Foreldre som mener at barna sine aldri gjør noe galt

[AnonymBruker]

De jeg kjenner som er sånn, er venner som er skikkelig opptatte av fasade. Og/eller de ser på ungene som en forlengelse av seg selv og takler ikke konstruktive tilbakemeldinger. Alt som er galt er andres skyld. Ungen har fått "feil" venner som har ødelagt ungen osv.

Dette er folk som helt fra ungen er baby skylder på alt annet enn seg selv for at ungen er ufordragelig. De har ikke korrigert oppførselen til barnet og høster nå det de sådde. Men det ser de ikke, for det er selvfølgelig ikke noe de selv har gjort galt...

Nei. Det er DU som har ødelagt ungen din. Ungen din er en dritt fordi du ikke har gjort jobben din. 

Argh!

Mer ydmyke mennesker har de herligste ungene. De som tar tar i ting og ikke konstruerer unnskyldninger for seg selv og juger så de tror det selv...

Anonymkode: 1727f...dbf

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er terskelen for en lærer å henvise en urolig unge til ppt, bup osv? Er det noe dere lærere ofte gjør? 

Anonymkode: 64765...bbd

Jeg har henvist elever til PPT, men det har ikke vært pga. atferd, men lærevansker, mistanke om dysleksi etc. Det skjer ikke ofte,da slike ting oftest oppdages i de første årene i barneskolen. 

Anonymkode: 6d227...14e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg, i min rolle som pedagogisk leder, ser ikke på noen barn som verken slemme eller vanskelige. Problematisk adferd har som regel en årsak. Jeg beskrev et barn med utagerende adferd og et ansvarsfraskrivende foreldrepar tidligere i tråden. Barnet er på ingen måte slem, men har ofte en adferd som ikke er akseptabel, rett og slett fordi adferden har negative konsekvenser for både barnet selv og for andre rundt. Barnet har mange gode sider også. Selvsagt er det viktig å fokusere på disse, og gi barnet masse positiv oppmerksomhet rundt det som er bra, for å styrke barnets selvbilde. Det som er problematisk er feks at barnet kan slå andre barn med knyttet neve, altså en temmelig voldelig form for utagering. Når man tar opp disse episodene med foreldrene, og de nekter å ta inn over seg realitetene, men skyver skylden over på alle andre, da er det vanskelig å løse problemet. Når man samtidig ser at barnet er utagerende og voldsom overfor foreldrene også, uten noen form for grensesetting, så tenker man sitt. For å kunne hjelpe barn på best mulig måte, så må foreldrene samarbeide på en konstruktiv måte. Det er ikke mulig å få til når foreldrene nekter å innse at barnet gjør noe galt. 

Anonymkode: b9e8f...395

Nettopp. Og det er her jeg er nå. Når et barn eller en ungdom får støtte hjemmefra for sin oppførsel, og enhver påpeking av det som skjer tolkes som at læreren har noe imot h*n, vel da er det ikke stort å gjøre. Har aldri opplevd noe så ekstremt før. Har hatt vanskelige elever før, men har alltid greit å snakke ut med dem og foreldrene, og sett bedring. Her er det helt låst.

Anonymkode: 6d227...14e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp. Og det er her jeg er nå. Når et barn eller en ungdom får støtte hjemmefra for sin oppførsel, og enhver påpeking av det som skjer tolkes som at læreren har noe imot h*n, vel da er det ikke stort å gjøre. Har aldri opplevd noe så ekstremt før. Har hatt vanskelige elever før, men har alltid greit å snakke ut med dem og foreldrene, og sett bedring. Her er det helt låst.

Anonymkode: 6d227...14e

Da trengs det hjelp fra andre hold. Til barnets beste. Lykke til!! 

Anonymkode: b9e8f...395

[AnonymBruker]

På ‎17‎.‎02‎.‎2018 den 14.29, AnonymBruker skrev:

Som lærer har jeg noen få ganger dessverre møtt på slike foreldre. Foreldre som tror, eller gir inntrykk av å tro utad, at barna deres ikke gjør noe galt.

