femme_folle Skrevet 8. februar 2018 #21 Del Skrevet 8. februar 2018 (endret) Så fælt å si at han er for opptatt med jobb osv. til å besøke sitt eget barn!!! Det vil nok styrke barnets selvfølelse. Å si at han bor så langt unna, er så opptatt, alt veldig top secret osv. kan nok gi litt bisarre utslag, à la at barnet fantaserer seg fram til at det er president Trump, Jens Stoltenberg, Putin eller Kim Jung-un som er faren..... Tror Astrid Lindgren og Pippi var inne på noe med "min pappa är negerkung i Söderhavet"! Hvorfor ikke bare være ærlig og si at han er et umodent barn (i hodet) som går glipp av å bli kjent med sitt eget barn, og at han først kan bli en skikkelig far HVIS han vokser opp til å bli en mann? Få barnet til å sende ham små brev med "Gleder meg til du blir en mann og stor nok til å besøke meg, pappa." :-) Endret 8. februar 2018 av femme_folle Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 #22 Del Skrevet 8. februar 2018 Du kan jo vri dette... "Velkommen til generasjon; fedre som ikke ønsker kontakt med barna sine" Anonymkode: a72e6...dd0 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 #23 Del Skrevet 8. februar 2018 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er aleneforsørger for en gutt på 4 år, som ikke har kontakt med sin far, grunnet at far selv har motsatt seg dette. Forstå det den som vil. Nå har gutten begynt å spørre etter far, jeg merker at dette er sårt for han. Jeg forsøker å være diplomatisk, selv om jeg er rasende på denne mannen som fornekter sitt eget barn ( han er tilstedeværende far for 2 andre barn som han har fått i ettertid). Jeg svarer vennlig på alle spørsmål om far, forteller hva han heter, hvor han bor, etc. Og vi har bilde av han som vi kan se på. Jeg finner det veldig vanskelig å forklare hvorfor far ikke er her, svare på guttens spørsmål om "hvorfor far ikke vil ha han",etc. Jeg vil at barnet skal komme styrket ut av dette, han skal ikke føle seg mindreverdig eller "uelsket" av far. Har noen gode tips til hva jeg kan si??? Anonymkode: 8697f...77d Det viktigste du gjør er å være ærlig men samtidig ikke fortelle på en brutal måte. Pappa er opptatt med andre ting og har ikke tid. (At han ikke har lyst forteller du ikke.) Poengter at han har mamma selv om pappa er opptatt med sine ting og ikke finner tid til barnet. Ellers ville jeg snakket med Hrlsestasjonspsykologen og fått svar og løsninger du kan bruke der. Dette er lavterskeltilbud og koster ikke noe. Alle Helsestasjoner har tilknyttet psykolog. (Sitter fedre og leser dette så vil jeg bare si, uansett hva dere tenker om mor, så har dere vært med på å lage et barn og barnet trenger å kunne møte sin far. Derfor om du er en pappa som førsømmer ditt barn så grovt som denne pappaen, gå og skam deg.) Anonymkode: bf316...99c 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 #24 Del Skrevet 8. februar 2018 2 hours ago, AnonymBruker said: Jeg ville vektlagt at du er såre fornøyd med situasjonen, du er jo så heldig å ha verdens fineste gutt, og selvom du skjønner han er nysgjerrig, er dere to alt du ønsker deg av en familie og DU går i hvert fall ikke rundt og savner noe. Du skjønner at han av og til skulle ønske seg en far, men ikke poenger så mye at det burde vært akkurat denne konkrete faren. Anonymkode: ae9e1...84c Det var et fint svar. Moren vår ble forlatt av faren vår mens vi enda gikk i bleier. Han kuttet oss bare ut over natta så vi vokste opp helt uten far. Hun var ganske åpen om situasjonen men uten å prate dritt om han. For vår skyld, ikke for hans. Hun sa at hun og faren vår var veldig forskjellige og at han fant ut at han ikke passet til å ha familie likevel og dro for å leve et annet liv, mens hun ble igjen for å leve det beste livet hun kunne tenke seg, nemlig sammen med oss. Hun la det fram på en så "spiselig" måte at vi godtok det og slapp å føle oss verdiløse. Jeg har et tonn av respekt for dama, men den slasken av en far betyr ingenting for meg. Jeg bryr meg ikke om han lever eller er død. Anonymkode: bb3bd...8d6 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 #25 Del Skrevet 8. februar 2018 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er aleneforsørger for en gutt på 4 år, som ikke har kontakt med sin far, grunnet at far selv har motsatt seg dette. Forstå det den som vil. Nå har gutten begynt å spørre etter far, jeg merker at dette er sårt for han. Jeg forsøker å være diplomatisk, selv om jeg er rasende på denne mannen som fornekter sitt eget barn ( han er tilstedeværende far for 2 andre barn som han har fått i ettertid). Jeg svarer vennlig på alle spørsmål om far, forteller hva han heter, hvor han bor, etc. Og vi har bilde av han som vi kan se på. Jeg finner det veldig vanskelig å forklare hvorfor far ikke er her, svare på guttens spørsmål om "hvorfor far ikke vil ha han",etc. Jeg vil at barnet skal komme styrket ut av dette, han skal ikke føle seg mindreverdig eller "uelsket" av far. Har noen gode tips til hva jeg kan si??? Anonymkode: 8697f...77d Hva gjorde Mette-🍰Marit? Google media fra den tiden 👏🏻🍾 Anonymkode: 25952...779 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 #26 Del Skrevet 8. februar 2018 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva gjorde Mette-🍰Marit? Google media fra den tiden 👏🏻🍾 Anonymkode: 25952...779 Ha ha seriously? :D Anonymkode: 8697f...77d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
