Gå til innhold

Egentlig noe vits i å gå for noen du er forelsket i når du er ung?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er en kvinne i midten av 20 årene som aldri helt har klart dette med kjæreste. Forelsket har jeg vært, men jeg har alltid holdt det hemmelig til de har gått over, selv om det var vondt. Jeg har alltid tenkt "en dag er han utro""en dag gjør han der slutt""en dag finner han en annen""en dag kaprer en annen ham""han kommer til å flørte med andre""han skal sikkert bare ha meg for sex".    Men jeg begynner å kjenne litt på det å ha noen. Jeg liker noen nå og, men han ar jeg opptrådt avvisende mot. Angrer ganske, men gjort er og gjort, og jeg tenker nok at det beste er å gå videre. Men nå begynner jeg å lure på hvor jeg kan møte en. Og er redd jeg kanskje ikke klarer å gi slipp på han her følelsesmessig.... 

men hvorfor gå for han? Jeg er under 30 og jeg vet ikke sannsnyligheten for å møte noen jeg føler det samme for igjen.

Anonymkode: 737ac...664

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du har heldigvis mange år igjen å møte den rette på. Man tror ofte i din alder at man aldri vil få samme kontakt eller følelser for noen andr eigjen, men du skal huske at du er ikke engang halveis i livet, og med tanke på siden når du kom i puberten og ble interessert i gutter, la oss si 16 år gammel, så har det bare gått kanskje 10 år, og man skal jo bli 70-80 kanskje 90 år gammel, dvs du har egentlig bare "opplevd" 1/8 del av din tid du har å møte noen på :)

Det er lettere å møte en livspartner når man er itt eldre og godt etablert. Da vet man hva man trives med, hvordan liv man vil ha, hva slags verdier man vil leve etter og dermed trenger i en partner også. Menn i tyveårene vet ofte ikke helt hva de vil eller hvem de er på innsiden og i fremtiden,  og sånne er det bortkastet tid å ofre seg for.

Anonymkode: 8c635...9f2

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har heldigvis mange år igjen å møte den rette på. Man tror ofte i din alder at man aldri vil få samme kontakt eller følelser for noen andr eigjen, men du skal huske at du er ikke engang halveis i livet, og med tanke på siden når du kom i puberten og ble interessert i gutter, la oss si 16 år gammel, så har det bare gått kanskje 10 år, og man skal jo bli 70-80 kanskje 90 år gammel, dvs du har egentlig bare "opplevd" 1/8 del av din tid du har å møte noen på :)

Det er lettere å møte en livspartner når man er itt eldre og godt etablert. Da vet man hva man trives med, hvordan liv man vil ha, hva slags verdier man vil leve etter og dermed trenger i en partner også. Menn i tyveårene vet ofte ikke helt hva de vil eller hvem de er på innsiden og i fremtiden,  og sånne er det bortkastet tid å ofre seg for.

Anonymkode: 8c635...9f2

Ja men det er det som er så kjedelig. Å ikke kunne gå for noen når jeg er  i 20 årene. Jeg vet ikke selv hvem jeg er :/ 

Anonymkode: 737ac...664

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å analyser, følg hjertet! Du går potensielt glipp av din fremtidige mann fordi du overtenker. 

Anonymkode: d6bd9...83e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg svarer på overskriften.

Jeg møtte mannen min da vi begge var 22 år, og det har vært oss etter det.  (26 år siden vi ble et par)

Hvis du hele tiden skal tenke "hva hvis", går du glipp av veldig mye.
Det er greit å beskytte seg, men det blir problematisk når det samtidig hindrer oss i å oppleve de gode stundene.

Jeg ville ikke latt være å bli sammen med mannen min, selv om jeg vet at jeg kan miste ham.
Jeg ville heller, midt i en sorg, tenkt tilbake på de gode stundene, enn å levd livet mitt uten ham.

Anonymkode: 65af9...53f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noe tull. Du er jo i perfekt alder til å slå deg til ro, og om du skulle ende opp med å kysse noen tosker først, er Inge  skade skjedd. 

Mønsteret ditt er negativt, og det er ikke nødvendigvis noe du automatisk blir kvitt med alderen. Mitt råd: Gå for den du virkelig vil ha. Ofte er de reale og kjekke karer. Du ville vel ikke kjøpt den nest beste boka? Eller middagen? For å unngå å bli skuffet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Overrasket

Oi, det var mye negative tanker som holder deg tilbake. Jeg tror du bør vurdere å jobbe med tankesettet, ikke fokusere på når i livet man må treffe noen. Du har jo potensielt gått glipp av mange gode forhold allerede fordi du hindrer deg selv. 

Ikke sant, når jeg vil ha sjokolde, så kjøper jeg den. Det er mulig den er gammel, det er mulig jeg kanskje ikke liker smaken, det er mulig jeg skulle ha valgte kaffesmak og ikke nøttesmak. Men jeg tar sjokoladen med meg, åpner opp papiret og lar sjokoladen få sjansen til å vise seg for meg fra sin beste side, fullt og helt. Det er jo mulig at jeg blir skuffet av sjokoladen, men jeg lar ikke det stoppe meg fra å kjøpe en plate og håpe på det beste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slike tanker som er årsakene til at folk ender opp som «evig singel», eller uønsket barnløs. TS: du er ikke så ung lenger som du selv tror. Det er normalt å få barn i midten av 20 årene. Da burde du ha både bodd med og blitt godt kjent med barnefar. Og ikke minst: nytet noen år som nyforelskelset, før ansvaret og alvoret tar over. 

Følg hjertet og slutt å overanalyser.

lykke til :) 

Anonymkode: ef09c...837

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er slike tanker som er årsakene til at folk ender opp som «evig singel», eller uønsket barnløs. TS: du er ikke så ung lenger som du selv tror. Det er normalt å få barn i midten av 20 årene. Da burde du ha både bodd med og blitt godt kjent med barnefar. Og ikke minst: nytet noen år som nyforelskelset, før ansvaret og alvoret tar over. 

Følg hjertet og slutt å overanalyser.

lykke til :) 

Anonymkode: ef09c...837

Vet du hva. Jeg følger hjertet, men ikke bare når det kommer til forelskelse (ignorerer det vel når det kommer til forelskelse), jeg følger det når det gjelder opplevelser og karriere og. Og jeg er tydeligvis ikke skapt for å slå meg til ro enda. For et mareritt!! Jeg vil ikke ha barn, absolutt ikke! Og når det kommer til forelskelse, så er ting litt mer komplisert enn dere tror :P jeg har nemlig bodd i litt forskjellige land. En forelskelse var fra Polen, en annen fra Emiratene. Jeg kan ikke på kommando forelske meg i en mann fra "riktig" nasjon. Og jeg har ikke planer om å flytte til norge igjen :( 

Anonymkode: 737ac...664

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...