Flytting og vanskelig bf

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du forklare litt nærmere på hvilken måte jeg ikke vet noe særlig om hvordan barn fungerer? Det kommer nemlig som en ganske sjokkerende nyhet for meg, siden jeg nå kanskje både må revurdere både karriere og oppdragelse av mine egne barn.

Anonymkode: ccd2a...9c9

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer alltid an på situasjonen. Nå snakker jeg generelt, ikke om dette ene tilfellet. Hvis et barn blir mobbet på skolen og mishandlet av helgepappaen og moren bor på hybel, er det for eksempel kanskje ikke så dumt å flytte sammen med en kjæreste som har ting mer på stell.

Anonymkode: ccd2a...9c9

OMG for en holdning du har!!! Hvis et barn blir mobbet osv, så kan det være lurt å flytte barnet, men ikke nødvendigvis inn til en NY KJÆRESTE SOM MOR HAR VÆRT FORELSKET I I 4 MND!!! Ser du ikke forskjellen her?? Mener du at så lenge barnet kommer bort fra mobbere, så godtar de hva som helst? Et barn som f.eks. blir mobbet, trenger trygghet og ro, ikke å bli flyttet til et annet sted, hvor de i tillegg til å etablere seg på nytt, har en mor som er mest opptatt av å ha seg med en ny kjæreste - i tillegg til å vennes seg til stesøsken!! Alt dette kan gjøre ting 10 ganger verre i nevnte situasjon. 

Anonymkode: 1f043...67d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor har jeg kalt meg ekspert på barn?

Anonymkode: ccd2a...9c9

Du påberoper deg både yrkesmessig og privat kompetanse på barn i dette innlegget innlegget nedenfor. Neppe mange som er særlig overbevist da, men likevel

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du forklare litt nærmere på hvilken måte jeg ikke vet noe særlig om hvordan barn fungerer? Det kommer nemlig som en ganske sjokkerende nyhet for meg, siden jeg nå kanskje både må revurdere både karriere og oppdragelse av mine egne barn.

Anonymkode: ccd2a...9c9

 

Anonymkode: 48061...f9b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du påberoper deg både yrkesmessig og privat kompetanse på barn i dette innlegget innlegget nedenfor. Neppe mange som er særlig overbevist da, men likevel

 

Anonymkode: 48061...f9b

Kompetanse på barn blir like surrealistisk for meg å si som kompetanse på voksne, så du misforstår meg "litt".

Anonymkode: ccd2a...9c9

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

OMG for en holdning du har!!! Hvis et barn blir mobbet osv, så kan det være lurt å flytte barnet, men ikke nødvendigvis inn til en NY KJÆRESTE SOM MOR HAR VÆRT FORELSKET I I 4 MND!!! Ser du ikke forskjellen her?? Mener du at så lenge barnet kommer bort fra mobbere, så godtar de hva som helst? Et barn som f.eks. blir mobbet, trenger trygghet og ro, ikke å bli flyttet til et annet sted, hvor de i tillegg til å etablere seg på nytt, har en mor som er mest opptatt av å ha seg med en ny kjæreste - i tillegg til å vennes seg til stesøsken!! Alt dette kan gjøre ting 10 ganger verre i nevnte situasjon. 

Anonymkode: 1f043...67d

Så fire år er greit? Hvor går den magiske grensen din?

Anonymkode: ccd2a...9c9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kompetanse på barn blir like surrealistisk for meg å si som kompetanse på voksne, så du misforstår meg "litt".

Anonymkode: ccd2a...9c9

Uansett har jeg forstått nok til å vurdere deg som totalt inkompetent for videre diskusjoner i denne tråden

Anonymkode: 48061...f9b

[jabx]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mye sunnere for barnet om du kjøper deg noen katter, begynner å gå med grå kontordress, fører regnskap over lykke og ulykke, går i kirken hver søndag, og hvis du gud forby skulle treffe en mann du liker, må ikke barnet få vite om denne. La heller barnet ditt tro at du går rundt og er så glad fordi du har så fine katter, og at den plutselige interessen for romantisk musikk handler om Nussi og Sissi som har så tykk og god pels.