happiest Skrevet 8. februar 2018 #27 Del Skrevet 8. februar 2018 Hva sier far selv? Driter han fullstendig k barnet? Har han noen ide om hva du kan si? Kommer jo litt an på om han aldri vil ha kontakt eller ikke. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Hårstrikk79 Skrevet 8. februar 2018 #28 Del Skrevet 8. februar 2018 Hva med fars familie? Gutten din har jo kanskje besteforeldre, tante, onkel, søskenbarn osv. Ingen i familien hans som vil ha kontakt? Beklager hvis du har svart på dette tidligere:) 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 #29 Del Skrevet 8. februar 2018 "Pappa er ikke glad i mamma eller deg". Da forstår barnet at det ikke er noe han har gjort, men fordi pappa ikke er glad i mamma at han ikke vil ha noe med barnet å gjøre. Anonymkode: 0190e...e07 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 #30 Del Skrevet 8. februar 2018 Uff er så utrolig mange slemme menn der ute Er grunnen til at jeg ikke tør å få barn, jeg KAN jo bli forlatt. Historier som dette beviser bare at menn flest ikke ønsker å ha familie,og tenker kun på egne behov. Tenk på alle barn som er psykisk ødelagt pga fedre som har forlatt dem. Inkludert meg selv. Skulle ønske jeg aldri ble født, hadde spart meg for mye angst og problemer. Anonymkode: bd3f0...802 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 #31 Del Skrevet 8. februar 2018 Du burde ikke si noe om hva han heter eller hvor han bor, dette gir jo barnet en slags tilknytning for forhold til han. Min mor sa bare til meg at "han bor ikke her" "han jobber " "han er så langt borte så han kommer ikke hit" , og kort tid etter var ikke pappa noe tema lenger. Jeg hadde ikke noe forhold til han og ingen andre i familien hadde det heller. Hvis hun hadde fortalt meg mer om han ville jeg nok dagdrømt mer om en far. Anonymkode: a301a...cd1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 #32 Del Skrevet 8. februar 2018 Jeg kan skjønne at det fins foreldre som svikter, men blir så sjokkert når hele familien gjør det. Hadde min bror fått barn som han ikke ville vite av, så hadde jeg likevel ønsket og være tante. Og mamma og pappa hadde nok heller aldri holdt seg unna barnebarnet sitt. Anonymkode: ec9e6...187 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 #33 Del Skrevet 8. februar 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Jeg kan skjønne at det fins foreldre som svikter, men blir så sjokkert når hele familien gjør det. Hadde min bror fått barn som han ikke ville vite av, så hadde jeg likevel ønsket og være tante. Og mamma og pappa hadde nok heller aldri holdt seg unna barnebarnet sitt. Anonymkode: ec9e6...187 Altfor mange menn som er sånn dessverre, som gjør at veldig mange barn får psykiske problemer. Jeg vet om flere som har blitt forlatt av faren sin, selv om foreldrene var gift. Glad jeg holder meg unna menn siden det er så mange som er slemme Anonymkode: bd3f0...802 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Raven Emerald Skrevet 9. februar 2018 #34 Del Skrevet 9. februar 2018 Ryddet for brukerdebatt, personangrep, spekulasjoner og avsporinger. Raven Emerald, mod. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2018 #35 Del Skrevet 11. februar 2018 Ikke dikt opp en historie. Si at «pappa er veldig glad i deg, det er ikke din skyld at dere ikke møtes oftere. Vi voksne gjør det som er best for deg, og det betyr at pappa ikke kan være med deg oftere. Jeg skjønner at du er lei deg og savner pappa, det er lov». Si «vi» selv om du er uenig. Hvis barnet skjønner at du er uenig i omfanget av samvær vil han kunne føle seg avvist av far. Nå gutten blir større kan han få litt andre forklaringer Anonymkode: cf040...1b9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2018 #36 Del Skrevet 11. februar 2018 På 8.2.2018 den 20.57, AnonymBruker skrev: "Pappa er ikke glad i mamma eller deg". Da forstår barnet at det ikke er noe han har gjort, men fordi pappa ikke er glad i mamma at han ikke vil ha noe med barnet å gjøre. Anonymkode: 0190e...e07 Håper for all del at du ikke følger dette rådet. Anonymkode: cf040...1b9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå