Mor til barna bidrar ikke

[AnonymBruker]

1 time siden, Fru Uperfekt skrev:

Så du vet hvorfor mor ikke alt har det?

Jobber vokser jo på trær i fantasilandet ditt... 

Hun har mulighet til å jobbe. Men hun takker nei. Det mangler ikke på tilbud i den bransjen hun er i. Sånn sett er hun heldig :-) 

Anonymkode: 8c211...28d

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det skal da vel heller ikke gå utover far! 

 

Anonymkode: b96e1...87b

Det skal heller ikke gå ut over barnet mitt...

Anonymkode: 8c211...28d

[AnonymBruker]

46 minutter siden, Biloba said:

Her har du misforstått. 

Med teskje:

Far har 1 barn = far forsørger 1 barn etter evne.

Far har 2 barn = far forsørger 2 barn etter evne. 

Far har 3 barn = far forsørger 3 barn etter evne.

Her gir far alt til to av barna sine og ingenting til det tredje. Det er ikke riktig.

Jeg har ikke misforstått NOEN ting.  Ts har flyttet inn med en mann som forsørger barn 1 og 2 fra før.  TS flyttet inn med en mann som betaler mye for barn 1 og 2 da moren jobber ikke (for hvilken grunn ingen vet om) og da er økonomien plikt lik det er når TS introduserer barn #3 inn i bildet.  Da MÅ ts betaler mer av de ny utgifter, ellers må får tar seg en ekstra jobb slik at han kan forsørge alle sine 3 barn...og om 5 måneder starter ts en ny tråd om hvor sliten hun er fordi partneren jobber for mye og hun er stuck med hans 2 barn fra før og deres felles barn.  Blir gal.  

Og nei, mine kommentarer ville IKKE vært annerledes om det var en mann i sammen situasjon.  Synes dere her i Norge er helt håpløs - finner ny partnere hele tiden med barn fra før og spitter ut unger som de var kaniner, ofte med 2-3 partnere bak seg.  

Anonymkode: 8c687...5f7

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her burde jo dere ikke fått barn, dersom far ikke har råd til 3 barn. Når du visste dette fra før, hvorfor da få barn med han? Dere kan jo ikke tvinge mor til å jobbe? Ser jo at det er en lei situasjon, men barna kommer først.

Anonymkode: 6935e...c16

Hun sluttet å jobbe av egen fri vilje etter at vi fikk barn. Og selvfølgelig kommer barna først! 

Anonymkode: 8c211...28d

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg reagerer også på tilbakemeldingene du får. Alle som har barn har ansvar for dem, inklusiv økonomisk. Når en part ikke tar det ansvaret er det bra at den andre gjør det, men her synes det som at moren utnytter far og situasjonen. Han virker noe konfliktsky som ikke tar dette med mor og dermed blir det skjevt i forhold til ny samboer og barn. Jeg skjønner at ny samboer reagerer og denne faren har vært med på å få et barn til. Det er han som skulle sagt at han evt ikke kan det av økonomiske årsaker. Flytter HI og nytt barn kan HI be om bidrag, da MÅ far være med å betale. 

Hvis første mor ikke bidrar økonomisk bør barna bo mest hos dere, nav kan beregne bidrag. Er det det hun ønsker?

Anonymkode: 62870...3fb

Takk for at du kommer med en positiv tilbakemelding :-) 

Anonymkode: 8c211...28d

[Outlander]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hun har mulighet til å jobbe. Men hun takker nei. Det mangler ikke på tilbud i den bransjen hun er i. Sånn sett er hun heldig :-) 

Anonymkode: 8c211...28d

Men da er det partneren sin jobb til å få en ny mekling på FVK.   Moren kan ikke bestemme å ikke jobbe slik at far må forsørge henne, da ser NAV veldig dårlig på folk som dette. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hva mener du han skal gjøre da, tvinge henne til å jobbe mer? Kutte ned på nødvendige utgifter til barna?

Anonymkode: 5a541...883

 

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hva mener du han skal gjøre da, tvinge henne til å jobbe mer? Kutte ned på nødvendige utgifter til barna?

Anonymkode: 5a541...883

Jeg synes ikke vi kan kutte ned ytterligere på utgiftene til barna våre. De er ikke bortskjemte og vi er nøye på gjenbruk. Men når mor da bruker pengene sine på ferier med venninner og egne fritidsaktiviteter så kan vi ikke for å kjenne litt på det når vi må ta oss av utgiftene hennes. Tvinge henne kan vi ikke, men jobbe det er hun i stand til å gjøre. 

Anonymkode: 8c211...28d

[AnonymBruker]

11 timer siden, kflu skrev:

Har det alltid vært sånn? Altså, ble du ilag og fikk baby med han vel viten om situasjonen? Isåfall, har du ingenting du (plutselig) skulle sagt. 

Han kan ikke gjøre noe, barna må betales for uansett..

Nei, det har ikke alltid vær sånn. Hun sluttet å jobbe etter at vi fikk vårt felles barn. Jeg jobber fulltid og mannen min deltid foreløpig. 