Om ungen deres har gjort noe slemt mot en medelev, om ungen har vært frekk mot lærere eller assistenter, alltid så er det noen andres feil. Enten har en annen elev framprovosert dårlig oppførsel, eller så er lærere og assistenter ute etter ungen deres av en eller annen grunn.

Det hjelper ikke å snakke fornuftig med slike foreldre.

Hva er det som gjør at noen foreldre er sånn? Om noen kjenner seg igjen, så er jeg interessert i å høre tankene som ligger bak.

Jeg har selv barn i barneskolealder, og noen få ganger har jeg fått beskjed om at de har gjort ting som ikke er greit. Da har jeg selvsagt beklaget, og snakket med barna mine og gjort det jeg kunne for at de ikke skulle gjenta den oppførselen. Men på jobb som lærer selv, har jeg altså opplevd foreldre som rett og slett mener jeg har noe imot ungen deres om jeg skriver anmerkninger eller sender mail/ringer og forteller om uheldige episoder.

Det er veldig frustrerende, og ganske uforståelig.

Anonymkode: 6d227...14e

Alle gjør noe galt fra tid til annen, og det gjør det meg ingen ting om en lærer påpeker ved barna mine, men dersom noen prøver å fortelle meg at det er noe galt med dem, så protesterer jeg. 

Anonymkode: 57eee...20c

[AnonymBruker]

Noen elever er faktisk slemme. Har en i klasse  til barnet mitt. Stikker og stikker mitt barn og andre i ryggen hele tiden. Får aldri kjeft, bare de som tar igjen til slutt siden igjen voksne gjør noe/snakker med  med dette barnet eller foreldrene. Av og til lurer jeg på om det faktisk fins onde barn..for h*n må virkelig være det. Står å ler og frekker seg om noen får kjeft for noe som h*n egentlig gjorde eller gjorde at det ble sånn. Og slipper unna. Som alltid. Og foreldrene joda. De kjefter på alle andre barn enn sitt eget.. skylapper så det holder. Barnet faker og "griner" for alt og ingenting om h*n ikke får vilje sin. Og ringer mor eller far som kommer løpende og kjefter på alle andre enn sitt barn. Uansett hva dette barnet sier tror de h*n. Selv om det er bevist løgn og løgn og løgn fra dette barnet. Gang på gang... som foreldre og andre barn har sett, hørt og fått med seg. Neida. H*n har ikke gjort noe. Og fyrer løs på.andre uskyldige barn.. og gåe til andre og slenger med leppa om andre sine barn npr det egentlig var hennes barn som gjorde noe og løg. Forstår ikke hva som rører seg i hodet på folk som løper  etter og kjefter på andre sine barn . Uansett grunn. Og ihvertfall ikke skal de høre på de andre barna og finne ut hva som egentlig skjedde eller hva som er sant. De ber de bare ti stille og hører kun på sitt eget barn. Igjen og igjen. Og aldri får barna ordne opp selv. Nei må ringe til mamma og pappa så de kan kjefte og komme etter de andre om ikke de andre barna vil leke det h*n vil leke. 

Anonymkode: 3d842...546

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må jo finne ut om ungen din faktisk har gjort noe galt. Det holder ikke at andre sier at ungen din har gjort noe galt. Du kan ikke ta andres virkelighetsoppfatning for god fisk sånn uten videre. Det er viktig at ungen lærer at det er viktig at de blir hørt og at deres rett til kontradiksjon er ivaretatt. Et barn kan ikke og har ikke evner til å forsvare seg mot beskyldninger fra andre voksne. Da er det særdeles viktig at du som ungen forelder er ditt ansvar bevisst og ivaretar ditt barns interesse som dens "advokat". 

Dersom det etter nærmere undersøkelser viser at ungen faktisk har gjort noe galt. Ja, da kan det iverksettes sanksjoner, men ikke før dette er fastlagt. 

Foreldre som ivaretar dette for sitt barn kan fort oppleves som "foreldre som tror barna deres aldri gjør noe galt". Men det er altså bare en feiloppfatning. 