Anonymkode: ccd2a...9c9

Så det er ingen mellomting mellom dette, og å røske barnet vekk fra sin omgangskrets og sitt nettverk midt i fire måneders forelskelsesrus?

[Surreal]

Vet ikke om han kan nekte deg å flytte, men det bør ikke være nødvendig heller, når du får tenkt deg om. Utrolig fint at du har funnet noen du har lyst til å skape en ny familie med og det håper jeg du lykkes med etterhvert. Så lenge dere alle er villige til å legge ned masse tid og innsats, så er det fullt mulig å få til en harmonisk og god familie med dine og mine barn. Finnes heldigvis gode eksempler på det, men det koster! 

Jeg skjønner at faren til barnet reagerer, dette virker det ikke som du har tenkt godt nok igjennom.
En ting er at dere voksne har falt for hverandre og nyter forelskelsen, men hva med ungene? Og eksene? Den utvidede familien? Jobber, skole og nettverket til deg og barnet ditt? 

Som voksen er ikke en time så langt unna, for barn er det en nærmest uoverstigelig hindring i hverdagen. Hvordan ser du for deg at barnet ditt skal kunne opprettholde nettverket sitt? Besøke vennene sine og gå på fritidsaktivitetene sine? Å bytte skole er heller ikke bare bare. Det er ingen garantier for at datteren din finner seg til rette på ny skole og i nytt miljø.

Hva med boligen du har tenkt å flytte inn i? Er det plass til alle ungene der, med eget rom til alle eller må noen begynne å dele? Må det pusses opp eller vil du trives slik det er nå? Kan du kjøpe deg inn i den hvis det blir aktuelt eller kan du bli kastet ut om 3 år?
Hva med rutiner i hverdagen, husarbeid, tradisjoner og felles verdier, har dere snakket om det enda? Har dere begge godt samarbeid med eksene? Og vil dere klare å bevare det hvis dere flytter sammen etter så kort tid?

Siden du har lyst til å flytte sammen med fyren allerede, så er du nok ganske sikker i din sak på at dette er mannen for deg. Og det kan godt være, men her er det ikke bare to voksne mennesker som skal passe sammen og jobbe for å få til et godt samliv. Her er det to familier, og alle i disse familiene skal matche med hverandre. Alle skal kunne ha det fint sammen, alle skal taes hensyn til. Føler du at ungene kjenner hverandre så godt at de er klare til å bo sammen? Har dere testet det ut i ferier og snakket masse med de om dette, eller tar dere bare sjansen på at det går bra?

Siden den nye typen har ungene 50/50 så skal dere også samarbeide tett med moren til barna  
50/50 innebærer en helt annen type samarbeid enn det du har selv. Med mye mere samarbeid og man må være mer fleksibel.
Er du klar for å tilpasse hverdagen din (og barnet ditt sin hverdag) etter eksen til typen din, eller ser du for deg at du ikke skal måtte ta hensyn til hvordan de (nye typen og eksen) organiserer sin hverdag?

Tror jeg ville skyndet meg langsom her, det viktigste er jo ikke at dere flytter sammen så fort som mulig. Det viktigste er at når dere flytter sammen, så har dere og ungene etablert et forhold som tåler den belastningen det å flytte sammen blir. Så dere ikke flytter fra hverandre.... det har så store konsekvenser for barna deres  

For å sikre et godt samarbeid videre og få snakket ordentlig med eksen anbefaler jeg at dere tar en tur på familievernkontoret. Dere skal tross alt være foreldre sammen så lenge dere lever, så det kan være godt å få inn noen utenfra som hjelper til med å  snakke om dette temaet. Og som kan hjelpe dere å se på gode løsninger for barnet deres
 

[AnonymBruker]

Så lenge dere har den samværsavtalen dere har så har barnet fast bosted hos deg. Da vil det si at du kan flytte hvor du vil, men du må varsle barnefar 3 måneder før flyttedato. 

