Gå til innhold

Hvordan forklare 4 åring om far som ikke vil ha kontakt?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Så fælt å si at han er for opptatt med jobb osv. til å besøke sitt eget barn!!! Det vil nok styrke barnets selvfølelse.

Å si at han bor så langt unna, er så opptatt, alt veldig top secret osv. kan nok gi litt bisarre utslag, à la at barnet fantaserer seg fram til at det er president Trump, Jens Stoltenberg, Putin eller Kim Jung-un som er faren..... Tror Astrid Lindgren og Pippi var inne på noe med "min pappa är negerkung i Söderhavet"!

Hvorfor ikke bare være ærlig og si at han er et umodent barn (i hodet) som går glipp av å bli kjent med sitt eget barn, og at han først kan bli en skikkelig far HVIS han vokser opp til å bli en mann? Få barnet til å sende ham små brev med "Gleder meg til du blir en mann og stor nok til å besøke meg, pappa." :-)

 

 

Endret av femme_folle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du kan jo vri dette... "Velkommen til generasjon; fedre som ikke ønsker kontakt med barna sine" 

Anonymkode: a72e6...dd0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er aleneforsørger for en gutt på 4 år, som ikke har kontakt med sin far, grunnet at far selv har motsatt seg dette. Forstå det den som vil. 

Nå har gutten begynt å spørre etter far, jeg merker at dette er sårt for han. Jeg forsøker å være diplomatisk, selv om jeg er rasende på denne mannen som fornekter sitt eget barn ( han er tilstedeværende far for 2 andre barn som han har fått i ettertid). Jeg svarer vennlig på alle spørsmål om far, forteller hva han heter, hvor han bor, etc. Og vi har bilde av han som vi kan se på. 

Jeg finner det veldig vanskelig å forklare hvorfor far ikke er her, svare på guttens spørsmål om "hvorfor far ikke vil ha han",etc. Jeg vil at barnet skal komme styrket ut av dette, han skal ikke føle seg mindreverdig eller "uelsket" av far. Har noen gode tips til hva jeg kan si???

Anonymkode: 8697f...77d

Det viktigste du gjør er å være ærlig men samtidig ikke fortelle på en brutal måte. 

Pappa er opptatt med andre ting og har ikke tid. (At han ikke har lyst forteller du ikke.) Poengter at han har mamma selv om pappa er opptatt med sine ting og ikke finner tid til barnet. 

Ellers ville jeg snakket med Hrlsestasjonspsykologen og fått svar og løsninger du kan bruke der. Dette er lavterskeltilbud og koster ikke noe. Alle Helsestasjoner har tilknyttet psykolog. 

(Sitter fedre og leser dette så vil jeg bare si, uansett hva dere tenker om mor, så har dere vært med på å lage et barn og barnet trenger å kunne møte sin far. Derfor om du er en pappa som førsømmer ditt barn så grovt som denne pappaen, gå og skam deg.)  

Anonymkode: bf316...99c

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg ville vektlagt at du er såre fornøyd med situasjonen, du er jo så heldig å ha verdens fineste gutt, og selvom du skjønner han er nysgjerrig, er dere to alt du ønsker deg av en familie og DU går i hvert fall ikke rundt og savner noe. Du skjønner at han av og til skulle ønske seg en far, men ikke poenger så mye at det burde vært akkurat denne konkrete faren. 

Anonymkode: ae9e1...84c

Det var et fint svar. 

Moren vår ble forlatt av faren vår mens vi enda gikk i bleier. Han kuttet oss bare ut over natta så vi vokste opp helt uten far. Hun var ganske åpen om situasjonen men uten å prate dritt om han. For vår skyld, ikke for hans. Hun sa at hun og faren vår var veldig forskjellige og at han fant ut at han ikke passet til å ha familie likevel og dro for å leve et annet liv,  mens hun ble igjen  for å leve det beste livet hun kunne tenke seg, nemlig sammen med oss. Hun la det fram på en så "spiselig" måte at vi godtok det og slapp å føle oss verdiløse. Jeg har et tonn av respekt for dama, men den slasken av en far betyr ingenting for meg. Jeg bryr meg ikke om han lever eller er død.

Anonymkode: bb3bd...8d6

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er aleneforsørger for en gutt på 4 år, som ikke har kontakt med sin far, grunnet at far selv har motsatt seg dette. Forstå det den som vil. 