Anonymkode: 8c211...28d

[Outlander]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

 

Jeg synes ikke vi kan kutte ned ytterligere på utgiftene til barna våre. De er ikke bortskjemte og vi er nøye på gjenbruk. Men når mor da bruker pengene sine på ferier med venninner og egne fritidsaktiviteter så kan vi ikke for å kjenne litt på det når vi må ta oss av utgiftene hennes. Tvinge henne kan vi ikke, men jobbe det er hun i stand til å gjøre. 

Anonymkode: 8c211...28d

Hvis det er det hun gjøre så er dere nødt til å ta kontakt med en advokat og NAV da hun snylter.  

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fortsetter med oppførselen så blir du alenemamma med enda dårlige råd om ikke alt for lenge.  

Anonymkode: 8c687...5f7

Så slem du er :-( 

Anonymkode: 8c211...28d

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes egentlig ikke du har noe med hvordan de fordeler utgiftene til barna sine seg imellom. Det var vel slik situasjonen var da du traff denne mannen? Du var kjent med at han tok mesteparten av utgiftene pga situasjonen til barnas mor? Når dere velger å få et barn til så må dere jo regne på om dere har råd til å brødfø et barn til. Og det kan dere tydeligvis, fordi du har en inntekt. Så dere har alt dere trenger. Mannen din tar godt vare på alle. Barna hans er kjempegreie og det eneste problemet med barnas mor er inntekten hennes? Alt ser ut til å fungere bra? Og dere lider ingen nød økonomisk? Du vil bare ha mere penger! Vær takknemlig for det du har, kos deg med barna og en god mann og ikke ødelegg alt dette pga penger.

Anonymkode: 009c8...9cc

Nei, situasjonen var ikke slik da vi traff hverandre for 4 år siden. Hun sluttet å jobbe etter at vi fikk barn. Så nå har vi større utgifter pga at hun ikke jobber. Hun krever også penger av mannen min for å kunne dra på ferie med barna sine. Litt urettferdig når hun egentlig har jobb hvis hun ønsker det og er i stand til å jobbe?

Anonymkode: 8c211...28d

[Gjest making.a.mess]

Hørtes merkelig ut. Mor betaler vel det barna trenger når de er hos henne? Og tjener mannen din mest så må han betale mest. Har kanskje barna det de trenger, men dere har en høyere standard slik at dere tenker de trenger dyrere/flere ting enn de egentlig gjør? 

Jeg lever hvertfall etter lommebok. Åpenbart har vi da ikke de samme tingene/mulighetene som familier med trippel inntekt av hva vi har. Det er feks ingen menneskerett at barna får hver sin iphone 8...

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så slemme svar! 

Selvfølgelig skal utgifter tii barna deles på likt mellom foreldrene! Sier seg selv. 

Anonymkode: b96e1...87b

Takk, det er jeg enig i så langt både mor og far har kapasitet til det, noe begge har.

Anonymkode: 8c211...28d

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke misforstått NOEN ting.  Ts har flyttet inn med en mann som forsørger barn 1 og 2 fra før.  TS flyttet inn med en mann som betaler mye for barn 1 og 2 da moren jobber ikke (for hvilken grunn ingen vet om) og da er økonomien plikt lik det er når TS introduserer barn #3 inn i bildet.  Da MÅ ts betaler mer av de ny utgifter, ellers må får tar seg en ekstra jobb slik at han kan forsørge alle sine 3 barn...og om 5 måneder starter ts en ny tråd om hvor sliten hun er fordi partneren jobber for mye og hun er stuck med hans 2 barn fra før og deres felles barn.  Blir gal.  

Og nei, mine kommentarer ville IKKE vært annerledes om det var en mann i sammen situasjon.  Synes dere her i Norge er helt håpløs - finner ny partnere hele tiden med barn fra før og spitter ut unger som de var kaniner, ofte med 2-3 partnere bak seg.  

Anonymkode: 8c687...5f7

Fortell meg gjerne om konkrete land som der ting er bedre.

Anonymkode: ab7c0...a1f

[tirben]

Kjære TS. Du må aldri spørre om noe ang fars særkullsbarn her på kg. Da blir man halshogd uansett! Stemødre er hatet her, og det er alltid deres feil!! 

Tror det sitter mange bitre kvinner her, og nå var det kanskje noen skilte hjemmeværende som følte seg truffet. 

Skjønner godt at du synes dette er urettferdig, men skjønner ikke hva dere kan gjøre. Mor prioriterer tydeligvis ikke barna sine. Hva lever hun av? NAV? I såfall må hun vel tilbake til jobb før eller siden, hvis hun da ikke blir uføretrygdet. Far må vel gå opp i stillingsprosent så han også kan være med å forsørge ditt barn. 

