Dere som ble skreket til i oppveksten

[AnonymBruker]

Jeg utviklet ptsd. Det sier kanskje sitt. Er som om at jeg er 5 år igjen om noen er høylytt. 
Mye roping og brøling i min oppvekst. Fra foreldrene mine og de seg imellom. 

Anonymkode: 6afae...d5b

[AnonymBruker]

Ble av og til skreket til og fikk av og til sjeldne slaps på kinnet. I dag er jeg et nervevrak. Gjør noen én brå bevegelse eller hever stemmen så liksom får jeg i beskyttelsemodus med armene foran fjeset og bøyer meg sammen. Vet ikke om dette bare er personligheten min da. Ellers hadde eg en god barndom.

Anonymkode: d9672...d83

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mener dere virkelig at i en familie så skal aldri noen heve stemmen og alltid være korrekte og rolige mot hverandre? Det fungerer ikke slik altså. Jeg må innrømme at jeg av og til brølte til ungene mine. Jeg kjenner heller ikke en eneste familie hvor noen med hånden på hjertet kan si at de aldri hever stemmen til ungene eller partner. 
Vi må ikke bli porselenfigurer alle sammen, som ikke tåler noen ting.

Det er selvfølgelig ikke bra hvis det er slik at unger blir kreket til for mye, men altså. Klarer dere virkelig å alltid være like rolige?

Anonymkode: 672b9...bfe

 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå begynner jeg å bli godt oppi åra, men når jeg var barn så var alle mødrene i min omgangskrets noen skikkelige kjeftesmeller. Sånn var det bare.  I dag ville det vel ikke blitt godtatt.

Anonymkode: ad79c...7ab

 Vi snakker ikke å bare heve stemmen litt, vi snakker om at kjefting er måten hennes å snakke på, og hun hyler skikkelig! Vi har noen naboer som skriker mye til hveradre, det er ikke noe hyggelig, men jeg er likevel ikke bekymret på samme måte som jeg er for den andre familien. Utad er moren blond og søt og funker antagelig bra på jobb. Hjemme er hun skikkelig psykisk ustabil. Hun har også utøvet vold mot pappaen (som er mye sterkere, men aldri gjør annet enn å ta i mot for at hun ikke skal bryte helt sammen). Hun rører ikke barna, men psykisk er jeg redd for dem. Det er en lettelse å se at den eldste er så oppegående og virker overraskende trygg. Men de to yngste er jeg mer usikker på. 

TS

Anonymkode: c8c98...b48

[AnonymBruker]

Til dere som tok skade av det:

Hadde dere EN trygg forelder eller var begge sånn? Det virker som om pappaen i dette tilfellet er helt rå til å trygge barna oppi galskapen, og jeg håper det hjelper!

Anonymkode: c8c98...b48

[AnonymBruker]

TS over.

Anonymkode: c8c98...b48

[AnonymBruker]

Jeg ble også brølt på av min mor, og som mange andre i denne tråden ble jeg også psykisk syk av det.

Anonymkode: af97e...665

[atropos]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til dere som tok skade av det:

Hadde dere EN trygg forelder eller var begge sånn? Det virker som om pappaen i dette tilfellet er helt rå til å trygge barna oppi galskapen, og jeg håper det hjelper!

Anonymkode: c8c98...b48

Det hjelper at det er en trygg relasjon med den ene forelderen. Men det beste hadde vært hvis mor kunne få veiledning via et foreldrekurs slik så hun ble mer bevisst sitt reaksjonsmønster. For et dette skal skje, må man nok gå igjennom barnevernet. 

Snakk med far, kanskje han også ønsker at mor skal finne andre reaksjoner. For alt vi vet, kan hun kopiere mønstre fra da hun var liten. 

[AnonymBruker]

Hvis man opplever slikt i oppveksten fører det ofte til at man blir redd, usikker, konfliktsky og/eller utvikler angst eller annen psykisk sykdom. Dette kan få alvorlige konsekvenser for barna. 

Mor skriker og brøler og er voldelig mot far, selvsagt kontakter du barnevernet TS! Dette er på ingen måte godt eller sunt for noen i familien.

 

Anonymkode: 4f5a0...b0c

[duplexx]

Jeg ble skreket til og kjeftet på i bøtter og spann og lært å løse alt med diktatur og overkjøring.

Har krevd MYE å lære seg nye teknikker med egne barn, det sitter i ryggmargen å skulle kjefte for banale ting, for det er det eneste alternativet jeg har visst om.

Meld ifra om du er bekymret. Skulle ønske bv var involvert hos oss.