Anonymkode: 04f95...f24

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Far har bare barnet annen hver helg og en dag i uken. Nye kjæresten min har barn ja som han har 50%. Derfor kan ikke han flytte til meg. Vi har vært sammen i 4 mnd.

Anonymkode: 46523...d96

4 mnd ja, da er det på tide å lage mine og dine-familie. At ikke dere har flyttet sammen før liksom...

Skjønner godt BF. 

Anonymkode: a81b1...289

[Vera]

12 timer siden, Katten.2.0 skrev:

Er det bare meg, eller begynner det å bli mer og mer utbredt med mødre som setter egne ønsker og behov foran barnets?

(Min subjektive oppfatning er at det alltid har vært en relativt stor andel menn som gjør det)

Du har helt rett! 

Jeg blir overrasket hver eneste dag over hvor følelsesstyrte mange her inne er! Og sjokkert over hvor liten innlevelses evne mange har - og det til sitt eget barn! 

Ts, dersom mennesket du har kjent i 4 mnd virkelig er viktigere enn ditt eget barn (det er jo det du sier når du finner det helt naturlig å røske barnet opp fra røttene og nettverket sitt pga en forelskelse som har vart i 120 dager) syns jeg at barnets far skal få overta omsorgen - til du har fått igjen gangsynet ditt. Ja, jeg fremstår sikkert iskald og uempatisk, men barnet kommer først, uansett. 

[Gjest Solstråletårer]

14 timer siden, Katten.2.0 skrev:

Er det bare meg, eller begynner det å bli mer og mer utbredt med mødre som setter egne ønsker og behov foran barnets?

(Min subjektive oppfatning er at det alltid har vært en relativt stor andel menn som gjør det)

Det finnes en god del umoden brødhuer ja. Men det gjeller både damer og menn.

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Far har bare barnet annen hver helg og en dag i uken. Nye kjæresten min har barn ja som han har 50%. Derfor kan ikke han flytte til meg. Vi har vært sammen i 4 mnd.

Anonymkode: 46523...d96

Håper du tuller nå?? Man flytter ikke inn med barn og alt etter 4 mnd!

Anonymkode: 184e7...ca2

[AnonymBruker]

Er det ikke lurt, og ta det med ro. Vent minst 1 år, og se hvordan det går. Har du tenkt på hvordan dette blir for barnet ditt? Ny skole, nye venner, alt blir nytt. Regner med at barnet går i 5. klasse. Min erfaring, er at da er det ikke lett å starte på ny skole, for de fleste har bygd sterke vennskap, og det er vanskelig å få gode venner. Og etter 4 måneder, så er man i den forelskede boblen, og alt er jo flott og fantastisk, og man vil bare være mest mulig sammen. Jeg er selv enslig mor, og har vært det i 10 år. Har da hatt flere menn jeg har vært stormende forelsket i, etter 4 mnd. 2 av de fikk møte barna, da forholdene med de varte i 3 år, 1 år. Resten så dabbet det gjerne av rundt 6 mnd, eller man så hvem de virkelig var. Og takk og pris traff aldri barna noen av de.

Anonymkode: 66464...c32

[AnonymBruker]

Barnet mitt har lyst til å flytte, hun er kjempe glad på mine vegne og unner meg dette. Det eneste som er problemet er pappaen. 

Men takk for alle svar..... Fikk nemelig høre at jeg måtte ha han sin godkjennelse for å flytte ut av kommunen. Men det er jo fint at jeg slipper det.

Anonymkode: 46523...d96

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt har lyst til å flytte, hun er kjempe glad på mine vegne og unner meg dette. Det eneste som er problemet er pappaen. 

Men takk for alle svar..... Fikk nemelig høre at jeg måtte ha han sin godkjennelse for å flytte ut av kommunen. Men det er jo fint at jeg slipper det.

Anonymkode: 46523...d96

Dette er latterlig vanskelig for mange å forstå.

