Det ønskes flere stjerner (med tiden)

[Andromeda]

Så kom den sigende, det bittelitt ønsket etter et barn til, som samboeren har hatt siden lille var bare noen måneder gammel. Skal man virkelig starte på nytt? Lille er tre år nå. Slutta med bleie. Slutta med soving på dagen, skikkelig selvstendig. Legger seg uten mokkel. Så skal man ødelegge alt på nytt. Vi får se. Tankeboksen er enda oppholdssted, men hvem vet hva tiden bringer. I mellomtiden er det godt å kunne skrive av seg litt.

[Azumarill]

...

Endret 10. april 2019 av Azumarill

[Andromeda]

Da var vi visst enige om at jeg skal slutte på prevensjon. Jeg er fortsatt ikke 100% sikker, men tanken på baby er ikke lenger frastøtende og jeg tar meg selv i kikke litt på babyklær. Så iløpet av høsten skal jeg altså leie ut magen igjen, forhåpentligvis. 

Yikes, så ekte det ble nå når jeg skrev det ned. 

[Andromeda]

Da er dato satt. Midten av november. Da tar jeg min siste pille for denne gang. 

Jeg er :

spent 

kvalm 

usikker 

sikker 

glad 

nervøs 

full av alle følelser i verden. 

[Andromeda]

På 31.1.2018 den 11.17, Azumarill skrev:

En potensiell ny liten stjerne i universet - her vil jeg følge med  

Nå har vi bestemt oss for å prøve ✌️

[lillemeg90]

Her vil jeg følge med 😊

[Andromeda]

På 2.9.2018 den 19.46, lillemeg90 skrev:

Her vil jeg følge med 😊

Trivelig! 💐

[Andromeda]

Kan det hende at man ikke blir like glad i nummer to? Jeg hadde en trøblete start sist, fødselsdepresjon og diverse greier. Tenk om jeg ikke får det denne gangen liksom? Det er jo veldig dårlig gjort ovenfor vår første.

Jeg sliter mye med dårlig samvittighet for det første (og delvis andre) året. Det var mye vondt inni meg, og jeg husker knapt gode dager. Men så smiler vi til hverandre og hjertet bobler over. Er det plass til en til der? Syns egentlig det er dårlig gjort å få en til. Nå er alt veldig fint, og vi trives ordentlig godt som en familie på tre. Jeg er redd for å ødelegge alt det vi har, med en baby. Livet blir jo aldri det samme, og jeg får vel dobbelt så mye dårlig samvittighet? 

Jeg er kvalm og får ikke til å sove. Dette er ordentlig vanskelig. 

[Andromeda]

Hodet kverner konstant. 

[lillemeg90]

Kanskje du ikke er helt klar til å prøve likevel...? ☺

[Andromeda]

På 8.9.2018 den 3.15, lillemeg90 skrev:

Kanskje du ikke er helt klar til å prøve likevel...? ☺

Kanskje? Men føler litt at det er nå eller aldri. Man angrer vel ikke på et barn. 

[lillemeg90]

8 timer siden, Andromeda skrev:

Kanskje? Men føler litt at det er nå eller aldri. Man angrer vel ikke på et barn. 

Nei, de sier så man angrer ikke på de barna man får, men de barns man ikke får.

Om du sier det er nå eller aldri er det vel kanskje bare å hoppe i det da? om dere begge faktisk vil ha et barn til da.

[Andromeda]

På 16.9.2018 den 8.53, lillemeg90 skrev:

Nei, de sier så man angrer ikke på de barna man får, men de barns man ikke får.

Om du sier det er nå eller aldri er det vel kanskje bare å hoppe i det da? om dere begge faktisk vil ha et barn til da.

Ja, nei, eg vetsje 

[Susan Sto Helit]

Vet du, det er rart det der med kjærlighet til barna.

Man elsker den første så uendelig høyt, og med hele sitt hjerte. Og så kommer nummer to, og det viser seg at kjærligheten i hjertet ikke måtte deles på to, men ble dobbelt så stor, og dermed var det like mye til begge.

Jeg vet det finnes mødre som har en favoritt. Jeg tenker jeg har favoritter til hver sine ting. Jeg elsker minsten sitt kosebehov. Han er den jeg går til når jeg trenger kos. Eldste er ingen koser. Det er ikke naturlig for han.  Men han er så lik meg. Jeg elsker å se han vokse opp og "se meg selv utenfra". Han er så fantastisk lett å forstå. Minsten tenker å oppfører seg så utrolig annerledes, og er vanskelig å forstå. (For meg.)

Lykke til med prøving. Jeg tror egentlig aldri det passer å få barn, før man faktisk står der med barnet, og alt annet er uviktig.

[Andromeda]

På 18.9.2018 den 12.22, Susan Sto Helit skrev:

Vet du, det er rart det der med kjærlighet til barna.

Man elsker den første så uendelig høyt, og med hele sitt hjerte. Og så kommer nummer to, og det viser seg at kjærligheten i hjertet ikke måtte deles på to, men ble dobbelt så stor, og dermed var det like mye til begge.

Jeg vet det finnes mødre som har en favoritt. Jeg tenker jeg har favoritter til hver sine ting. Jeg elsker minsten sitt kosebehov. Han er den jeg går til når jeg trenger kos. Eldste er ingen koser. Det er ikke naturlig for han.  Men han er så lik meg. Jeg elsker å se han vokse opp og "se meg selv utenfra". Han er så fantastisk lett å forstå. Minsten tenker å oppfører seg så utrolig annerledes, og er vanskelig å forstå. (For meg.)

Lykke til med prøving. Jeg tror egentlig aldri det passer å få barn, før man faktisk står der med barnet, og alt annet er uviktig.

Takk for en liten forsikring på dette med hjertet som dobler seg litt. Det må være gull å vokse opp med et søsken. Jeg er enebarn og samboeren har to søsken, så vi står litt forskjellig iht dette med søsken. 

 

[Andromeda]

Oppdatering på livet :

 

- Jeg hater jobben min 

- Jeg har møtt min veninnes nyfødte baby og det føltes helt fantastisk å holde han 

- Jeg har hentet ut den siste eska med pupiller (jeg ler, og lar den stå) i denne omgang. 

 

SJUKT 

Endret 25. september 2018 av Andromeda

[Azumarill]

...

Endret 10. april 2019 av Azumarill

[Andromeda]

På 25.9.2018 den 11.16, Azumarill skrev:

 

Damn you autocorrect?  

Ellers kjenner jeg meg  igjen i tankene dine - jeg er ambivalent til å få nr 2 fremdeles og nå er det bare drøye tre måneder igjen  Helt klar for barn blir man vel egentlig kanskje aldri, hverken med #1, #2 eller #10?

Ja, klar og klar liksom. Man må jo bare når man først står i det. Nå er det omtrent 40 dager til pilleslutt. Levva livet i mellomtida! 

[Andromeda]

Starter på siste rad av det siste brettet i morgen. Det koker i hodet. 

[Andromeda]

Tok siste pille på søndag, og tidligere i kveld hadde vi altså ubeskyttet sex. Akkurat idag føles det ok, men tankene svirrer. Er en grunn til at jeg enda er våken for å si det sånn. 

En del av meg håper at det skal gå fort (så jeg blir fortere ferdig med graviditet og barseltid), mens en annen del ønsker langt løp. Livet stopper jo opp, men det er vel samma om det er nå eller i juli.