Anonymkode: 70a54...8bb

ja.. og ungdommer med "slike foreldre" lyger jo bare.. Og foreldrene tror dem når de sier at læreren lyger når de har gjort noe galt..

min samboer og hans eks er slike foreldre.. Sønnen som da var 14 ble tatt for mobbing og drittslenging mot en jente i klassen og læreren tok kontakt med foreldrene... De var i møter, og gikk for den "du liker ikke sønnen vår, derfor beskylder du han for mobbing" taktikken.. Sønnen satt og hørte på..  Han slapp unna.. Ingen konsekvenser hjemme heller..

Når dette skjedde andre gangen, så trodde jeg faktisk at de kom til å ta det seriøst. Men nei, samme greia da også...

KVALMT!

Anonymkode: ef4d8...f11

[Gjest O.G.]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

ja.. og ungdommer med "slike foreldre" lyger jo bare.. Og foreldrene tror dem når de sier at læreren lyger når de har gjort noe galt..

min samboer og hans eks er slike foreldre.. Sønnen som da var 14 ble tatt for mobbing og drittslenging mot en jente i klassen og læreren tok kontakt med foreldrene... De var i møter, og gikk for den "du liker ikke sønnen vår, derfor beskylder du han for mobbing" taktikken.. Sønnen satt og hørte på..  Han slapp unna.. Ingen konsekvenser hjemme heller..

Når dette skjedde andre gangen, så trodde jeg faktisk at de kom til å ta det seriøst. Men nei, samme greia da også...

KVALMT!

Anonymkode: ef4d8...f11

Og du er fremdeles samboer med denne fyren?

[Gjest Jegskulleønskeat]

Minner ekstremt mye om foreldrene til ei jente jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen. Hun rottet seg sammen med ei annen og lagde en video om meg der de sa jeg var teit, brukte altfor mye sminke og at jeg aldri kom bort til dem. Og disse foreldrene til denne ene jenta mente at dattera ikke hadde gjort noen ting galt, men at jeg var problemet som også hadde såret deres datter. Men hva jeg hadde gjort som var galt, kom aldri frem. Det kunne de ikke si. 

Uansett,  foreldrene var like tafatte som alltid. Gjorde ingenting. det eneste de gjorde var å bestille taxi til dattera siden hun ikke turte ta buss, noe som bare forverret den angsten hun allerede hadde. Nå klarer ikke jenta å få seg ut av huset. Har vært innlagt mange ganger. Åpenbar svikt fra foreldrenes side i dette tilfellet. 

Endret 1. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

Lest flere av innleggene her inne. 

Trist at det er sånn, i noen familier. 

Jeg jobber med barn, og jeg ser jo tydelig at de tristeste barna er de med foreldre som er slik som beskrives. Barna kommer hjem og klager på lærer/ skylder på lærer eller alle andre og får medhold fra foreldre. Det fører til unger som ikke liker seg på skolen, fordi foreldre mener at det er noe galt med lærerne eller de i klassen. Barna blir triste og i dårlig humør. Og det verste er at det går ut over det sosiale. Disse barna er ofte dårlig likt og har få venner. Slikt forplanter seg videre og ut i voksenlivet. De lærer ikke å se selv når de har gjort feil, og å korrigere dette. Noe av det viktigste når man har barn er å veilede de på rett spor. Alle gjør masse feil og dumt i løpet av livet. Det er naturlig. Og det er helt greit, så lenge vi prøver å gjøre det bedre neste gang, eller gjør opp for oss. 

  

Anonymkode: 4fbb8...703

[AnonymBruker]

På 18.2.2018 den 10.54, AnonymBruker skrev:

Mulig det kan være en form for forsvarsmekanisme. Kjenner en som driver butikk der det innimellom forekommer nasking. Han fortalte at det ofte skjer at folk bagatelliserer det når han ringer foreldrene til unger som har stjålet i butikken hans. "Var det ikke mer enn en sjokolade?" "Ikke mer?" Selve prinsippet med tyveri er visst ikke så viktig ...

Eller er det kanskje at de ikke vil ta innover seg at de har et barn som stjeler?

Anonymkode: 3aea5...b5a

Jeg jobber i butikk og har opplevd dette flere ganger.  "Men herregud da, så mye styr for en pakke tyggis? Trodde han hadde stjålet alt i hele butikken jeg!"  "Ærlig talt!  Jeg måtte dra fra jobb å hente sønnen min fordi han har stjålet en sjokolade? Mye mas for lite dette her."  "Anmelde for at hun tok en sjokolade? Det kan da ikke være nødvendig for en sånn filleting."  