Anonymkode: ccd2a...9c9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt har lyst til å flytte, hun er kjempe glad på mine vegne og unner meg dette. Det eneste som er problemet er pappaen. 

Men takk for alle svar..... Fikk nemelig høre at jeg måtte ha han sin godkjennelse for å flytte ut av kommunen. Men det er jo fint at jeg slipper det.

Anonymkode: 46523...d96

Hun er er barn, og forstår ikke rekkevidden av dette... Herlighet.

Anonymkode: 1f043...67d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt har lyst til å flytte, hun er kjempe glad på mine vegne og unner meg dette. Det eneste som er problemet er pappaen. 

Men takk for alle svar..... Fikk nemelig høre at jeg måtte ha han sin godkjennelse for å flytte ut av kommunen. Men det er jo fint at jeg slipper det.

Anonymkode: 46523...d96

Og da driter du i hele verden, bare du får være litt mer med kjæresten mens du er i forelskelsesrusen din. Lykke til, du virker litt umoden, men.. 

Anonymkode: 1f043...67d

[Gjest Nina1975]

Hvis du tar ett par skritt tilbake og tenker; hva er best for barnet? 

[duplexx]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt har lyst til å flytte, hun er kjempe glad på mine vegne og unner meg dette. Det eneste som er problemet er pappaen. 

Men takk for alle svar..... Fikk nemelig høre at jeg måtte ha han sin godkjennelse for å flytte ut av kommunen. Men det er jo fint at jeg slipper det.

Anonymkode: 46523...d96

Det spiller ingen rolle hvor lite samvær han har. Nye regler tilsier at du skal si ifra tre måneder før flytt. I mange tilfeller får fedre medhold når de går videre med dette, fordi bedritne mødre i altfor mange år har oppført seg som deg.

Du plikter å melde ifra, og far har rett til å sette ned benet. 

[Minlillesky]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt har lyst til å flytte, hun er kjempe glad på mine vegne og unner meg dette. Det eneste som er problemet er pappaen. 

Men takk for alle svar..... Fikk nemelig høre at jeg måtte ha han sin godkjennelse for å flytte ut av kommunen. Men det er jo fint at jeg slipper det.

Anonymkode: 46523...d96

Barn er lojale mot sine foreldre. De vil ikke skuffe foreldrene sine vet du...
Pappaen er ikke problemet her. Problemet her er du. Dere er stormende forelsket og kommer til å være i den bobla det første året. Dere har lyst til å forhaste ting, være mest mulig sammen. Det som da skjer, når det er barn i bildet og dere flytter, er at du rykker opp den trygge grunnen for barnet. Alle vennene hennes, fritidsaktivitetene hennes osv. Fra 5.klasse og oppover er det faktisk vanskelig å få gode venner. Du tenker ikke på barnets beste, men ditt eget. Barnet forstår neppe hva hun sier "ja" til når det gjelder flyttingen. Jeg håper virkelig pappaen tar en alvorsprat med barnet om hva som skjer hvis hun flytter, at hun mister vennene, skolen og aktivitetene sine her og må starte helt på nytt et annet sted. Jeg håper og pappaen informerer om at hun selv kan velge hvor hun ønsker å bo. Ikke tenk på hva foreldrene føler, det valget skal være ut i fra hva barnet føler og mener. Gjerne en tur på familievernkontoret. 

Du er pliktig til å si fra til bf om flytting minst 3 uker før flytting. Jeg håper han da tar det til retten og nevner det at dere etter 4 mnd velger å flytte sammen og rive barnet opp fra sitt trygge grunn. Far kan da nevne i tillegg at dette er ikke til det beste for barnet, og at det beste for barnet da er å bli boende hos far, og heller være hos mor annenhver helg og i ferier. 4 mnd sammen er ikke lang tid, og jeg regner med at forholdet mest sannsynlig ikke varer.. alt for tidlig! 

Heier på far til barnet! At han gjør noe med galskapen her..