

Anonymkode: e63a6...5a1

[AnonymBruker]

Nei. Jeg ville ikke bodd i samme hus som mine søsken dersom de ikke forstår dine grenser.

Anonymkode: 6dede...6ff

[Hactar]

Klart du kan si nei. At de har tatt på seg omfattende oppussing, betyr ikke at du er forpliktet å stille med assistanse for å være en god søster.

De burde bytte på hvem de spør, og de burde ta høyde for å ta større del av belastningen selv. Nå gjør de ikke det, så da må du sette grenser for deg selv. 

Jeg tror du gjør helt rett i å ikke flytte inn i utleiedelen. Sikkert praktisk for dem å ha en nanny i underetasjen, men håpløst for deg når de er såpass kravstore. 

Endret 24. februar 2018 av Hactar

[AnonymBruker]

En ting du burde huske er at du som tante har lov å ha andre regler enn foreldrene. Mine tantebarn vet hvilke regler og forventninger jeg har til de. 

Ikke flytt dit. Det vil bare føre til konflikter. Gi faen i foreldrenes regler. Ha dine egne regler til barnet.

Anonymkode: 7d65f...89d

[Gjest making.a.mess]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Søsteren min  flyttet tilbake til vårt hjemsted med samboeren og 6-åringen for å komme nærmere familien.
Det er veldig koselig å ha de her, men jeg ser nå, etter noen måneder, at det er alltid meg de spør. Aldri våre foreldre eller andre søsken.
Om det skal hentes i barnehagen, sitte barnevakt eller avlastes i helgene. De pusser opp deler av huset så jeg får gjerne spørsmål om jeg kan være sammen med barnet eller hjelpe til med oppussingen (praktisk talt hver helg)
4-åringen er vant med å få det slik h*n vil og er i mine øyne ganske bortskjemt. Det har vært en ugreie fra dag 1 fordi jeg har helt andre grenser enn min søster, men når jeg ga uttrykk for at de burde sette grenser fra starten for å få et trygt barn så fikk jeg beskjed om at de gjorde ting på sin måte. Jeg oppfattet det som at jeg kunne passe mine egne saker (jeg har barn selv og mener jeg har gode erfaringer).
Jeg blir sliten av å måtte bite i meg frustrasjonen over å se hva mangelen på grenser har gjort med barnet. H*n er selvsentrert, uhøflig, trassen og mildt sagt høylytt når h*n ikke får det som ha*n vil. Er jeg på besøk der så skal h*n ha oppmerksomhet hele tiden!

I tillegg flyttet de inn i et hus med en utleiedel og har spurt meg flere ganger om jeg kunne tenke meg å leie der. Noe jeg ikke er lysten på, jeg liker meg godt her jeg bor, jeg liker å kunne være for meg selv og ønsker å ha privatliv. Så jeg har takket nei.

Problemet mitt er at jeg er glad i barn og vil gjerne være en god søster og tante. Jeg ønsker jo å ha et nært forhold til dem og er veldig glad i dem. Men samtidig kjenner jeg at jeg har ikke lyst til å bruke denne lørdagen på h*n eller dem. Jeg trenger ro og hvile.

Er jeg en dårlig tante og søster som sier nei?

Anonymkode: e63a6...5a1

Absolutt ikke. Du skal ha et liv selv også, du har ikke jobb hos dem. Det passer ikke alltid og det vil være dumt av dem å «bruke» deg opp. Pass av tantebarn kan være fordi du velger å avlaste dem, men mest syntes jeg det skal være fordi du ønsker å gjøre noe/tilbringe tid med barnet. Jeg hadde funnet det veldig kvelende om noen forventet noe av meg hver helg. Og at de ikke har grenser for barna sine betyr slett ikke at du ikke trenger å ha det. Barn vet utmerket godt at forskjellige steder/personer har forskjellige grenser/forventninger. Samme ungen rydder nok tallerknen sin og henger klærne sine i bhg, samt svarer folk på en grei måte. Kjenner en som ble kallt «onkel streng» av onkelbarna sine, men de ville være sammen med han og syntes bra om han allikevel. 

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du ikke vil bo i deres utleie del eller bruk hver helg på oppussing/barnepass, men du kan jo bare si nei. Søsteren din må da forstå at du ikke er tilgjengelig hver dag. Men jeg syns ikke du skal legge deg borti deres barneoppdragelse og klage over hvordan de oppdrar sine barn. Uansett hvor uenig det er, så er det ikke din sak

Anonymkode: 93877...6e2

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Søsteren min  flyttet tilbake til vårt hjemsted med samboeren og 6-åringen for å komme nærmere familien.
Det er veldig koselig å ha de her, men jeg ser nå, etter noen måneder, at det er alltid meg de spør. Aldri våre foreldre eller andre søsken.
Om det skal hentes i barnehagen, sitte barnevakt eller avlastes i helgene. De pusser opp deler av huset så jeg får gjerne spørsmål om jeg kan være sammen med barnet eller hjelpe til med oppussingen (praktisk talt hver helg)
4-åringen er vant med å få det slik h*n vil og er i mine øyne ganske bortskjemt. Det har vært en ugreie fra dag 1 fordi jeg har helt andre grenser enn min søster, men når jeg ga uttrykk for at de burde sette grenser fra starten for å få et trygt barn så fikk jeg beskjed om at de gjorde ting på sin måte. Jeg oppfattet det som at jeg kunne passe mine egne saker (jeg har barn selv og mener jeg har gode erfaringer).
Jeg blir sliten av å måtte bite i meg frustrasjonen over å se hva mangelen på grenser har gjort med barnet. H*n er selvsentrert, uhøflig, trassen og mildt sagt høylytt når h*n ikke får det som ha*n vil. Er jeg på besøk der så skal h*n ha oppmerksomhet hele tiden!