Samme hva han/hun har tatt, det dreier seg jo om at barnet/ungdommen faktisk har stjålet noe, at de har begått en kriminell handling, uansett hvor liten verdi tyvgodset måtte ha.  Tyveri er tyveri.  

Jeg tror nok det er et vesentlig poeng at enkelte foreldre rett og slett ikke vil ta innover seg at deres lille perfekte avkom gjør noe galt, som f.eks. å stjele.

Anonymkode: b59a1...792

[AnonymBruker]

Nok et tegn på at feminismen har gått for langt.

Anonymkode: 197fd...cb5

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lest flere av innleggene her inne. 

Trist at det er sånn, i noen familier. 

Jeg jobber med barn, og jeg ser jo tydelig at de tristeste barna er de med foreldre som er slik som beskrives. Barna kommer hjem og klager på lærer/ skylder på lærer eller alle andre og får medhold fra foreldre. Det fører til unger som ikke liker seg på skolen, fordi foreldre mener at det er noe galt med lærerne eller de i klassen. Barna blir triste og i dårlig humør. Og det verste er at det går ut over det sosiale. Disse barna er ofte dårlig likt og har få venner. Slikt forplanter seg videre og ut i voksenlivet. De lærer ikke å se selv når de har gjort feil, og å korrigere dette. Noe av det viktigste når man har barn er å veilede de på rett spor. Alle gjør masse feil og dumt i løpet av livet. Det er naturlig. Og det er helt greit, så lenge vi prøver å gjøre det bedre neste gang, eller gjør opp for oss. 

  

Anonymkode: 4fbb8...703

Moren til en av jentene sønnen min gikk i klasse med gjennom hele grunnskolen var lærer, men til tross for pedagogisk utdanning og yrkeserfaring hadde hun null gangsyn når det gjaldt egen datter.  Faren var lite tilstede. 

Helt fra første klasse var jenta et uromoment i klassen.  Hun var gjerne frekk og utagerende mot både lærere, assistenter og medelever.  Denne adferden gjorde at hun var dårlig likt og ble en outsider med få venner.

Moren tok aldri innover seg at det faktisk kunne være datteren som var problemet - eller at datteren hadde problemer hun burde få hjelp med.  Neida, det var garantert lærerne eller de andre barna det var noe feil med.  Hun gikk til rektor og fikk byttet klasse/gruppe for datteren i noen fag og fikk t.o.m. kranglet seg til en-til-en undervisning i et fag der hun mente at læreren eller medelever "ødela" datteren og selvtilliten hennes.  

Det var et tema på flere foreldremøter, da flere foreldre var frustrert over hvordan denne jenta forsuret klassemiljøet, men moren nektet å høre på.  Hennes datter var perfekt og det var overhodet ikke hun som var problemet, det var alt annet.  Det var frustrerende for oss foreldre og jeg kan ikke forestille meg hvor frustrerende det var for lærerne som måtte takle både mor og datter uten å komme noen vei i en årrekke.

Dette adferdsmønsteret gjentok seg gjennom både barne- og ungdomsskolen og sikkert på videregående også.  Datteren har slitt i voksenlivet.  Droppet ut av høyere utdanning et par ganger og hun står utenfor arbeidslivet.

Anonymkode: b59a1...792

[AnonymBruker]

19 timer siden, O.G. skrev:

Og du er fremdeles samboer med denne fyren?

Ja, det kan du si..

Utenom dette så er han en fin fyr... Jeg blander meg svært lite oppi oppdragelsen av hans barn så lenge det ikke går på oppførsel mot meg.. jeg kan rett og slett ikke blande meg, og må heller holde avstand..

Med mine (våre) barn er jeg streng.. og jeg lærer av min samboer. Hvordan jeg ikke skal gjøre det..

 

 

Anonymkode: ef4d8...f11

[Gjest O.G.]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nok et tegn på at feminismen har gått for langt.

Anonymkode: 197fd...cb5

Argumenter for påstanden