Nå har gutten begynt å spørre etter far, jeg merker at dette er sårt for han. Jeg forsøker å være diplomatisk, selv om jeg er rasende på denne mannen som fornekter sitt eget barn ( han er tilstedeværende far for 2 andre barn som han har fått i ettertid). Jeg svarer vennlig på alle spørsmål om far, forteller hva han heter, hvor han bor, etc. Og vi har bilde av han som vi kan se på. 

Jeg finner det veldig vanskelig å forklare hvorfor far ikke er her, svare på guttens spørsmål om "hvorfor far ikke vil ha han",etc. Jeg vil at barnet skal komme styrket ut av dette, han skal ikke føle seg mindreverdig eller "uelsket" av far. Har noen gode tips til hva jeg kan si???

Anonymkode: 8697f...77d

Hva gjorde Mette-🍰Marit? Google media fra den tiden 👏🏻🍾

Anonymkode: 25952...779

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjorde Mette-🍰Marit? Google media fra den tiden 👏🏻🍾

Anonymkode: 25952...779

Ha ha seriously? :D 

Anonymkode: 8697f...77d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hva sier far selv? Driter han fullstendig k barnet? Har han noen ide om hva du kan si? Kommer jo litt an på om han aldri vil ha kontakt eller ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med fars familie? Gutten din har jo kanskje besteforeldre, tante, onkel, søskenbarn osv. Ingen i familien hans som vil ha kontakt? Beklager hvis du har svart på dette tidligere:) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Pappa er ikke glad i mamma eller deg". Da forstår barnet at det ikke er noe han har gjort, men fordi pappa ikke er glad i mamma at han ikke vil ha noe med barnet å gjøre.

Anonymkode: 0190e...e07

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff er så utrolig mange slemme menn der ute :( Er grunnen til at jeg ikke tør å få barn, jeg KAN jo bli forlatt. Historier som dette beviser bare at menn flest ikke ønsker å ha familie,og tenker kun på egne behov. Tenk på alle barn som er psykisk ødelagt pga fedre som har forlatt dem. Inkludert meg selv. Skulle ønske jeg aldri ble født, hadde spart meg for mye angst og problemer.

Anonymkode: bd3f0...802

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde ikke si noe om hva han heter eller hvor han bor, dette gir jo barnet en slags tilknytning for forhold til han.

Min mor sa bare til meg at "han bor ikke her" "han jobber " "han er så langt borte så han kommer ikke hit" , og kort tid etter var ikke pappa noe tema lenger. Jeg hadde ikke noe forhold til han og ingen andre i familien hadde det heller. Hvis hun hadde fortalt meg mer om han ville jeg nok dagdrømt mer om en far.

Anonymkode: a301a...cd1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan skjønne at det fins foreldre som svikter, men blir så sjokkert når hele familien gjør det. Hadde min bror fått barn som han ikke ville vite av, så hadde jeg likevel ønsket og være tante. Og mamma og pappa hadde nok heller aldri holdt seg unna barnebarnet sitt.

Anonymkode: ec9e6...187

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg kan skjønne at det fins foreldre som svikter, men blir så sjokkert når hele familien gjør det. Hadde min bror fått barn som han ikke ville vite av, så hadde jeg likevel ønsket og være tante. Og mamma og pappa hadde nok heller aldri holdt seg unna barnebarnet sitt.

Anonymkode: ec9e6...187

Altfor mange menn som er sånn dessverre, som gjør at veldig mange barn får psykiske problemer. Jeg vet om flere som har blitt forlatt av faren sin, selv om foreldrene var gift. Glad jeg holder meg unna menn siden det er så mange som er slemme :( 

Anonymkode: bd3f0...802

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ryddet for brukerdebatt, personangrep, spekulasjoner og avsporinger.

Raven Emerald, mod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke dikt opp en historie. Si at «pappa er veldig glad i deg, det er ikke din skyld at dere ikke møtes oftere. Vi voksne gjør det som er best for deg, og det betyr at pappa ikke kan være med deg oftere. Jeg skjønner at du er lei deg og savner pappa, det er lov».

Si «vi» selv om du er uenig. Hvis barnet skjønner at du er uenig i omfanget av samvær vil han kunne føle seg avvist av far. Nå gutten blir større kan han få litt andre forklaringer 

Anonymkode: cf040...1b9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8.2.2018 den 20.57, AnonymBruker skrev:

"Pappa er ikke glad i mamma eller deg". Da forstår barnet at det ikke er noe han har gjort, men fordi pappa ikke er glad i mamma at han ikke vil ha noe med barnet å gjøre.

Anonymkode: 0190e...e07

Håper for all del at du ikke følger dette rådet.

Anonymkode: cf040...1b9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...