I tillegg flyttet de inn i et hus med en utleiedel og har spurt meg flere ganger om jeg kunne tenke meg å leie der. Noe jeg ikke er lysten på, jeg liker meg godt her jeg bor, jeg liker å kunne være for meg selv og ønsker å ha privatliv. Så jeg har takket nei.

Problemet mitt er at jeg er glad i barn og vil gjerne være en god søster og tante. Jeg ønsker jo å ha et nært forhold til dem og er veldig glad i dem. Men samtidig kjenner jeg at jeg har ikke lyst til å bruke denne lørdagen på h*n eller dem. Jeg trenger ro og hvile.

Er jeg en dårlig tante og søster som sier nei?

Anonymkode: e63a6...5a1

6 år eller 4 år?

Anonymkode: 35b06...8a1

[AnonymBruker]

6 år (taste-leif)

Anonymkode: e63a6...5a1

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Søsteren min  flyttet tilbake til vårt hjemsted med samboeren og 6-åringen for å komme nærmere familien.
Det er veldig koselig å ha de her, men jeg ser nå, etter noen måneder, at det er alltid meg de spør. Aldri våre foreldre eller andre søsken.
Om det skal hentes i barnehagen, sitte barnevakt eller avlastes i helgene. De pusser opp deler av huset så jeg får gjerne spørsmål om jeg kan være sammen med barnet eller hjelpe til med oppussingen (praktisk talt hver helg)
4-åringen er vant med å få det slik h*n vil og er i mine øyne ganske bortskjemt. Det har vært en ugreie fra dag 1 fordi jeg har helt andre grenser enn min søster, men når jeg ga uttrykk for at de burde sette grenser fra starten for å få et trygt barn så fikk jeg beskjed om at de gjorde ting på sin måte. Jeg oppfattet det som at jeg kunne passe mine egne saker (jeg har barn selv og mener jeg har gode erfaringer).
Jeg blir sliten av å måtte bite i meg frustrasjonen over å se hva mangelen på grenser har gjort med barnet. H*n er selvsentrert, uhøflig, trassen og mildt sagt høylytt når h*n ikke får det som ha*n vil. Er jeg på besøk der så skal h*n ha oppmerksomhet hele tiden!

I tillegg flyttet de inn i et hus med en utleiedel og har spurt meg flere ganger om jeg kunne tenke meg å leie der. Noe jeg ikke er lysten på, jeg liker meg godt her jeg bor, jeg liker å kunne være for meg selv og ønsker å ha privatliv. Så jeg har takket nei.

Problemet mitt er at jeg er glad i barn og vil gjerne være en god søster og tante. Jeg ønsker jo å ha et nært forhold til dem og er veldig glad i dem. Men samtidig kjenner jeg at jeg har ikke lyst til å bruke denne lørdagen på h*n eller dem. Jeg trenger ro og hvile.

Er jeg en dårlig tante og søster som sier nei?

Anonymkode: e63a6...5a1

Blir litt småirritert av innlegget ditt. Du framstiller situasjonen på en slik måte at svaret på spørsmålet "er jeg en dårlig søster og tante?" blir veldig opplagt NEI.

Så jeg tror egentlig ikke du går rundt og oppriktig lurer på om du er en dårlig søster og tante. Jeg tror du er ute etter å syte litt på anonymt forum, og det er absolutt lov! Men du vet jo du også at det ikke er forventet at man er barnevakt hber eneste helg.

En viktig ting å huske er at når folk spør, kan man selv velge å si ja eller nei. Terskelen er lavest for å spørre de man kjenner best, men det er fortsatt et spørsmål, ikke en ordre. Hvis jeg ber om hjelp, liker jeg å gjøre det over melding, slik at folk kan få tenke ut et bra svar om de har lyst til å si nei (mange føler de må ha en grunn til å si nei utover "har ikke lyst"), samt at det er lettere å si nei skriftlig enn muntlig.

 

Anonymkode: 606d9...5b7

[Gjest Cocosa]

Du har lov til å ha andre regler for barnet når du passer det - regler som passer deg og ditt hjem. Du har lov å si nei til å passe barna eller hjelpe til - i alle fall når du pleier å være flink til å strekke ut en hånd. Du trenger absolutt ikke flytte i utleiedelen deres bare for å «please» dem. Du er ikke en dårlig tante, men pass på at du ikke kritiserer andre for sin barneoppdragelse.

[AnonymBruker]

Så bra. Takk for fint svar

Anonymkode: e63a6...5a1