Bestemme seg for flere barn

[AnonymBruker]

Hei, jeg lurer på hva det var som fikk dere til å få flere barn? Jeg liker ikke babytiden så godt, og synes det er så godt når man har kommet dit at barnet er blitt større, søvnen er bra, rutinene og hverdagen går knirkefritt, jeg har fått tilbake litt fritid osv. Når jeg tenker tilbake på tiden der jeg hadde en nyfødt virker det så fjernt, og jeg vet ikke om jeg hadde klart det nå på en måte. Føler jeg var en annen person da. Nå merker jeg jo at kroppen og energinivået ikke er i nærheten av hva det var før jeg fikk barn, så lurer jo endel på hvordan det skal gå med enda flere barn.. Barnet mitt har blitt to år nå, og det frister så lite å begynne på nytt, men jeg vil jo at barnet mitt skal få søsken. Men det er så vanskelig å skulle begynne å planlegge et barn til for jeg liker ting som de er nå.. Er det noen som har noen tanker som kan hjelpe meg se litt annerledes på dette? 

Anonymkode: 2c579...32f

[AnonymBruker]

Jeg tror det hele koker ned til hvordan du ønsker å ha det i fremtiden. Ønsker du en stor familie? Søsken til ditt barn? Eller er dere allerede en stor nok familie, med god kontakt og masse søskenbarn? 

Vi har lite familie, og møter dem svært sjeldent. Så det var årsaken til at vi både valgte å få barn, og få nummer to. Da har de hverandre den dagen vi blir gamle eller noe skulle skje. 

Jeg liker ikke babytiden eller slikt jeg heller. Så biter tennene sammen og håper det blir bra til slutt.

Anonymkode: c93ad...a61

[AnonymBruker]

Tenker nok veldig likt som deg, men er gravid med nummer to nå. Min er tre år. Jeg tenker som så at jeg stålsetter meg for litt slit i starten, men at på sikt så blir det veldig fint med litt større familie og søsken til sønnen vår  Jeg føler at med en til, så er vi liksom i mål. Skal ikke ha flere barn enn 2. Vi hoppet rett og slett litt i det, for vi vet jo at vi egentlig vil dette selv om det blir en slitsom periode. Nå som jeg er gravid og tenker på sønnen min som storebror blir jeg også veldig rørt, tror det blir mange fine stunder som veier opp for ny runde med lite søvn og alt det der  

Anonymkode: 6c79d...955

[AnonymBruker]

Det var magefølelsen min som fikk meg til å ønske et barn til. Jeg synes det første halvåret med baby ikke var så stas og jeg kom på veldig mange fornuftige argumenter for å stoppe etter ett barn (mer frihet til oss voksne, lettere økonomisk, lettere å få barnevakt osv). Men magefølelsen min fortalte meg at jeg virkelig ønsket å oppleve å få bli mor til ett barn til. Nå er jeg gravid og gleder meg til babyen kommer! Og til at 2-åringen skal få søsken!

Jeg ser for meg at babytiden kan bli tøff nå også, men nå vet jeg at det blir bedre etter noen måneder og etter fylte ett år så blir alt så mye morsommere og lettere. Og da er jeg så heldig å få være mamma til to fine barn resten av livet ! 

Anonymkode: c4e82...91f

[AnonymBruker]

Min er også snart 2 og jeg prøver bli gravid igjen nå. Tenker det samme som deg. Første året var helt sprøtt. Skjønner ikke at jeg greide det. Hvis vi får 1 barn til skal jeg gjøre noen grep for å unngå at det blir sånn som sist. Jeg kommer blant annet ikke til å fullamme for enhver pris. Sist gikk det prestisje i det for min del og det ble nesten som en konkurranse i å gjøre alt riktig. Sett i ettertid skjønner jeg ikke hvorfor jeg var så utrolig motstander mot delamming, det hadde gjort første året utrolig mye enklere for meg. Jeg skal også tidligere tilbake på jobb. Jeg er ikke en av de som danser rundt på skyer i permisjonen.

Må si det er fantastisk å ha en 2-åring i hus da, så denne gangen vet jeg jo at alt går over og det blir bedre.

Anonymkode: d01a5...fae

[Arkana]

Vi valgte å få tre barn fordi det var det vi ønsket og så for oss som det perfekte antall. Jeg synes heller ikke babytiden er noe særlig, men de er jo babyer bare en relativt kort periode i forhold til hele resten av livet med dem. Vi ønsket, og var heldigvis så heldige å få, tette barn. Det handlet mest om at vi mente de ville få et nært forhold når de var tett i alder (foreløpig stemmer det), men som en bonus ble vi også ferdig med babytiden raskere. Jeg ser nå når yngste er 5 og hvor selvstendig hun er at det for oss ville vært hardere å få barn med 4-5 års mellomrom. Nå er vi blitt veldig godt vant til å sove hele natten, kunne sove lenge i helgene, barn som kan ta seg enkel mat og drikke selv, som går på do på egen hånd, som hjelper til hjemme osv. Skulle vi fått en baby nå ville det føles som å rykke tilbake til start, mens det å få en baby mens vi hadde en toåring (og en toåring og fireåring) føltes mer som å bare strekke ut den perioden litt til. Vi merker veldig godt at energinivået nå er oppadgående i forhold til det å ha små barn. Man er rett og slett ikke så fysisk sliten som når man har barn som må trenger hjelp til alt mulig, må fotfølges når vi er på besøk eller ute osv. Du er jo litt midt i akkurat denne slitsomme perioden så jeg skjønner at det er vanskelig å se for seg å få en til nå, men barnet du har nå vil jo bli eldre. Det er bare du selv som kan avgjøre om du vil ha flere barn, og det er helt greit å bare ønske ett barn, men det er synd å la en kortvarig og forbigående periode i barnets oppvekst være det eneste som stopper deg hvis du virkelig ønsker flere.