[tussi680]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har truffet en kjempe flott mann som nå er faren til mitt første barn for 3 år siden. Han tar godt vare på meg og barnet og sine to barn fra et tidligere ekteskap. Vi har barna hans 50% av tiden og moren til barna da selvsagt resten av tiden. Barna hans er kjempe greie og vi kommer godt overens. Selv om jeg gruer meg til de kommer så er det allikevel godt å få de i hus :-) Problemet her er at moren til barna ikke bidrar økonomisk. Hun jobber lite og trives med det. Men det betyr jo da at hun ikke har så mye penger å rutte med. Derfor faller alle regninger og innkjøp til deres felles barn på min mann. Etter at vi fikk vårt felles barn sammen så har jeg kjent på at det er urettferdig da jeg betaler for alt for vårt felles barn da han ikke har råd til det ettersom han dekker alle utgifter for sine barn. Jeg har tatt det opp med han, og han prøver å bidra litt her og der, men jeg synes jo at han kan kreve litt mer av hans tidligere kone når livssituasjonen har forandret seg til at han nå har et barn til han må ta seg av (sammen med meg selvfølgelig). Dette er veldig frustrerende. Eksen kan jobbe, men ønsker det bare ikke og da føles det enda mer urettferdig. Har noen andre opplevd noe lignende? 

Anonymkode: 8c211...28d

Det kaaan være at hun har en sykdom som hun ikke vil ut med slik at hun ikke kan jobbe. Det er ikke lett. Gi det dere kan og forandringer kan skje på hennes side, du vet aldri. Det du vet, er her og nå.

[AnonymBruker]

Ja jøss, for noen tilbakemeldinger! Men du har nok rett i det du sier at vi stemødre ikke er likt. Det viktigeste for meg er at jeg er likt og har et godt forhold til stebarna mine og det har jeg :-) Mor prioriterer ikke barna sine dessverre og det merker de. Synes fryktelig synd på de av den grunn. Hun får penger av foreldrene sine så det er det hun lever av nå. Far jobber med saken ang det å jobbe mer. Foreløpig jobber jeg 100% så vi klarer oss. Takk for svar!

Anonymkode: 8c211...28d

[AnonymBruker]

Poenget mitt var ikke at moren ikke har et ansvar, det har hun absolutt. 

Poenget mitt er at hovedproblemet til TS er at hun er sammen med en manns om lar henne betale alt. Han kan (og bør) selvfølgelig kreve mer av barnas mor. Men til det løser seg må han finne en måte å bidra likt i forhold til sitt tredje barn, enten ved å øke inntekter eller redusere eget forbruk. Det høres vilt ut at han ikke engang har penger til å dele kostnadene til en treåring likt. Så enten overfører han penger mor ikke har rett på, han betaler alt for høyt bidrag (noe han kan få justert) eller han tjener utrolig lite og har et privat forbruk som ikke er tilpasset.  Så for meg lukter dette dels en snyltende far, og en stemor som i stedet for å rette blikket mot far skylder alt på ekskona. 

Anonymkode: b5a76...cd4

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hver gang jeg leser disse trådene, tenker jeg at de er et fantastisk argument for følgende: 

1. Bruk prevensjon (gjerne dobbelt opp) eller eventuelt avstå fra sex før du er helt sikker på at mannen er den eneste ene som du er villig til å ha ved din side på godt og vondt HELE livet. 

2. Bruk veldig god tid på å finne den ene som du er helt sikker på at du vil ha for alltid. Delta på samlivskurs, kommunikasjonskurs for par osv. for å forhindre at problemer oppstår, og avtal å gjøre det minst hvert tredje år av samlivet. 

3. Gift deg før du får barn med noen, og gjør det med en som ikke ser på skilsmisse som et alternativ. (Gifte foreldre kan være et pluss.)

Det er mange slike tråder på KG, og jeg synes inderlig synd på dem som sliter med slike situasjoner, men for alle andre illustrerer det at vi bør styre unna mine, dine og våre barn. Det beste for barna er uten tvil å vokse opp i ett hjem med mor og far, og i trygghet om at det kommer til å forbli sånn. 

Anonymkode: bcd93...c01

Enig med råd om grundig vurdering før barn, vil bare understreke for andre lesere: 

Gjelder alltid, ikke bare før en etablerer seg med en partner som har særkullsbarn. 

For førstegangsetablerere er det også stor sjanse for at kjærlighetsbarnet ender opp som særkullsbarn og stebarn.

Det er ingen garanti å unngå barneforeldre når man er på sjekkeren, da hadde stebarnskonseptet kun eksistert i enke/enkemannfamilier. 

Jeg er mor og stemor. Mine egenskaper som partner er grunnleggende de samme som før jeg ble stemor og før jeg ble mor, som hva de vil være om jeg noen år er skilt mor på sjekkeren igjen. Min mann har særkullsbarn og hans styrker og svakheter som partner ligger bare delvis i erfaring og livssituasjon, mye ligger i hans grunnleggende egenskaper på godt og vondt som person fra før han møtte særkullsbarnets mor. Hadde de to kjent hverandre før de fikk barn, hadde det vært helt klart at de burde skape familie med andre enn hverandre i utgangspunktet.

Anonymkode: 788ed...81a

[Horge]

Dette bør kunne være interessant lesestoff: https://www.dagbladet.no/nyheter/tore-tjente-rundt-240-000-i-aret-nav-mente-han-kunne-tjent-mer-det-kostet-ham-dyrt/67685964

Ligger bak betalingsmur, men noen har kopiert ut alt til reddit, og der får du også en liten diskusjon med på kjøpet: